Russlands klima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den røde plass og Leninmausoleet på vinterstid.

Klimaet i Russland har rykte på seg for være ekstremt kaldt. Likevel har store deler av landet en gjennomsnittlig dagtemperatur over 20 ºC om sommeren, og man kan til og med få enkelte hetebølger. Tordenbygene blir sjelden kraftige bortsett fra i fjellområdene og på de sørlige steppene. Man kan ha perioder med lett regn eller snø over store deler av landet, og selv om periodene kan vare ganske lenge kommer det sjelden store mengder. De eneste stedene som har en normal årsnedbør over 1000 mm er kysten av Stillehavet og enkelte stasjoner i fjellet.

Den europeiske delen av Russland ligger langt nok vest til at maritim luft fra Atlanterhavet til tider kan påvirke været. Øst for Uralfjellene, i den asiatiske delen av landet, oppstår det en enorm og kald luftmasse ut på høsten, som blir liggende til ut på våren. Det er de lavereliggende områdene som merker denne kulden mest, og i åssidene kan temperaturen være så mye som 20 ºC varmere. Likevel vil de fleste områdene av Sibir komme under -40 ºC hver vinter, og enkelte steder kan bli mye kaldere. Den store temperaturforskjellen mellom øst og vest gjør at moskovitter like gjerne kan dra vestover som sørover for å finne varmere forhold. Hele landet er kaldt nok til at det kan dekkes av et 30 cm snødekke, som blir liggende hele vinteren. Russland har derimot hatt varmere vintrer de siste tiårene, noe som blir sett på som et tegn på global oppvarming. Særlig i den europeiske delen av landet har man ikke hatt kuldebølger like ofte som tidligere, og de har heller ikke vært like intense.

Våren kommer fort på og i løpet av april og mai er det meste av snøen borte. Bortsett fra på den arktiske kysten og i de østlige områdene, kommer mesteparten av nedbøren om sommeren i form av regnbyger. Noe overraskende får Russland mesteparten av nedbøren i form av regn, og ikke som snø. Sommeren varer derimot ikke lenge, og allerede i september kan de første snøflakene falle i Sibir når kaldluften starter å bygge seg opp igjen.

Det europeiske Russland[rediger | rediger kilde]

Det er lett å forstå hvorfor de fleste byene i Russland ligger i vest. Klimaet her er mer som en kjøligere versjon av det sentraleuropeiske klimaet, og langt mildere enn den ekstreme kulden i øst. Kysten av Barentshavet blir varmet opp av Golfstrømmen, selv om området ligger nord for polarsirkelen. Vintrene her får en god del snøbyger, og er litt kaldere enn Moskva, mens somrene er fuktige med en del yr. Våren er den tiden på året det er størst mulighet for klarvær.

De skogkledde indre områdene av det europeiske Russland, inkludert St. Petersburg og Moskva, får regn eller snø om lag annenhver dag, og ikke fullt så ofte lenger sør. Regnbygene kommer av og til med torden om sommeren, særlig i områdene nær Ukraina. Disse regnbygene varer ofte ikke like lenge som snøværet om vinteren, men det kommer sjelden snø i store mengder. I perioder uten sommerregn kan man få tørke, og da kan ofte et røykteppe fra skogbranner dekke store områder. På de sørlige steppene kan av og til en tørr og varm vind, kalt sukhovei, ødelegge avlinger.

Temperaturene i den europeiske delen av Russland blir sjelden så lave som i Sibir, men det er også sjelden å se temperaturer over 5-6 ºC mellom desember og mars. Våren og høsten er som regel kort, og kommer ofte omtrent til samme tid hvert år. Frosten kommer i oktober, og i november begynner det å snø. Smeltingen om våren starter i april.

Klimaet er litt varmere og mer variert nær Kaukasusfjellene, som ligger helt sør i Russland.

Sibir[rediger | rediger kilde]

Bajkalsjøen i Sibir.

Siden Nordishavet er islagt store deler av året har ikke Sibir store åpne vannflater som kan holde temperaturen i sjakk. Dette gjør at sommeren er forholdsvis varm, mens vinteren kan få svært lave temperaturer. Byen Jakutsk har hatt temperaturer under -60 ºC om vinteren, og nærmere 40 ºC om sommeren, en forskjell på nesten 100 ºC. Verkhojansk er derimot kjent for å være den kaldeste byen i verden og her har man hatt temperaturer ned mot -68 ºC, det kaldeste som er målt på den nordlige halvkulen. Den gjennomsnittlege minimumstemperaturen i januar er -53 ºC.

Selv ved kysten av Nordishavet, som har skyer og kjølig pålandsvind store deler av sommeren, kan sørlig vind gi høye temperaturer. Likevel kan man få frost i Sibir i juli. De fleste dagene er milde, og ikke så ofte varme, og det er flest regnbyger tidlig på sommeren.

Om vinteren er temperaturene ofte brutale, og den kalde luftmassen strekker seg vanligvis fra Bajkalsjøen til Verkhojansk. Luften er derimot klar og svært rolig. Man kan høre lyden av sin egen pust som fryser til is, eller iståke som setter seg på bakken. Dette blir kalt «stjernenes hvisking» av de lokale innbyggerne. Den iskalde og tunge luften blir liggende i ro over Sibir hele vinteren, og er årsaken til Sibirhøytrykket.

Den fjerne østen[rediger | rediger kilde]

Vulkanen Avatsjinskaja i Kamtsjtka.

Sibir har et ekstremt klima med svært kalde vintrer, men klimaet kan være nesten like barskt i de østligste delene av Russland. Her kan man ha kraftig vind året rundt, enkelte ganger over orkan styrke, både på vinteren og sommeren. På vinteren fører dette til en kraftig vindavkjølingseffekt. Om vinteren gir kulden fra Sibir svært lave temperaturer, mens kaldluft fra Nordishavet og det nordvestlige Stillehavet føre til tåke og kjølig vær om sommeren. Ingen andre steder i verden går isfjellene så langt mot ekvator som i Okhotskhavet. Våren er kanskje den fineste tiden på året og har kaldt, men ofte klart vær.

Forholdene på Kamtsjatka varierer mye fra øst mot vest. De indre områdene får mest sol og er det tørreste området, mens snøstormer kan ramme kystområdene. Petropavlovsk, som ligger helt sør på halvøya, er den byen i Russland som får mest snø. De sørøstlige områdene av Russland får derimot et mer monsunpåvirket klima, som i den nordøstlige delen av Kina. Vladivostok er kaldere enn Moskva, men mye våtere om sommeren.