Amerika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amerika ligger på den vestlige halvkule og består av landmassene til 35 uavhengige stater samt 20 avhengige territorier.

Amerika er landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest bestående 35 uavhengige stater samt 20 avhengige territorier. Amerikas flateinnhold er rundt 42 549 000 km² og folketallet er litt over 966 millioner innbyggere (estimert for juli 2014 av CIA, se tabeller under) medregnet Hawaii og Påskeøya. Amerika er dermed den nest største verdensdelen i areal etter Asia, og den tredje største i folketall etter Asia og Afrika.

Historie[rediger | rediger kilde]

En regner med at menneskene kom fra nord over Beringstredet til den nordlige delen av det nordamerikanske kontinentet og spredte seg deretter sørover. Islendingen Leiv Eriksson er den første kjente europeeren som reiste til Nord-Amerika (L'Anse aux Meadows i provinsen Newfoundland and Labrador i Canada). Det skjedde rundt år 998. I 1492 «oppdaget» Christofer Columbus Bahamasøyene og De karibiske øyene, og den spanske koloniseringa begynte. Kolonimaktene og innvandrerne omtalte gjerne Amerika som Den nye verden. De opprinnelige urfolkene (Aboriginal Peoples) ble kalt på spansk Indios fordi Columbus trodde at De karibiske øyer var en del av India som han opprinnelig skulle finne sjøveien til. De karibiske øyer, også omtalt som Karibien blir også kalt De vestindiske øyer.

Amerika er trolig oppkalt etter den italienske oppdagelsesreisende Amerigo Vespucci (14511512), men det var først på 1600-tallet at «Amerika» ble allment brukt ved omtale av landmassene.

Selvstendige land[rediger | rediger kilde]

Politisk inndeling av Amerika

Listen inkluderer de 35 statene som klassifiseres som amerikanske stater av FN og som anerkjennes av FN. Estimert folketall i juli 2014 og landareal (ferskvann og territorialfarvann ikke medregnet). Statene er listet i en rekkefølge basert på rangering utifra folketallet. Kilde: CIA The World Factbook[1]:

Selvstendige amerikanske stater (Kilde: FN) Landareal km² Innbyggere 2014 Hovedstad
USA Amerikas forente stater (USA) 9 161 966 318 892 103 Washington, D. C.
Brasil Brasil 8 459 417 202 656 788 Brasília
Mexico Mexico 1 943 945 120 286 655 Mexico by
Colombia Colombia 1 038 700 46 245 297 Bogotá
Argentina Argentina 2 736 690 43 024 374 Buenos Aires
Canada Canada 9 093 507 34 834 841 Ottawa
Peru Peru 1 279 996 30 147 935 Lima
Venezuela Venezuela 882 050 28 868 486 Caracas
Chile Chile 743 812 17 363 894 Santiago de Chile
Ecuador Ecuador 276 841 15 654 411 Quito
Guatemala Guatemala 107 159 14 647 083 Guatemala by
Cuba Cuba 109 820 11 047 251 Havanna
Bolivia Bolivia 1 083 301 10 631 486 Sucre
Den dominikanske republikk Den dominikanske republikk 48 320 10 349 741 Santo Domingo
Haiti Haiti 27 560 9 996 731 Port-au-Prince
Honduras Honduras 111 890 8 598 561 Tegucigalpa
Paraguay Paraguay 397 302 6 703 860 Asunción
El Salvador El Salvador 20 721 6 125 512 San Salvador
Nicaragua Nicaragua 119 990 5 848 641 Managua
Costa Rica Costa Rica 51 060 4 755 234 San José
Panama Panama 74 340 3 608 431 Panama by
Uruguay Uruguay 175 015 3 332 972 Montevideo
Jamaica Jamaica 10 831 2 930 050 Kingston
Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 5 128 1 223 916 Port of Spain
Guyana Guyana 196 849 735 554 Georgetown
Surinam Surinam 156 000 573 311 Paramaribo
Belize Belize 22 806 340 844 Belmopan
Bahamas Bahamas 10 010 321 834 Nassau
Barbados Barbados 430 289 680 Bridgetown
Saint Lucia Saint Lucia 606 163 362 Castries
Grenada Grenada 344 110 152 St. George's
Saint Vincent og Grenadinene Saint Vincent og Grenadinene 389 102 918 Kingstown
Antigua og Barbuda Antigua og Barbuda 443 91 295 Saint John's
Dominica Dominica 751 73 449 Roseau
Saint Kitts og Nevis Saint Kitts og Nevis 261 51 538 Basseterre

Avhengige landområder[rediger | rediger kilde]

Kartet viser når de enkelte land ble uavhengige. Sort viser avhengige landområder i dag.

I Amerika er det også 20 avhengige territorier, hvorav 2 tilhører USA og de øvrige 18 tilhører europeiske stater. Estimert folketall i juli 2014 og landareal (ferskvann og territorialfarvann ikke medregnet). Territoriene er listet i en rekkefølge basert på rangering utifra folketallet. Kilde: CIA The World Factbook[2]:

Avhengige territorier i Amerika (Kilde: FN) Landareal km² Innbyggere 2014 Tilhører
USA Puerto Rico 8 870 3 620 897 USA
Frankrike Guadeloupe 1 628 467 536 Frankrike
Frankrike Martinique 1 128 404 410 Frankrike
Frankrike Fransk Guyana 83 534 253 839 Frankrike
Nederland Curaçao 444 146 836 Nederland
Nederland Aruba 180 110 663 Nederland
USA De amerikanske jomfruøyene 346 104 170 USA
Storbritannia Bermuda 54 69 839 Storbritannia
Danmark Grønland 2 166 086 57 728 Danmark
Storbritannia Caymanøyene 264 54 914 Storbritannia
Storbritannia Turks- og Caicosøyene 948 49 070 Storbritannia
Nederland Sint Maarten 34 39 689 Nederland
Storbritannia De britiske jomfruøyene 151 32 680 Storbritannia
Frankrike Saint-Martin 54 31 530 Frankrike
Nederland Karibisk Nederland 322 22 303 Nederland
Storbritannia Anguilla 91 16 086 Storbritannia
Frankrike Saint-Barthélemy 21 7 267 Frankrike
Frankrike Saint-Pierre og Miquelon 242 5 716 Frankrike
Storbritannia Montserrat 102 5 215 Storbritannia
Storbritannia Falklandsøyene 12 173 3 140 Storbritannia

Oppdeling av Amerika[rediger | rediger kilde]

Amerika ligger på den vestlige halvkule.

Det er vanlig å dele Amerikas landområder opp i 2 kontinenter. I mange land deles Amerika også opp i 2 verdensdeler.


I de spansktalende delene av Amerika regnes hele Amerika som én verdensdel. Amerika deles da opp i følgende subkontinenter (eller regioner)


FN deler Amerika inn geopolitisk i følgende regioner.[3]

Kulturell oppdeling[rediger | rediger kilde]

Amerika deles også opp kulturelt

Største gjenlevende språk i bruk i Amerika[rediger | rediger kilde]

  • Spansk – brukt av omtrent 320 millioner innbyggere over hele Amerika.
  • Engelsk – brukt av omtrent 300 millioner i USA, Canada, Jamaica, Trinidad og Tobago, Bahamas, Bermuda, Belize, Guyana, Falklandsøyene samt mange øyer i Karibien.
  • Portugisisk – brukt av omtrent 185 millioner i Syd-Amerika, flesteparten i Brasil.
  • Fransk – brukt av omtrent 12 millioner i og rundt Canada, noen øyer i Karibien samt i Syd-Amerika.
  • Quechua – brukt blant 10–13 millioner i Ecuador, Peru, Bolivia, nordlige Chile og nordvest i Argentina.
  • Haitisk – brukt av omtrent 6 millioner i Haiti, Canada og USA.
  • Guaraní – brukt av omtrent 6 millioner i Paraguay og enkelte regioner i Argentina, Bolivia og Brasil.
  • Italiensk – brukt av omtrent 4 millioner, mest i USA, Canada, Argentina, Uruguay og Brasil.
  • Tysk – brukt av omtrent 2,2 millioner. 1,1 millioner i USA og resten i deler av Latin-Amerika, som Brasil, Argentina, Chile og Paraguay.
  • Aymara – brukt av omtrent 2,2 millioner i Andesfjellene i Bolivia og Peru.
  • Quiché og andre mayiske språk – brukt av omtrent 1,9 millioner i Guatemala og sydlige deler av Mexico.
  • Nahuatl – brukt i sentrale deler av Mexico av omtrent 1,5 millioner. Dette var også språket til aztekerne.

«Amerika» på norsk, engelsk, fransk, spansk og portugisisk[rediger | rediger kilde]

Ordet «America» brukes ofte på engelsk, stort sett av folk fra USA, Canada, Australia og Storbritannia som et synonym for Amerikas forente stater, og folk derfra kalles amerikanere, i motsetning til for eksempel kanadiere, meksikanere og andre innbyggere i Nord- og Sør-Amerika. Dette skaper stor forvirring for de (deriblant européere) som ofte beskriver alle innbyggere i Amerika (hele Nord- og Sør-Amerika) for amerikanere.

engelsk (hele engelsktalende verden) kalles de to verdensdelene Nord-Amerika og Sør-Amerika «Americas» (se interwikilenke til engelsk), og alle folkene som bor i Sør-Amerika kalles for søramerikanere og alle folkene som bor i Nord-Amerika kalles for nordamerikanere.

fransk (først og fremst i Frankrike) blir Amerika (Amérique) delt opp i 4 regioner, Amérique du Nord, Amérique Centrale, Antilles og Amérique du Sud.

spansk kalles landområdet Amerika for «América» men subkontinentene Nord-Amerika, Antillene, Sentral-Amerika og Sør-Amerika blir omtalt som henholdsvis «Norteamérica» (tilsvarende norsk, Nord-Amerika), «Las Antillas» (Tilsvarende norsk, Antillene), «Centroamérica» (tilsvarende norsk, Sentral-Amerika) og «América del Sur» (tilsvarende norsk, Sør-Amerika).

portugisisk kalles hele landområdet også for «América» mens subkontinententene Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Syd-Amerika blir omtalt som henholdsvis «América do Norte», «América Central» og «América do Sul». Karibien blir omtalt som «Caribe».

Nord-Amerika[rediger | rediger kilde]

I de fransk-talende deler av Canada (11 millioner av Canadas 33 millioner innbyggere i de kanadiske provinsene Québec, New Brunswick, Ontario, Nova Scotia, Manitoba og Saskatchewan), kalles kontinentet Nord-Amerika for «L'Amerique du nord» (tilsvarende norsk, Nord-Amerika).

Se også[rediger | rediger kilde]

Amerikanske folk framstilt på en opprinnelig tysk plansje gjengitt i Nordisk familjebok fra 1904

Referanser og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CIA The World Factbook
  2. ^ CIA The World Factbook
  3. ^ http://millenniumindicators.un.org/unsd/methods/m49/m49regin.htm#americas Composition of macro geographical (continental) regions, geographical sub-regions, and selected economic and other groupings. Geographical region and composition of each region (Americas).
Commons-logo.svg Commons: Kategori:America – bilder, video eller lyd