Argentina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 36°S 64°V

República Argentina
Republikken Argentina

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Spansk: En Unión y Libertad
(I union og frihet)

Kart over República Argentina

Innbyggernavn Argentiner, argentinsk‌
Hovedstad Buenos Aires
Tidssone UTC−3
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 8
2 766 890[a] km²
1,1 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 31
41 343 201[b]
Bef.tetthet 14,94 innb./km²
HDI 0,808 (rangert som nr. 49)
Styreform Demokratisk republikk
President Cristina Fernández de Kirchner
Offisielt språk Spansk
Uavhengighet fra Spania
25. mai 1816
Valuta Argentinsk peso (ARS)
Nasjonaldag 25. mai og 9. juli
Nasjonalsang «Himno Nacional Argentino»
ISO 3166-kode AR
Toppnivådomene .ar
Kart over Republikken Argentina
Kart over Republikken Argentina

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Republikken Argentina er et land i Sør-Amerika, plassert mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør. Det utgør den sørligste delen av Sør-Amerika og grenser til Paraguay og Bolivia i nord, Brasil og Uruguay i nordøst, og Chile i vest og sør. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det åttende største i verden. Hovedstaden er Buenos Aires.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Argentina har et areal på 2 791 810 km² og strekker seg over 33 breddegrader mellom nordenden, samløpet av Grande de San Juan og Mojinete på 21° 46'S og det sørligste fastlandspunktet den hvite holme sørvest for Cape San Pío i Isla Grande de Tierra del Fuego på 55° 03' 51" S. Argentina gjør i tillegg krav på de britiske oversjøiske territoriene Falklandsøyene og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Landet gjør også krav på 1 000 000 km² av Antarktis som overlapper deler av Chile og Storbritannias krav.

Argentina kan grovt deles inn i tre områder. Den nordlige halvdelen utgjøres av grøderik pampas. Dette området danner hovedgrunnlaget for Argentinas inntekter fra landbruket. I den sørlige delen ned til Ildlandet finner man det bølgende landskapet Patagonia. I grenseområdene i vest mot Chile finner man et stort fjellområde, hvor det høyeste punktet er Aconcagua på 6962 m.

Viktige elver er Paraguay, Bermejo, Colorado, Uruguay samt den største elva, Paraná. De to sistnevnte elvene møtes før de renner ut i Atlanterhavet og danner Rio de la Plata.

Klima[rediger | rediger kilde]

På grunn av landets utstrekning har Argentina stor klimatisk variasjon. Enkelte områder har kanskje det eneste klimaet i Sør-Amerika som kan ligne det man har i Nord-Amerika og Europa med fire årstider i enkelte områder. Det meste av landet blir varmt om sommeren og kjølig om vinteren, med klare overgangsperioder i mellom. Store deler av Argentina har mye sol, uten at områdene blir ørken, enkelte områder har mer enn 100 skyfrie dager i året. Når det regner er det ofte i form av regn- eller tordenbyger som passerer raskt forbi.

Den nordlige delen av landet, inkludert breddegrader i og under stenbukkens vendekrets, er preget av varme, fuktige somre og milde tørrere vintre, og er underlagt periodisk tørke i løpet av vintersesongen. Sentral-Argentina har varme somre med tornadoer og tordenvær og kjølige vintre. De sørlige regionene har varme somre og kalde vintre med mye snø, særlig i fjell soner. Høyereliggende områder på alle breddegrader oppleve kjøligere forhold.

Det meste av befolkningen i Argentina bor langs Paranáelva eller på Rio de la Plata, som snor seg østover mot Atlanterhavet like øst for Buenos Aires. Disse elvene kan brukes som meteorologiske grenser. Østover mot Uruguay og Paraguay øker nedbørsmengdene og luftfuktigheten. Buenos Aires er ganske lummer om sommeren, men det er ikke så trykkende som i Rio de Janeiro lenger nord. I nord ligger lavlandet Gran Chaco som strekker seg nordvestover og inn i Paraguay. Dette er det varmeste området i hele Sør-Amerika, og hver sommer kan det forekomme noen få dager med temperaturer over 45 °C. Vinteren er derimot forholdsvis kald.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Hoveddelen av Argentinas befolkning er etterkommere av spanske og italienske innvandrere. Anslag antyder at disse utgjør om lag 88 % av befolkningen. På slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre kom det bølger av immigranter fra flere europeiske land. Dette innbefatter folk fra blant annet Tyskland, Frankrike, Irland og Wales. Også fra Midtøsten kom det immigranter til landet, spesielt fra Libanon og Syria. Det finnes også gruppe av innvandrere fra enkelte asiatiske land, som Japan.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Argentinas historie

