Telenor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Telenor
Telenor Group
TelenorTelenor Group
Organisasjonsform Allmennaksjeselskap
Nøkkelopplysninger 982463718
Etablert Norge 1855
Hovedkontor Norge Fornebu, Norge
Bransje Telekommunikasjon
Produkt telefoni og bredbånd
Styreleder Norge Svein Aaser
Adm. dir. Norge Jon Fredrik Baksaas
Antall ansatte 33 000 (2012), derav 4 500 i Norge
Salgsinntekter 90 mrd kroner (2006), 103 mrd kroner (2012)
Resultat EBIT 15,920 mrd kroner (2006)
Nettside www.telenor.no

Telenor (OSE: TEL), engasjert internasjonalt under konsernnavnet Telenor Group, er et norsk teleselskap opprinnelig opprettet av staten i 1855 som Telegrafverket. Selskapet er i dag et delprivatisert og børsnotert aksjeselskap med selvstendig forretningsvirksomhet innen mobiltelefontjenester, fastnett for telefoni, bredbånd og internett, videre TV-tjenester via kabel, satellitt, fiber og kystradio i Norge. Målt etter omsetning har Telenor vært Norges nest største konsern siden fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydros oljedivisjon.

Telenor har i alt omlag 33 000 ansatte i 12 land utenom Russland og Ukraina, hvorav ca. 4 500 i Norge. Dette inkluderer ikke de ansatte i VimpelCom, hvor Telenor er nest største eier. Etter Akers salg av Aker Yards er Telenor Norges største konsern målt etter sysselsetting. Statens eierandel i Telenor er 54 % gjennom Nærings- og handelsdepartementet, og 4 % gjennom Statens pensjonsfond – Innland (tidligere Folketrygdfondet). Telenor betjener ca. 150 millioner mobilkunder i Europa og Asia.

Navnet «Telenor» ble innført i 1995, og avløste «Televerket» (19692005), tidligere «Telegrafverket» og «Telegrafvesenet». Det norske telemarkedet ble liberalisert i løpet av 1990-tallet og Telenor ble børsnotert i 2000. I 2012 ble navnet «Telenor Group» tatt i bruk for å beskrive konsernet, ikke minst i de landene hvor selskapets mobilvirksomhet drives under et annet merkenavn enn «Telenor».

Telenor deler årlig ut den internasjonale kulturprisen Grenseløs kommunikasjon («Telenors kulturpris») til én kunstner fra inn- eller utland.

Historie[rediger | rediger kilde]

For en oversikt over historien 1855-1969, se Telegrafverket
For en oversikt over historien 1969-1994, se Televerket
For en oversikt over Alfagruppens strid med Telenor om strategiene for VimpelCom og Kyivstar, se Alfagruppen.

Telenor ble dannet i 1855 som Telegrafvesenet, og skiftet navn en rekke ganger, endelig til Telegrafverket i 1933, Televerket i 1969[1] og til Telenor i 1995 – etter at virksomheten var blitt omdannet til et statlig aksjeselskap. De navn virksomheten har hatt historisk, omfatter: Kongelige Elektriske Telegraf (1855), Telegrafvæsenet (1866), Statstelegrafen (1906), Den norske Rigstelegraf (1914), Telegraphværket (1918–19), Telegrafvesenet (1919–33), Telegrafverket (1933–69), Televerket (1969-94, herav fra 1980 med kortformen Tele), og endelig Telenor AS fra 1995.

Telegrafen var den første virksomhet i Norge som tillot ansettelse av kvinner (1858), i en tid da det stod politisk strid om kvinners myndighet, arverett og lønnsarbeid. Dette var en ren økonomisk beslutning, siden kvinner var billigere arbeidskraft enn menn.[2][3] Telegrafvesenet startet radiokommunikasjon i Lofoten i 1906, skipsradio fra Svalbard i 1911, og global skipsradio fra 1930. Overgangen til Televerket markerer inngangen til æraen for personlig kommunikasjon gjennom mobiltelefoni fra 1966 og satellittvirksomhet fra midten av 1970-tallet, knyttet til bosettingene på Svalbard og i Nordsjøen. Televerket var på 1980-tallet involvert i utviklingen av GSM-teknologien for mobiltelefoni.

