Nobelprisen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Artikkelen inngår i serien om Nobelprisen |
| Alfred Nobel |
| Fredsprisen |
Nobelprisen er en utmerkelse som er basert seg på disposisjonene i testamentet til oppfinneren av dynamitt, Alfred Nobel. I testamentet bestemte Nobel at hans formue skulle danne grunnlaget for en stiftelse, og at deler av avkastningen på Nobelstiftelsens plasseringer, skulle utdeles hvert år på stifterens dødsdag, 10. desember, som priser til personer som i det foregående år har gjort mest nytte for menneskeheten.
Prisen består av en medalje, en diplom og en pengesum. Prispengene som stammer fra avkastningen av Nobelstiftelsens investeringer, er delt i fem like deler innen fagområdene fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur samt fredsprisen for fredsarbeid.
Den første Nobelprisutdelingen tok plass i det svenske kongelige musikkakademiet i 1901, og fra og med 1902 har fire av prisene blitt utdelt i Stockholm av Sveriges konge, mens Nobels fredspris utdeles i Oslo. Prisen skal gi muligheter for prisvinneren til å fortsette å videreutvikle sin forskning uten å være økonomisk avhengig, og blant annet på grunn av den høye prissummen regnes Nobelprisen som den høyesthengende vitenskapelige utmerkelse.
Det opprinnelige beløpet som ble donert var 31 millioner svenske kroner, som i dagens pengeverdi tilsvarer over en milliard kroner. Pengene er forvaltet godt og overstiger nå mer enn 2 milliarder svenske kroner. Første gang prisen ble utdelt var prissummen 150 000 kroner. Nå er prisen 10 millioner svenske kroner, ca. 1,1 mill. euro. I Nobels testamente sto det at tilgangen skulle plasseres i "sikre papirer", som fra begynnelsen var statlige obligasjoner. Men byobligasjonene ga etter hvert stadig dårligere avkastning, noe som førte til at prissummen sank. Senere lettet dog den svenske regjeringen på bestemmelsene, og fra 1953 har stiftelsen stort sett hatt frihet til å investere pengene på den måten som den har antatt å gi best mulig avkastning/sikkerhet.
Nobels testamente forårsaket i begynnelsen en stor skandale. Det ble stilt spørsmål fra slektninger og idéen med prisen ble kritisert i visse aviser. Til og med Oscar II var kritisk, ettersom prisen ikke var begrenset til svenske statsborgere. De institusjoner som ble tildelt oppgaven å utnevne prisvinnerne var i begynnelsen også kritiske. Nobels bestemmelse om at fredsprisen skulle deles ut i Oslo av det norske Stortinget var følsom ettersom det på denne tiden var heftige diskusjoner om Den norsk-svenske unionens fremtid. Regelen om at kun tre personer innen hvert fagområde kan tildeles en pris har i nyere tid blitt et problem, ettersom forskning i dag ofte gjøres som et lagarbeid.
Siden 1969 er Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel, ofte referert til som Nobelprisen i økonomi, blitt utdelt. Siden denne prisen ikke inngikk i Alfred Nobels testamente, er den strengt tatt ikke en «Nobelpris». Samtidig som prisen i økonomi ble innstiftet, ble det besluttet å ikke tillate flere fremtidige Nobelprisemner.
[rediger] Dobbeltvinnere
Til nå har fire personer fått Nobelprisen to ganger i ulike disipliner:
- Marie Curie, i 1903 for fysikk og i 1911 for kjemi,
- Linus Pauling, i 1954 for kjemi og i 1962 for fredsarbeid,
- John Bardeen, i 1956 og i 1972, begge i fysikk,
- Frederick Sanger, i 1958 og i 1980 begge i kjemi.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
