Slovenia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 46°08′N 14°51′Ø

Republika Slovenija
Republikken Slovenia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Republika Slovenija

Innbyggernavn Slovener, slovensk
Hovedstad Ljubljana
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 154
20 273[a] km²
0,6 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 145
2 003 136[b]
Bef.tetthet 98,81 innb./km²
HDI 0,874 (rangert som nr. 25)
Styreform Demokratisk republikk
President Borut Pahor
Statsminister Miro Cerar
Offisielt språk Slovensk
Uavhengighet fra Jugoslavia
25. juni 1991
Valuta Euro (EUR)
Nasjonaldag 25. juni
Nasjonalsang Zdravljica
ISO 3166-kode SI
Toppnivådomene .si

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Slovenia (slovensk: Slovenija), offisielt Republikken Slovenia (slovensk: Republika Slovenija) er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord. Landets hovedstad er Ljubljana. Slovenia har et innbyggertall på ca. 2 millioner og dekker et areal på ca. 20 273 km².

Slovenia ble et selvstendig land i 1991 da det brøt ut av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia etter en kort krig. Siden den gang har landet hatt et stabilt, demokratisk politisk system og gjennomført en vellykket overgang til markedsøkonomi. I 2004 ble Slovenia som det første eks-jugoslaviske landet medlem av EU og NATO, og i 2007 ble landet også med i Eurosonen.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slovenias geografi

Satellittbilde fra NASA

Slovenia ligger i Sentral-Europa og strekker seg fra Alpene i nord til Kroatia og Veneziabukten i sør.

Fire viktige europeiske geografiske regioner møtes i Slovenia: Alpene, De dinariske alper, Den pannoniske slette, Karst-regionen, og i tillegg Middelhavet. Slovenias høyeste fjell er Triglav (2 864 m), og landets gjennomsnittlige høyde over havet er 557 meter. Omtrent halvparten av landet (10 124 km²) er dekket av skog, som gjør Slovenia til Europas tredje mest skoglendte land etter Finland og Sverige. Gressletter utgjør 5 593 km² av landet, og marker og hager 2 471 km². I tillegg er det 363 km² med frukthager og 216 km² med vingårder.

I nord domineres landskapet av Alpene, blant annet fjellkjeden Karawanken langs grensen mot Østerrike, mens det på Den pannoniske slette mot grensen til Ungarn og Kroatia i nord-nordøst er stort sett flatt. Majoriteten av Slovenias landskap er likevel åslendt og fjellrikt, med rundt 90 % av arealet plassert over 200 meter over havet. Slovenias kystlinje mot Veneziabukten er rundt 47 km lang, fra Italia til Kroatia.

Begrepet Karst har sin opprinnelse i Karstplatået sørvest i Slovenia, en kalkstensregion med underjordiske elver, kløfter og grotter mellom Ljubljana og Veneziabukten.

Ved kysten er det middelhavsklima, i fjellene alpeklima, og innlandsklima med milde til varme somre og kalde vintre på viddene og i dalene i øst. Gjennomsnittstemperaturene er -2°C i januar og 21°C i juli. De gjennomsnittlige nedbørsmengdene er 1 000 mm ved kysten, opptil 3 500 mm i Alpene, 800 mm i sørøst, og 1 400 mm i det sentrale Slovenia.

Det høyeste fjellet i Slovenia er Triglav.

Klima[rediger | rediger kilde]

Selv om Slovenia så vidt har grense mot Middelhavet, er klimaet i det meste av landet kontinentalt, som i Sentral-Europa. Karst-landskapet hindrer stort sett luften fra Middelhavet i å strømme inn i landet. Området har en god del sol, men det kan regne ganske kraftig der om vinteren. Når den kontinentale luften strømmer innover landet er det ofte i form av boravinden, som kan gi vindkast over 40 m/s. De høyereliggende områdene i nord og vest har milde forhold om sommeren, men kan ha ganske så vinterlige forhold på vinterstid. Fra tidlig på sommeren begynner nærheten til Middelhavet å gjøre seg gjeldende i form av kraftige tordenbyger. Fra september av er det derimot sjelden med torden, men det kan fremdeles komme en regnbyge i ny og ne. Vintertemperaturene i østlige deler av Slovenia er omtrent som i Ungarn, men det er oftere mildere perioder her.

Snittemperaturen er -2°C i januar og 21°C i juli. Årlig nedbør er i snitt 1000 mm på kysten, opp til 3500 eller mer i Alpene, 800 mm i sørøst og 1400 mm sentralt i Slovenia.