Jeløy radio, anlagt som kortbølgesender i november 1930 for å knytte sammen global skipsfart.
Telenor Svalbards hovedkontor i Longyearbyen.

Omstillingen av selskapet startet i 1992, da Televerket ble fristilt fra Regjeringens styringsrett og fikk opptre stadig mer selvstendig i sine forretningsmessige valg. I løpet av få tiår gjennomgikk virksomheten en omdannelse fra å være direktorat, via særlovselskap til dagens status som børsnotert aksjeselskap. I Tormod Hermansens lederperiode ble det igangsatt investeringer i selskaper utenfor Norge, første investeringer utenlands var eierposter i Russland og Montenegro i 1992 og 1994. Fra 1. november 1994 ble selskapet også formelt omstilt fra forvaltningsbedrift til statlig aksjeselskap, og fra 1. januar 1995 fikk virksomheten navnet Telenor AS.[4] I 1996 fikk Telenor klarsignal til å investere i Asia, med oppkjøpet av Grameen Phone i Bangladesh. Dette året ervervet Telenor også en større aksjepost i Promonte i Montenegro og Cosmote i Hellas, som begge fikk sterk kundevekst. Investeringer i Irland og Tyskland samme år ble kortvarige, i 19992000 ble alle daværende eiendeler i fastnettvirksomhet i Vest-Europa solgt, og salgsgevinstene ble investert i mobilvirksomheter i Asia.

Telenors hovedkvarter på Fornebu.

Konkurransen i fastnettet startet med opphevelse av Televerkets monopol på fast telefoni- og datatrafikk for bedriftskunder på 1980-tallet, og i mobilmarkedet da konkurrenten NetCom GSM ble etablert i 1993. I mars 1994 startet først NetCom, og en måned senere Telenor med utbygging av GSM-nett i Norge. Telenor hadde fortsatt monopol på fasttelefoni for private kunder fram til 1998. Dette året startet den endelige liberaliseringen av telemarkedet som ledet til opphevelse av de siste monopolene. Disse omfattet blant annet enerettene til å tilby sluttbrukertjenester i kobberlinjene (LLUB) og hovedlinjene (bitstrøm-aksess), samt eneretten til å montere utstyr i telefonisentralene (telelosji) og enerettene til nummeropplysning og nettfakturering av sluttbrukeren.

4. desember 2000 ble Telenor notertOslo børs og teknologibørsen Nasdaq i New York.[5] Dette skjedde etter at to år lange forhandlinger med Telia om fusjon strandet samme år. Svenskene hadde krevet et bytteforhold 70:30 i verdifastsettelse av selskapene i Telias favør, mens Telenor hadde krevet bytteforhold 60:40. Telia valgte på slutten av 2002 å slå seg sammen med finske Sonera.[6] I tiden som har gått siden 2000, har Telenor forbigått Telia målt i både omsetning, overskudd, kundemengde og antall ansatte.

Telenor trakk seg fra Nasdaq-børsen i 2007.[7] Jon Fredrik Baksaas overtok stillingen som konsernsjef etter Tormod Hermansen den 21. juni 2002.

I 2003 la Telenor en av verdens kraftigste fiberkabler fra Tromsø til LongyearbyenSvalbard, noe som ga grunnlag for utvidelse av teletilbudet der og bedre dataoverføring for forskning og satellittovervåking.

Telenor har foretatt en sterk ekspansjon på mobilområdet etter børsnoteringen, med oppkjøp eller start av egen virksomhet i Malaysia (1999, 2002), Danmark og Thailand (2000), Montenegro (2004), Ungarn (2002), Pakistan (2005) og Serbia (2006). I 2007 annonserte regjeringen i Malaysia at Telenor måtte selge seg ned fra 61 % til 45 % i selskapet DiGi. Tilsvarende forsøk fra medeierne i Grameenphone om å tvinge fram en eierskapsreduksjon, har ikke lykkes. I oktober 2005 kjøpte Telenor aksjemajoriteten i mobilselskapet Vodafone Sverige (Europolitan, som tok navnet Telenor i april 2006. Et annet stort mobiloppkjøp var Mobi63 ved privatiseringen i Serbia, hvor Telenor overtok selskapet for 1,51 mrd euro 31. juli 2006.

