Finland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Suomen Tasavalta Republiken Finland Republikken Finland
Flagg	Riksvåpen
Offisielle språk:	Finsk og svensk
Hovedstad:	Helsingfors (Helsinki)
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Tarja Halonen Matti Vanhanen
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 63 337 030 km² 9,4 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 106 5 255 580 15,59/km²
HDI:	0,952 (rangert som nr. 11)
Uavhengighet fra:	Russland 4. januar 1918
Valuta:	Euro (EUR)
Tidssone:	UTC +2
Nasjonaldag:	6. desember
Nasjonalsang:	«Vårt land» (Maamme)
Toppnivådomene:	.fi
Kart over Finland:

Republikken Finland ligger i Norden og grenser til Norge, Sverige og Russland. Finland er medlem av Den europeiske union (EU).

Innhold 1 Historie 2 Demografi 2.1 Finnene 2.2 Finlandssvenskene 2.3 Religion 2.4 Folkeforflytninger i det 20. århundre 3 Geografi 3.1 Len 4 Klima 5 Økonomi 6 Se også

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Finlands historie

Landskapet Egentliga Finland skal ha blitt innlemmet Sverige i 1154 av den svenske kong Erik, noe som markerte begynnelsen på den 700 år lange svenske tiden. På 1200-tallet blev også Tavastland og mesteparten av Karelen deler av det svenske riket. Svensk ble det dominerende språket i administrasjon og fra 1700-tallet også i utdannelse (det tidligere utdannelsespråket var latin) , mens finsk ble brukt av kirken, av en del av borgerskapet og av omtrent 85% av bondebefolkningen. Språket ble tatt vare på først og fremst i religiøs litteratur.

I 1808 ble de delene av kongeriket Sverige som lå øst for Bottenviken erobret av Alexander I av Russland, og ble deretter det autonome storhertugdømmet Finland, innenfor det russiske riket frem til revolusjonen i 1917. Under den nasjonalromantiske bølgen i begynnelsen av 1800-tallet oppsto den finsknasjonale bevegelsen, delvis for å unnvike at russisk ble innført som landets offisielle språk isteden for svensk. Bevegelsen ble støttet av den russiske sentralmakten av pragmatiske grunner. Russland var jo interessert å svekke de kulturelle og følelsesmessige forbindelsene med Sverige og så i det finske språket en motvekt mot svensk. Den finsknasjonale bevegelsen begynte i universitetsmiljøet og en betydelig del av det akademisk utdannede sjiktet, særlig de fleste humanistene og teologene, sluttet seg til den. Det finsknasjonale partiet ble grunnlagt som en allianse mellom finsksinnede medlemmer av det akademiske sjiktet og finskspråklige storbønder og fikk tidlig flertall i både preste- og bondestanden på landdagen. Den finske nasjonalepos Kalevala ble nedskrevet i 1835 og en finskspråklig skjønnlitteratur begynte fort vokse frem. På 1850-tallet begynte man å grunnlegge finskspråklige middelskoler og gymnasier, noe som ledet til at de fleste studentene kom fra og med 1880-tallet fra finskspråklige skoler. Det finske språket fikk endegyldig samme juridiske status som svensk under en overgangsperiode som varte fra 1863 til 1892.

Den 6. desember 1917, kort etter Bolsjevik-revolusjonen i Russland, erklærte Finland seg uavhengig. Uavhengigheten ble anerkjent av Bolsjevik-Russland etter mindre enn en måned, men de følgende borgerkrigene i Russland, Finland og de nasjonalistiske aktivistekspedisjonene til Hvite-Karelen og Aunus kompliserte forholdet. Det ble enighet om den finsk-russiske grensen først i 1920 ved traktaten i Tartu.

Frem til 1800-tallet lignet det svenske språkets stilling i Finland danskens stilling i Norge, bare med den forskjellen at kirken brukte konsekvent finsk i sogner der flertallet bestod av finskspråklige. I løpet av 1800-tallet utviklet det seg et stolt universitetsutdannet meritokrati som følte seg som de ekte representantene for det finske folket siden de snakket finsk og siden en stor del av deres aner hadde vært finskspråklige.

I 1918 utbrøt en kort, men meget bitter borgerkrig som farvet landets politikk i mange år. Borgerkrigen ble utkjempet mellom den borgerlige siden som bestod av den utdannede overklassen, middelklassen og bøndene, de hvite, som ble støttet av Tyskland, på den ene siden, og den sosialistiske siden som for det meste bestod av radikale jordløse landarbeidere, husmenn og industriarbeidere, de røde, på den andre. Språkspørsmålet ble nå mindre viktig, fordi finsk- og svenskspråklige fans på begge sidene. Både den hvite og den røde regjeringen bestod for det meste av finskspråklige med svenskspråklig mindretallsrepresentasjon på begge sidene.

