Honduras

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 15°N 87°V

República de Honduras
Republikken Honduras

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over República de Honduras

Innbyggernavn Honduraner, honduransk‌
Hovedstad Tegucigalpa
Tidssone UTC-6
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 102
112 090[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 93
7 989 415[b]
Bef.tetthet 71,28 innb./km²
HDI 0,625 (rangert som nr. 106)
Styreform republikk
President Porfirio Lobo
Offisielt språk Spansk
Uavhengighet fra Spania
15. september 1821
Valuta Honduransk lempira (HNL)
Nasjonalsang «Tu bandera es un lampo de cielo»
ISO 3166-kode HN
Toppnivådomene .hn
Kart over Republikken Honduras
Kart over Republikken Honduras

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Republikken Honduras er et land i Mellom-Amerika som grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua. Honduras har 8 flyplasser med regulær trafikk, 988 kilometer med jernbanenett, og 14 203 kilometer med veinett, hvorav 18 % er asfaltert. 73,1 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive. Honduras er for det meste fjellrikt og vanskelig tilgjengelig. Størstedelen av befolkningen består av spansktalende mestiser.

Landet har inntil nylig fremstått som det fattigste landet i Latin-Amerika, og har vært opphavet til betegnelsen «bananrepublikk», ettersom nordamerikanske bananselskaper har dominert både økonomien og politikken siden slutten av 1800-tallet. I lange perioder har Honduras vært styrt av militærjuntaer. Landets demokratisk valgte president Manuel Zelaya ble den 29. juni 2009 styrtet i et kupp og en de-factoregjering ledet av Roberto Micheletti ble satt inn. Ved utgangen av 2009 var Honduras i dyp politisk og sosial krise. Store deler av sivilsamfunnet anerkjente ikke utfallet av et valg de så på som fullbyrdelsen av det militære statskuppet. Det internasjonale samfunnet var også splittet i sitt syn på valgets legitimitet. Porfirio Lobo Sosa ble i november 2009 valgt til president og innsatt 27. januar 2010.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Honduras grenser til Det karibiske hav i nord og til Stillehavet i sør gjennom Fonseca-Golfen. Klimaet varierer fra tropisk i lavlandene og temperert i fjellene. De sentrale og sørlige regionene i landet er relativt varmere og mindre fuktige enn de nordlige regionene.

Honduras' landområder består for det meste av fjell, men det er smale sletter langs kysten, en lavtliggende ubebygget jungel (La Mosquitia) i nordøst og den tett befolkede Sula-dalen i nordvest. I La Mosquitia ligger Río Plátano-biosfæren, en del av UNESCOs verdensarv. Der ligger også Coco-elven, som deler landet fra Nicaragua. Islas de la Bahía og Svaneøyene ligger på nordkysten. Misteriosa-banken og Rosario-banken, 130 til 150 km nord for svaneøyene, faller innenfor Honduras' økonomiske sone.

Blant naturressursene finnes tømmer, gull, sølv, kobber, bly, sink, jernmalm, antimon, kull, fisk, reker og vannkraft.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den vestlige delen av Honduras utgjorde en del av Mayariket som hadde gått til grunne før Columbus ankom kysten i 1502. En av de best bevarte maya-byene befinner seg her. Spanjolene fant lite av interesse og indianerne utøvde stor motstand inntil Lenca-høvdingen Lempira ble drept og hans 30 000 krigere overgav seg i 1537. Mellom-Amerikas første universitet ble grunnlagt i Honduras i 1632. Gruvedrift ble satt i verk fra slutten av 1500-tallet i området rundt den nåværende hovedstaden. Den lange kysten mot Karibia var delvis under britisk kontroll gjennom det meste av 1600-og 1700-tallet. Befolkningen langs kysten er for en stor del etterkommere av afrikanske slaver. 15. september 1821 ble Honduras sammen med de øvrige provinsene i Mellom-Amerika uavhengig fra Spania. Mellom 1821 og 1876 regjerte hele 85 presidenter. En av grunnene til at en sterk statsmakt ikke oppstod i Honduras, var at godseierklassen var svak. De klarte heller ikke å utvikle en sterk kaffe-økonomi i likhet med Guatemala og El Salvador. Korrupsjon var også så utbredt at landet på et tidlig tidspunkt slet med stor utenlandsgjeld.