I januar 2009 gjorde Telenor sitt kanskje mest dristige oppkjøp, da det ble avtalt en 60 % aksjeovertakelse i selskapet Unitech Wireless, som har mobillisens i 22 av 23 mobilkretser i India. Per 1. april 2009 hadde Telenor 31 % % eierskap i selskapet, og eierskapet økte til 60 % i 2010, og videre til 71 % i 2012. Selskapet endret i 2009 navn til Uninor og etablerte virksomhet i 9 av de 23 teleregionene i India. Per 2013 driver selskapet virksomhet i 6 sirkler.

I april 2013 kjøpte Telenor mobilselskapet Globul i Bulgaria for 717 millioner euro[8] , og signaliserte sitt kandidatur for en av de to ledige mobilfrekvensene som sommeren 2013 tildeles i Myanmar.

Telenor internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Kart som viser Telenors operasjoner i ulike land.
Telenor Sveriges hovedkvarter på Slussen i det sentrale Stockholm.
Promonte-utsalgssted i badebyen Budva i det sørlige Montenegro.
Telenor Serbias hovedkvarter i Novi Beograd, Serbia.
Telenorbutikk i Kalmar, Sverige.

Mobil- og TV-selskaper etter marked[rediger | rediger kilde]

Telenors strategi er å oppnå flertallsposisjon i fortrinnsvis mobil- og TV-distribusjonsselskaper, med fokus på Europa og Asia. Selskapet har per 1. kvartal 2012 over 140 millioner mobilkunder i de forskjellige selskapene, eksklusive VimpelCom. Telenor er eier eller deleier i følgende mobil- og TV-distribusjonsselskaper, med angivelse av operasjonsmarkeder i parentes:

Kontrollerte selskaper
Minoritetsposter
  • VimpelCom (Russland) (35,7 % av aksjene, 42,94 % av stemmene)
    • Avløste eierposter i VimpekCom (Russland) og Kyivstar GSM (Ukraina)
  • NTV (Norge) (33,3 %)
  • RiksTV (Norge) (33,3 %)

Av disse er Telenor kun minoritetsaksjonær i tre av selskapene i utlandet – russiske Vimpelcom, thailandske DTAC, og malaysiske DiGi – samt i norske RiksTV og NTV (33,3 % eierandel i begge).

I 2005 kjøpte Telenor opp Vodafones virksomhet i Sverige, og i 2006 overtok selskapet mobilselskapet Sonofon og internettselskapet Cybercity i Danmark.

Norden[rediger | rediger kilde]

Selskapet har fokus på å beholde den sterke posisjonen i det norske og nordisk markedet innenfor fastnett- og mobiltelefoni, samtidig som de arbeider for å optimalisere den nordiske organisasjonen. Telenor tilbyr i Norden både fastnett, GSM, UMTS og HSDPA mobilnett, WiMax trådløst bredbånd, kabel-TV-anlegg og parabol-TV, og bygger digitalt bakkenett for NTV i Norge gjennom Norkring. Per november 2007 søker Telenor også om å bygge ut digitalt bakkenett for TV i Danmark. Telenor Broadcast har utviklet Canal Digital til å bli den ledende nordiske TV-distributøren på kabel og parabol.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Mobiltelefoni[rediger | rediger kilde]

Nett og historie i Norge[rediger | rediger kilde]

Manuell mobiltelefonitjeneste ble lansert i Norge i 1966. Telenor introduserte det automatiske NMT-systemet (1G) i Norge i 1981, og i 1993 kom det digitale systemet GSM (2G). I 2004 ble UMTS (3G), gjort tilgjengelig for kommersiell bruk i landet. I oktober 2012 ble LTE 4G lansert, og i desember 2012 ble LTE 4G tilgjengelig for mobiltelefoner, som første mobiloperatør i Norge.

Høsten 2010 startet Telenor mobil utskiftingen av hele 2G- og 3G-nettet, utbyggingen/oppgraderingen er ventet å ta halvannet år.[10] Samtidig legger de om frekvensene for mobilt brebånd med 3G-teknologi, til en del 900-frekvenser (tidligere brukt av GSM-nettet), noe som vil gi langt bedre dekning og kapasitet i distriktene.