Under annen verdenskrig kjempet Finland mot Sovjetunionen to ganger: I Vinterkrigen fra 1939 til 1940 og igjen i fortsettelseskrigen 1941–1944. Under vinterkrigen ble Finland invadert av Sovjet og forsvarte seg heroisk imot en mektig fiende og med verdenssamfundets mentale støtte i ryggen, blant annet deltok noen hundre norske og svenske frivillige i den finske hæren. På tross av den innbitte motstanden måtte Finland avgi landområder til Sovjet. Fortsettelseskrigen var Finlands deltakelse i den tyskledede Operasjon Barbarossa. Dette var et finsk forsøk på å gjenerobre landområdene som hadde gått tapt under vinterkrigen. I 1944 angrep Stalin Finland med 600 000 mann, og bare tysk militær støtte forhindret at landet ble okkupert av Stalin. Da den tyske Østfronten klappet sammen samme år, sluttet Finland fred med Sovjetunionen.

Etter krigen ble Finland et nøytralt land beliggende i den såkalte gråsonen mellom vest- og østmaktene, og ble tvunget til å avstå områder til Sovjetunionen og betale krigsskadeserstatninger. Etter Sovjetunionens sammenbrudd følte Finland seg fri til å føre en mer utadvendt og offensiv utenrikspolitikk. Landet ble medlem av EU i 1995.

[rediger] Demografi

Finland har to offisielle språk: Finsk, som 91,50 % av innbyggerne har som morsmål; og svensk, 5,5 %. I tillegg har rundt 1700 (0,03 %) samisk som morsmål. Rundt 3 % av befolkningen har andre språk som morsmål. Den største gruppen er dem med russisk som morsmål. Disse utgjør rundt 0,8 % av befolkningen. I landskapet Åland (16 kommuner, 27.000 innbyggere) er svensk det eneste offisielle språket.

[rediger] Finnene

Det finske språket tilhører den finsk-ugriske språkfamiliens østersjøfinske gren, og er dermed i nær slekt med estisk og en del minoritetsspråk i russisk Karelen. En fjernere slektning er samisk, som ikke tilhører de østersjøfinske språkene. Også en rekke språk i Russland tilhører denne språkfamilien. De ugriske språkene, først og fremst ungarsk, er meget fjerne slektninger. Finsk språk er også utbredt i Sverige, hvor det både finnes en innfødt finskspråklig minoritet i Tornedalen i nord, og innvandrere som har kommet i det 20. århundre. Også i Norge finnes det finskspråklige lokalsamfunn. Det finske språket spilte lenge en underordnet rolle innen utdanning og kultur, og litteratur på finsk språk var stort sett religiøse skrifter og bibeloversettelser. Fra 1860-årene av sprang det imidlertid fram en språklig bevissthet som skulle komme til å gjøre finsk til det dominerende kulturspråket.

[rediger] Finlandssvenskene

Svensk språk er offisielt likestilt med finsk som landets andre nasjonalspråk, ikke bare som et minoritetsspråk som samisk. Det undervises i svensk som annetspråk i finskspråklige skoler, liksom i finsk som annetspråk i svenskspråklige skoler. Det finnes også eget svenskspråklig fjernsyn. Det at det svenske språket har denne posisjonen skyldes et historisk kompromiss. Partiene på venstresiden har tradisjonelt vært tospråklige og støttet tospråklighetspolitikken, mens idéen av en enspråklig finsk stat fikk støtte fra en del av den finske borgerlige leir frem til 2. verdenskrig.

Finlandssvenskene bor stort sett i tre adskilte deler:

• Kysten av Österbotten (fi. Pohjanmaa) fra Kristinestad (fi. Kristiinankaupunki) forbi Vasa, Jakobstad (fi. Pietarsaari) til Karleby (Kokkola).

• Landskapet Åland er et enhetlig svenskspråklig område. Ålendingene regner seg normalt ikke som finlandssvensker. I Åland og Österbotten finnes det kommuner hvor opptil 98% av befolkninga har svensk som morsmål; mer enn i noen kommune i Sverige.

• Kysten fra skjærgården sør for Åbo (Turku) forbi Ekenäs (Tammisaari), Helsingfors og Borgå (Porvoo) til Pyttis (Pyhtää) i Sør-Karelen er svenskspråklig siden 1200-tallet, selv om mange finskspråklige har flyttet inn i området, først og fremst i hovedstadsområdet. De svenskspråklige er i flertall i tre kommuner i vestre Nyland: Ekenäs, Karis og Ingå.

I tillegg er det mindre svenskspråklige grupper i storbyene Åbo (Turku) og Tammerfors (Tampere), som begge ligger i finskdominerte områder. Andelen svenskspråklige lå i den svenske tida på ca. 20%, men har gått jevnt ned i løpet av det 19. og 20. århundre.