Honduras ble i 1998 rammet av orkanen Mitch. Det førte til store tap av menneskeliv og betydelige ødeleggelser av infrastruktur og produksjonsutstyr.

Økonomi og handel[rediger | rediger kilde]

Honduras sliter med et stort underskudd i sin utenrikshandel. Viktige eksportvarer er kaffe, bananer og skalldyr. Ellers utføres tømmer, kjøtt, sukker, bly og sink. Importen omfatter ferdigvarer, kjemikalier, drivstoff, maskiner, transportutsyr, og matvarer. Viktige handelspartnere er USA, Tyskland, Guatemala og Japan. USA er Honduras' klart viktigste handelspartner, med 54% av landets eksport, og 42% av importen.

Med en Human Development Index på 0,732 er Honduras det nest fattigste landet i Mellom-Amerika. I 2009 levde to tredjedeler av befolkningen i fattigdom. Vanskeligst har den rurale befolkningen det. Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) lever 85 prosent av befolkningen på landsbygda i fattigdom.

Landet hadde en utenlandsgjeld på 2,9 milliarder US dollar ved utgangen av 2009. Mer enn halvparten av honduransk eksport går til USA, og pengeoverføringer fra honduranere bosatt i USA utgjør omkring 20 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Den internasjonale økonomiske krisen og fallet i råvareprisene, førte honduransk økonomi inn i en depresjon. I 2008 sank vekstraten med 2 prosent i sammenligning med året før. Institusjonen Foro Social de Deuda Externa y Desarrollo de Honduras – Sosialt forum for Honduras’ utenlandsgjeld og utvikling – anslår at økonomien vil svekkes med 3 prosent i 2009, ikke minst på grunn av de økonomiske konsekvensene av kuppet. 180 000 mennesker ble som følge av krisen og kuppet arbeidsløse samme år. Bondebevegelsen Via Campesina meldte om frykt for en utbredt hungersnød i 2010.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 9,2 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,58 % 2005, UNDP
Konsumpriser 9,5 % 2005, UNDP
Arbeidsløshet 6,0 % 2004, UN Statistics
Handelsbalanse -1,61 mrd US$ 2005, UNDP
Betalingsbalanse -0,09 mrd US$ 2005, UNDP
Utviklingshjelp 0,68 mrd US$ 2005, UNDP
Emigrantoverføringer 2,25 mrd US$ 25,0% 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 1.162 US$ 2005, UNDP

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Honduras har et trygdesystem som omfatter alderstrygd, syketrygd og yrkesskadetrygd, men mange faller utenfor systemet. Lege- og sykehusdekningen er svært lav (en lege per 1358 innbyggere i 1993) men det ligger på lik linje med nabolandene. Det gjør også forventet levealder. Infeksjons- og parasittsykdommer er utbredt, og kommer høyt på listen over vanlige dødsårsaker. Den høye arbeidsledigheten og de økonomiske innstrammingene, med medfølgende sosial uro, setter sitt preg på levevilkårene for svært mange mennesker.

Skole og utdanning[rediger | rediger kilde]

Det er 6 års obligatorisk og gratis grunnskole fra barna fyller 7 år. Mange faller fra allerede i de første skoleårene. Ungdomsskolen er 3-årig og delt i to linjer, en allmennfaglig, og en praktisk og yrkesfaglig linje. Den videregående skolen er 2- til 3-årig. Den kan enten være en forberedelse til høyere utdanning eller ren yrkesutdanning. Landet har seks universiteter. Ifølge beregninger fra UNESCO var 27% av befolkningen i 1995 analfabeter, omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


statstubbDenne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes en mer utfyllende artikkel om emnet på nynorsk.
AmerikastubbDenne Amerikarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.