Kundebase[rediger | rediger kilde]

Telenor er et av verdens største mobilselskaper med sine 145 millioner abonnenter (96 millioner i majoritetskontrollerte selskaper). Telenor er det største ikke-asiatiske teleselskapet i Asia, og det største vestlige teleselskap i den muslimske del av verden. I Norge er det 3 220 000 mobilkunder inkludert mobilt bredbånd. På fasttelefon er ca. 800 000 kunder.

IP-telefoni[rediger | rediger kilde]

Telenor lanserte noen av verdens første kommersielle tjenester for IP-telefoni i 1998 med egen nummerserie for sine internettkunder i underselskapet Telenor Nextel. Tjenesten ble kalt Interfon.

På slutten av 1990-tallet kjøpte Telenor flere utenlandske selskaper i en veldig ekspansiv periode, noe som delvis førte til store underskudd i Telenor Nextel i de internasjonale enhetene som var i startfasen.

I 1999 meldte Telenor at interessen for IP-telefoni var for lav, og at VoIP-marginene var for dårlige siden prisene på fasttelefoni gikk så raskt nedover. De ville derfor fokusere på inntekter fra fastlinjeabonnementer. De stoppet Interfon-tjenesten i 2002, men nummerserien og tjenesten figurerer fortsatt på prislisten deres. I 2005 var Telenor imidlertid nødt til å møte den voldsomme konkurransen fra IP-telefoni-operatører som Telio som raskt erobret store deler av markedet med moms-fritt tilbud administrert fra Sveits. Siden ble det fra 2012 innført momsplikt på IP-telefoni levert fra utlandet og konkurransen med Telio ble mer jevnbyrdig.

Bredbånd[rediger | rediger kilde]

Telenor er Norges største leverandør av bredbåndstjenester. I 2006 er Telenors gamle NMT 450 MHz-frekvensene blitt gjenbrukt av det nye mobilselskapet Nordisk Mobiltelefon for å sikre bedre utbygging av bredbånd i Norge på geografisk vanskelige steder for kabel- eller mikrobølgekommunikasjon. I 2007 lanserte Telenor en større fiberutbygging i de største byene, og den første utrullingen av WiMAX trådløst bredbånd i Sør-Trøndelag.

Telenor bruker hovedsakelig Zyxel som leverandør av sine routermodem. 5. november 2010, ble det lagt ut passord, GPS-koordinater og SSID til ca. 165 000 routermodem, dette etter at det noen dager tidligere var lagt ut samme informasjon til 10 000 routermodem. Dette var et sikkerthetshull i Zyxels egne routermodem, og det er flere nettleverandører som opererer med akkurat de samme enhetene. I Norge var det ca. 864 000 bredbåndskunder og 81 000 fiberkunder.

TV og medier[rediger | rediger kilde]

Telenor eier to TV-satellitterThor III og Thor 5. Høsten 2009 ble selskapets tredje satellitt, Thor 6, skutt opp fra Fransk Guyana. Det var i 2009 om lag 50 slike satellitter som til sammen dekket Europa.

Hver satellitt har kapasitet til om lag 200 TV-kanaler, og kapasiteten leies ut til Canal Digital og andre interessenter. Thor 5 og 6 vil utvide Telenors satsingsområde ved å åpne for belysning av landområder også i Midtøsten, og potensielt også Afrika.

I 1997 startet Telenor en rekke små, lokale kabelselskaper og dannet Canal Digital i samarbeid med den franske premiumkanalen Canal+. Selskapet skulle drive med distribusjon av TV-signaler over satellitt. Telenor kjøpte i 2003 ut franskmennene etter at de valgte å kvitte seg med den skandinaviske delen av virksomheten, og i 2004 fusjonerte de kabel-TV-operatøren Telenor Avidi inn i Canal Digital. Canal Digital er i dag skandinavias største satellitt- og kabel-TV-operatør foran konkurrentene Viasat og Get, med anslagsvis 2,8 millioner TV-abonnenter totalt. I 2013 er det 527 000 kabel-TV kunder i Norge.