[rediger] Religion

De fleste finner (82 %) er medlemmer av den lutherske kirken i Finland. 1 % er ortodokse kristne. De øvrige inkluderer andre protestantiske kirkesamfunn, katolikker, muslimer og jøder foruten 15 % som ikke har tilhørighet til noe trossamfunn.

[rediger] Folkeforflytninger i det 20. århundre

Etter Vinterkrigen hvor Sovjetunionen annekterte viktige deler av Finland, måtte 12 % av Finlands befolkning finne seg et nytt hjem. Krigsskadeerstatninger landet ble pålagt, arbeidsløshet og usikkerhet om hvorvidt Finland ville klare å forbli fritt stilt overfor den sovjetiske trusselen førte til omfattende emigrasjon, som først avtok på 1970-tallet. Inntil da hadde en halv million finner emigrert, først og fremst til Sverige. Halvparten av disse har senere vendt tilbake til Finland.

[rediger] Geografi

Finland grenser i vest til Bottenvika/Ålands hav og i sør til Finskebukta. Landet grenser i nord til Sverige, Russland og Norge. I sør over finskebukta ligger grenselandet Estland. Finland har en 1 250  kilometer lang kyst mot Østersjøen som strekker seg fra Finskebukta i sør til Botnvika i nord.

Finland blir kalt «de tusen sjøers land», noe som stemmer godt, siden det er mer enn 60 000 sjøer i landet. Det meste av Finland ligger under 200 m.o.h. og det høyeste fjellet er Halti på 1 328 m.o.h.

[rediger] Len

Finland er delt inn i 6 län (lääni, läänit eller län).

• Lapplands län (Lapin lääni)
• Uleåborgs län (Oulun lääni)
• Östra Finlands län (Itä-Suomen lääni)
• Västra Finlands län (Länsi-Suomen lääni)
• Södra Finlands län (Etelä-Suomen lääni)
• Ålands län (Ahvenanmaa)

Åland har selvstyre, utenom i militære og utenrikspolitiske saker. Åland er en demilitarisert sone.

Finland er videre delt inn i 20 landskap og 417 kommuner.

[rediger] Klima

Med alle sine innsjøer har Finland nesten et maritimt klima, men de store luftmassene fra nabolandet Russland i øst er aldri langt borte. Både de høye breddegradene og Atlanterhavet gjør at det aldri blir særlig varmt om sommeren, og temperaturen går sjelden over 26°C. Temperaturforskjellene mellom nord og sør er foroldsvis små, og varmerekorden i Lappland er like høy som i Helsingfors. Det går gjerne to-tre dager mellom hver regnbyge i snitt, og i sommermånadene er ikke tordenvær uvanlig, men det er også mye sol. Om høsten tar nedbøren seg litt opp, men høsten varer ikke spesielt lenge, og regnet går raskt over til snø, spesielt i nord. Fra januar av klarer den kalde Sibirluften å holde Atlanterhavsluften borte, og Bottenvika og sjøene i Finland fryser til. Selv de sørvestlige kystområdene av Finland, som midtvinters ligger nærmest åpent hav, har omtrent de samme temperaturforholdene som Moskva om vinteren. Det snør ofte gjennom vintermånedene, men snøen er som regel lett, mens temperaturene sjelden kommer over frysepunktet. Kaldest er det i nord, og det snør lettare her. Snødekket er likevel dypere på grunn av mindre tining og lengre snøsesong. Lappland er det kaldeste området, selv om de fleste steder i Finland har vært under -30°C. Våren er den tørreste tiden på året, med en god del sol. Snøen smelter fra nord til sør i løpet av april og mai, og temperaturen begynner å bli såpass høy at man ikke trenger tykke klær for å nyte sola utendørs. Finland har større sjanse for tåke enn nabolandene, særlig langs kysten, og i enkelte byer er det tåke opp til åtte dager i måneden. Om våren er det derimot færre tåkedager. Helsinki har en årlig nedbørsnormal på 688 mm.

[rediger] Økonomi

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (verdensbanken)	209,4 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	2,1%		2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat)	4,3 %		2007, Eurostat (europa.eu)
Industriproduksjon	5,9 %		Q2 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2005	0,2%		2005, UNDP Database
Konsumpriser 2006	1,3 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2006	3,38 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet	9,0 %		2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005	11,37 mrd $		2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006	10,25 mrd $		2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Betalingsbalanse 2005	9,52 mrd $		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006	12,35 mrd $		2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Utviklingshjelp	-0,66 mrd US$		2005, UNDP Database
Budsjettbalanse
BNP per innb	36.798 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Se også

• Presidentvalget i Finland 2006
• Hæren (Finland)