Arkeologiske undersøkelser har vist spor etter mennesker i Patagonia som kan dateres tilbake til 11 000 f.kr. Argentina var en spansk koloni fra 1516 og frem til 1816, da landet ble selvstendig. Helt frem til andre verdenskrig opplevde imidlertid landet interne motsetninger. Disse motsetningen var til dels mellom konservative og liberale politikere, og til dels mellom politikere og militære. I perioden 194655 var Juan Perón president. Han kom tilbake i denne posisjonen i 1973 men døde året etter, og ble da etterfulgt av sin tredje kone Isabel Perón som ble styrtet av militærjuntaen i 1976. Dette militærdiktaturet ble kraftig svekket etter nederlaget i Falklandskrigen i 1982. Etter valget i 1983 har Argentina vært et demokrati. Landet opplevde en økonomisk kollaps i 2001. I 2003 ble Néstor Kirchner valgt som president og landet opplevde en økonomisk vekst i hans presidentperiode. I 2007 overtok hans kone Cristina Fernández de Kirchner presidentvervet.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Den argentinske grunnloven stammer fra 1853 og ble sist revidert i 1994. Den skiller mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt, både på nasjonalt- og på provinsnivå. Det er direktevalg på president og visepresident hvert fjerde år. Begge kan holde disse posisjonene i to påfølgende perioder. Dersom de vil stille til valg for tredje gang, må de stå over minst en presidentperiode. Grunnloven gir presidenten omfattende makt siden han både er statsleder og regjeringssjef, og han peker blant annet selv ut sine ministre. Presidenten har også mulighet til å utstede nye lover på egen hånd dersom dette er nødvendig, i tillegg har han omfattende vetorett.

Argentinas parlament heter Congreso Nacional og er delt i to kammer. Dette er senatet (Senado) med 72 plasser og Cámara de Diputados med 257 plasser. Etter 2001 har senatorene blitt valgt direkte fra hver provins, hvor hver provins har tre senatorer hver. Disse sitter alle i 6 år, hvor en tredjedel skiftes ut ved valg hvert andre år. Medlemmene av Cámara de Diputados velges ved direktevalg hvert fjerde år via et system med proporsjonal representasjon.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Provinser i Argentina

Argentina er delt inn i 23 provinser (provincias; entall: provincia), og 1 føderalt distrikt (fram til 1994: capital federal' eller ciudad autónoma de Buenos Aires), markert med *:

Buenos Aires*, Provincia de Buenos Aires, Catamarca, Chaco, Chubut, Córdoba, Corrientes, Entre Ríos, Formosa, Jujuy, La Pampa, La Rioja, Mendoza, Misiones, Neuquén, Río Negro, Salta, San Juan, San Luis, Santa Cruz, Santa Fe, Santiago del Estero, Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur, Tucumán

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Argentina har rike naturressurser, en godt utdannet befolkning, en eksportorientert landbrukssektor og en bred industriell plattform. Sent på 1980-tallet havnet allikevel landet opp i en gjeldskrise. Inflasjonen har vært oppe i 200 % og industriproduksjonen sank dramatisk. For å bekjempe den økonomiske krisen, innførte IMF (Det internasjonale pengefondet) strukturtilpasningsprogram, som i korte trekk innebar at valutaen ble devaluert, næringslivet privatisert og handelen liberalisert. I 1991 innførte man videre en radikal pengepolitikk, der blant annet pesoen ble låst til dollar-kursen. På slutten av 2001 kollapset økonomien fullstendig.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 214,1 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 8,7% Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon 0,1% Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 8,6% Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 12,69% Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7. mai 2008 −2,7% The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 8,5% Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 10,5 mrd $ Q3 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd 7,4 mrd $ 2,8% Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp −0,25 mrd US$ 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse 1,4% Q3 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb 4731 US$ 2005, UNDP Database

Kultur[rediger | rediger kilde]

Musikk og dans[rediger | rediger kilde]

Tango, milonga, chacarera, vidala, chamamé, huayno, carnavalito.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]