Telenor har gjennom sitt datterselskap Telenor Broadcast (som også eier Canal Digital) eierinteresser i Norges Televisjon (NTV) som har ansvaret for utbyggingen av digitalt bakkenett, og også i RiksTV som står for kanaltilbudet på det nye bakkenettet. Begge selskaper eies i samarbeid med NRK og TV 2. Telenor eier også 45 % av TV2 Zebra, som eier rettighetene til den norske Tippeligaen. I tillegg eier Telenor 48 % av A-pressen, som igjen bl.a. eier 50 % i TV2 Gruppen. Telenor har også helt siden Canal+ entret det skandinaviske markedet, hatt sterke forbindelser til dem, selv om de tross flere forsøk ikke har noen eierinteresser i selskapet. Telenor har bl.a. i likhet med samarbeidet med TV 2 rundt fotballrettigheter, også vært med å by på sportsrettigheter sammen med Canal+.

Distribusjon[rediger | rediger kilde]

Telenor er eneste eier i distribusjonskjeden Telehuset, som har telebutikker en rekke steder i Norge. Butikkjeden selger utelukkende Telenor- og djuice-abonnement, NetCom og andre konkurrenter har distribusjon gjennom andre detaljvarekjeder. Telenor solgte Telehuset AS til Kjedehuset AS februar 2011.

Kystradio[rediger | rediger kilde]

Telenor driver Kystradiotjenesten i Norge, på vegne av Staten (gjennom avtaler med Justis- og politidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet). Telenor Maritim Radio er en enhet i Telenor som både driver kystradiostasjonene, infrastrukturen, driver med radioinspeksjon, utsteder sertifikater, kursvirksomhet og representerer Norge i internasjonale fora. Det er idag 5 kystradiostasjoner; Tjøme radio, Rogaland radio, Florø radio, Bodø radio og Vardø radio. Rogaland radio og Bodø radio er samlokalisert med Hovedredningssentralene i henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge. Hovedoppgaven er nød- og sikkerhetssamband.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Televerkets forskningsinstitutt (TF) ble grunnlagt av dr. Nic. KnudtzonKjeller i 1967 som en avdeling i daværende Teledirektoratet. Avdelingen flyttet i 2001 til Telenors hovedkontor på Fornebu utenfor Oslo og er idag en del av Telenor Corporate Development. Avdelingen har lenge bidratt til utviklingen av telekommunikasjonstjenester internasjonalt. Telenor har bl.a. patenter innen GSM, MPEG-2 og MPEG-4 og deltar jevnlig i standardiseringsmøter med ITU. Telenor har også forskningsavdelinger i Trondheim og Tromsø. I tillegg ble Telenor Corporate Development Asia i Cyberjaya, Malaysia startet i mars 2006. Konserndirektør Morten Karlsen Sørby leder Corporate Development (2011). Tidligere ledere for forskningsavdelingen i nyere tid er forskningsdirektør Hans Christian Haugli og Berit Svendsen.

Selskapet Connexion ble etablert i Stockholm i 2008 for å virkeliggjøre Telenors satsing på maskin-til-maskin elektronisk kommunikasjon, også kalt «Connected Objects». Maskin-til-maskin eller «Cloud computing» innebærer at maskiner, apparater, biler, lyspærer osv utstyres med SIM-kort og kommuniserer sammen, eller styres av mennesker for å forbedre logistikk, energiforbruk eller andre virksomhetsfunksjoner.

Ansatte[rediger | rediger kilde]

Telenor-konsernet har per 2012 om lag 30 000 medarbeidere på verdensbasis, hvorav ca. 4 400 er ansatte i Telenor Norge.

Markedsverdi[rediger | rediger kilde]

Telenor er notert på Oslo Børs under tickeren TEL. Sommeren 2007 gikk Telenor av Nasdaq-børsen i New York. Selskapets markedsverdi er per 16. desember 2009 kroner 136 195 663 500 (136,2 milliarder kroner).

