Indigirka
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Indigirka | |||
|---|---|---|---|
| Lengde | 1726 km | ||
| Middelvannføring | 1810 m3/s | ||
| Nedslagsfelt | 360 400 km2 | ||
| Utløp | Østsibirhavet | ||
| Renner gjennom | Republikken Sakha i Russland | ||
Indigirka (russisk: Индиги́рка) er ei elv i Republikken Sakha i Russland.
Den er 1 726 km lang, med et nedbørfelt på 360 000 km². Den munner ut i Østsibirhavet. Den fryser over i oktober og blir under isen til mai-juni. Indigirka er meget rik på mange forskjellige sorter fisk. Viktigste elvehavner er Khonuu, Druzjina, Tsjokurdakh, Tabor. Det foregår leting etter og utvinning av gull i Indigirkabekkenet.
[rediger] Historie
Den isolerte landsbyen Russkoje Ustje, som ligger nær Indigirkas munning i Nordishavet, er kjent for den unike tradisjonelle kulturen til de russiske innbyggerne, hvis forfedre kom til stedet for flere århundre siden.
I 1892-1894 utførte Baron Eduard Von Toll geologiske undersøkelser i Indigirkas bekken (og også andre elver i Russlands østre deler) på vegne av Det russiske vitenskapsakademi. I løpet av et år og to dager dekket ekspedisjonen 25 000 km.
[rediger] Sideelver
Kujdusun, Kjuente, Elgi, Nera, Moma, Badjarikha, Selenijakh og Ujandina.