Demografi[rediger | rediger kilde]

De etniske gruppene i landet inkluderer slovenere (89 %), kroater, serbere, bosniere, andre nasjonaliteter gjenværende etter det gamle Jugoslavia (10 %), samt ungarske og italienske minoriteter.

Med 99 innbyggere pr. km² (fordelt på 20 273 km²) er Slovenia et forholdsvis tynt befolket land sammenlignet med Israel (20 770 km², 298 innb. pr. km²) og El Salvador (21 040 km², 313 innb. pr. km²). Omtrent halvparten av befolkningen bor i urbane områder, den andre i rurale områder.

Slovensk er offisielt språk på riksplan. I enkelte kommuner ved grensene til Italia og Ungarn er også italiensk og ungarsk offisielt språk. Det første fremmedspråket er engelsk blant de yngre og kroatisk/serbokroatisk blant de eldre.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slovenias historie

Våpenet til Krain, et historisk land (Østerrike-Ungarn).

Man tror at de slaviske forfedrene til dagens slovenere slo seg ned i området i det 6. århundre. Det slaviske fyrstedømmet Karantania, den første slovenske staten og den første stabile slaviske, ble dannet i det 7. århundre. I 745 mistet Karantania sin uavhengighet da det kom under Det frankiske rike. Dette førte til at mange slavere ble omvendt til kristendom.

Freisingskriftene, de første kjente skriftene på slovensk, og også de første kjente slaviske tekstene skrevet med det latinske alfabet, ble skrevet rundt år 1000. I løpet av det 14. århundre kom mesteparten av området under habsburgerne hvis områder senere utgjorde Østerrike-Ungarn, med slovenere bosatt i mesteparten av provinsene Krain, Gorizia og Gradisca, og i deler av provinsene Istria og Steiermark.

Under de nasjonale opprørene i Østerrike-Ungarn mellom 18481849 ble idéer om et forent Slovenia lansert.

Etter Østerrike-Ungarns oppløsning i 1918 ble Slovenia en del av Serbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme, som i 1929 tok navnet Jugoslavia. Under annen verdenskrig ble landet delt mellom Italia, Tyskland og Ungarn. Etter andre verdenskrig ble Slovenia en delrepublikk i Den sosialistiske forbundsrepublikken Jugoslavia som offisielt ble opprettet 29. november 1945. Dagens Slovenia ble dannet 25. juni 1991, da det ble uavhengig fra Jugoslavia. Landet ble medlem av NATO 29. mars 2004 og EU 1. mai 2004.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Statsoverhodet i Slovenia er presidenten, som velges ved allmenne valg hvert femte år. Regjeringen ledes av statsministeren og statsrådene, som velges av parlamentet.

Det slovenske parlamentet består av to kammer: Nasjonalforsamlingen (Državni Zbor), og Nasjonalrådet (Državni svet).

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Slovenia deles inn i 12 statistiske regioner:

Slovenia består av 193 kommuner (občine, i entall občina), hvorav elleve av disse er bykommuner.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 37,3 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 3,87 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat) 6,0 % 2007, Eurostat (europa.eu)
Industriproduksjon 7,1 % Q3 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004 3,8 % 2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006 2,5 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet 6,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd 2006 3,58 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Handelsbalanse -0,20 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,68 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,00 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 17.302 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Største byer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over byer i Slovenia

Kultur[rediger | rediger kilde]

France Prešeren, en Slovensk poet

Mat og drikke[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slovensk vin

Slovenernes foretrukne retter avslører at landets matkultur er blitt påvirket av de germanske landene rundt Slovenia. Takket være innflytelsen fra nabolandene, Italia, Østerrike og Kroatia, er slovensk matlaging en blanding av ulike tradisjoner; middelhavs, Alpe og Pannonia. Fra Italia har Slovenia fått ulike pasta- og ferske grønnsaksretter og fra Østerrike kommer brød og bakevarer, innflytelsen fra Pannonia har tilført en del krydder til maten. Sauerkraut, grillede pølser og eplekake står ofte på menykartet, men den mest kjente slovenske maten er imidlertid brødet som lages til spesielle anledninger, for eksempel flettet kringle. De vestlige og nordøstlige områdene av landet er dessuten kjent for deres hvitvin.

Vindyrking har eksistert i dette landet siden Celt- og Illyriansstammene, lenge før Romerene ville innføre vindyrking til Frankrike, Spania og Tyskland. Dagens Slovenia har mer enn 40 000 vinprodusenter. 75 % av landets vinproduksjon er hvitvin. Nesten alt av vin er konsumert innenriks. Det blir solgt vin til USA, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tyskland og Italia. Slovenia har tre prinsipielle vinregioner: Podravje, Posavje og Primorska.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Slovenia