Eierinteresser[rediger | rediger kilde]

Oversikten viser Telenors samlede eierinteresser i større selskaper i Norge og utlandet:

Mobilselskaper
  • 100 % av Djuice (norsk og europeisk mobiltilbyder)
  • 100 % av Talkmore AS (norsk mobiltilbyder)
  • 100 % av Dipper AS (Internettbasert mobiltilbyder rettet mot bedriftsmarkedet)
  • 100 % av Maritime Communications Partner AS (mobilselskap i Arendal som tilbyr mobiltelefoni til sjøs)
  • 100 % i AeroMobile (første selskap som lanserte GSM mobiltilbud ombord i fly)
  • 100 % av Telenor Sverige (tidligere Bredbandsbolaget, Glocalnet, Vodafone Sweden Europolitan, Sveriges nest største mobiloperatør med 2,4 millioner abonnenter)
  • 100 % av Telenor Danmark (tidligere Sonofon, nest største mobiloperatør i Danmark med 1,5 millioner abonnenter)
  • 100 % av Pannon (mobiloperatør i Ungarn med 3,3 millioner abonnomenter)
  • 100 % av Telenor Serbia (største mobiloperatør i Serbia med 3,2 millioner abonnenter)
  • 100 % av Promonte (største mobiloperatør i Montenegro med 0,4 millioner abonnenter)
  • 100 % av Globul (nest største mobiloperatør i Bulgaria med 4,5 millioner abonnenter)
  • 100 % av Telenor Pakistan (nest største mobiloperatør i Pakistan med 31 millioner abonnenter)
  • 71 % i Uninor (mobilselskap i India med 24 millioner abonnenter)
  • 62 % i Grameen Phone (største mobiloperatøren i Bangladesh med 42 millioner abonnomenter)
  • 49 % i DiGi, > 60 % av stemmene (Malaysias tredje største mobiloperatør med 10 millioner abonnenter)
  • 43 % i DTAC, > 60 % av stemmene (nest største mobiloperatør i Thailand med 27 millioner abonnenter)
  • 36 % i VimpelCom, 42,94 % av stemmene (nest største mobiloperatør i Russland, totalt 215 millioner abonnenter i 17 land).
Bredbåndselskaper, oppkjøp siden 2000
Media-, TV- og satellittselskaper

Telenor har eierforhold i alle plattformer for digital-TV i Norge: Canal Digital dekker kabel-TV og satellitt-TV, mens NTV/RiksTV har monopol på det digitale bakkenettet. Telenor tilbyr IPTV over deres internettlinjer på Svalbard, samt for kunder tilkoblet over fiber på fastlandet.

IT-selskaper
  • 30,2 % i Evry, tidligere 52% av EDB Business Partner (Fornebu)
Andre selskaper

Telenor har i tillegg en rekke andre heleide datterselskaper i Norge.

Ledelse[rediger | rediger kilde]

Telenor har per 1. mars 2012 og 1. mars 2013 følgende toppledelse, inklusive styreleder, og ledere for konsernets datterselskaper:

Toppledelse
Konsernledelse
Øvrige ledere

Direktører i Telegrafverket, Televerket og Telenor[rediger | rediger kilde]

Telegrafvæsenet, Telegrafverket
Televerket
Telenor

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jahren 1996, s. 140
  2. ^ Jahren 1996, s. 145
  3. ^ Rafto 1955, s. 64
  4. ^ Østgårdsgjelten, Roar (15. desember 1994). «Televerket satser 125 mill. ute». Aftenposten, s. 29 Økonomi. 
  5. ^ Valderhaug, Roar (4. desember 2000). «Telenor på børs til bunnpris». Aftenposten, s. 23 Økonomi. 
  6. ^ NTB (19. november 2002). «Svensk-finsk telefusjon i havn». Aftenposten, s. 22 Økonomi. 
  7. ^ NTB (23. mai 2007). «Telenor ber om å bli strøket fra Nasdaq». Aftenposten, s. 7 Økonomi. 
  8. ^ Pettersen, Erik (26. april 2013). «Telenor kjøper den nest største mobiloperatøren i Bulgaria». na24.no. Besøkt 5. januar 2014. 
  9. ^ Selv om Telenor etter malaysisk pålegg har måttet selge seg ned fra 61 % til 45 % i DiGi, har Telenor fortsatt etter aksjonæravtalen flertall i selskapet.
  10. ^ Aftenposten.noOslo først i verden med 4G-nett (nest siste avsnitt). Publisert og besøkt 14.12.09
  11. ^ Jahren 1996, s. 154
  12. ^ Rafto 1955, s. 165
  13. ^ Rynning Tønnesen var arkitekten bak den nye tellemåten i norsk, innført i 1951, «femtién» istedenfor «enogfemti», osv.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png Wikinytt har nyheter relatert til Telenor