Barbados

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 13°10′N 59°33′V

Barbados

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Engelsk: Pride and Industry
(Stolthet og flid)

Kart over Barbados

Innbyggernavn Barbader, barbadisk
Hovedstad Bridgetown
Tidssone UTC−4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 200
431[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 180
285 653[b]
Bef.tetthet 662,77 innb./km²
HDI 0,776 (rangert som nr. 59)
Styreform Konstitusjonelt monarki
Dronning Elisabeth II
Generalguvernør:
Statsminister
Elliott Belgrave
Freundel Stuart
Offisielt språk Engelsk
Uavhengighet fra Storbritannia
30. november 1966
Valuta Barbadisk dollar (BBD)
Nasjonaldag 30. november
Nasjonalsang «In Plenty and In Time of Need»
ISO 3166-kode BB
Toppnivådomene .bb
Kart over Barbados
Kart over Barbados

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Barbados er en selvstendig øystat øst i Det karibiske hav og vest i Atlanterhavet. Det er en del av de små Antillene og har statene Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene som nærmeste naboer. Barbados tilhører verdensdelen Nord-Amerika, men ligger bare 434 kilometer nordøst fra Venezuela og det sør-amerikanske kontinentet.

Landet har et areal på 431 kvadratkilometer og er hovedsakelig flatt i terrenget, men det er noen høydedrag mot midten av øya. Øya har ikke et vulkansk opphav men er for det meste bygget opp av kalkstein-korall. Klimaet på øya er tropisk.

Levestandarden i landet er blant de høyeste i verden og ligger på 0,788 på Human Development Index-skalaen. Dette er det tredje beste i Nord-Amerika.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Barbados fremstår som et ferieparadis og er blitt et populært feriemål for vestlige turister

Barbados er en relativt flat øy med noen høydedrag lenger inn i øya. Det høyeste punktet er fjellet Mount Hillaby som ligger 336 meter over havet. Øya har en nokså eksentrisk plassering i Atlanterhavet, øst for de andre karibiske øyene. Klimaet er tropisk med regn fra Juni til Oktober.

Barbados er for det meste skånet fra orkaner og tropiske stormer i og med at den ligger langt øst i Atlanterhavet og dermed ligger akkurat utfor orkanbeltet. Øya blir råket av orkaner en gang hvert tredje år og direkte orkaner kommer bare hvert 26 år.

I Saint Michaels prestegjeld ligger hovedstaden Bridgetown. Av lokale blir denne byen helst bare kalt «The City» eller bare «Town». Andre byer som ligger spredt rundt på øya er Holetown, i Saint James prestegjeld; Oistins, i Christ Church prestegjeld; og Speightstown i Saint Peters prestegjeld.

På det bredeste er øya 23 kilometer og på det lengste, 34 kilometer som utgjør et samlet areal på 431 km².

Demografi[rediger | rediger kilde]

Mer informasjon: Barbados' demografi
Befolkningsveksten i Barbados siden 1961 (talla er oppgitt i tusen)

Barbados har et innbyggertall på 279,000 og befolkningsveksten ligger på cirka 0,33 %. Omtrent 90 % av alle barbadiere (lokalt kjent som bajanere) har afrikansk bakgrunn(«afro-bajanere»). De fleste av disse er etterkommere av slaver som jobbet på sukkerplantasjene. Resten av befolkningen er europeere hovedsakelig fra Storbritannia, Irland, Portugal og Spania, kinesere, hinduer fra India og muslimer fra Bangladesh og Pakistan, og arabiske barbadiere som hovedsakelig stammer fra fra Syria og Libanon. Det finnes også mange folk på øya som er av kreolsk avstamning som er en blanding av afro-kariber og europeere. Det finnes også afro-bajanere som har europeiske røtter og har derfor noen europeiske trekk. Andre på øya er spanske og mesteparten kommer fra søramerikanske naboer som Venezuela og Brasil, mens andre kommer fra spanske karibiske øyer som Puerto Rico, Cuba og Den dominikanske republikk.

Landets offisielle språk er engelsk og den lokale dialekten blir kalt bajansk.

De fleste barbadiere er protestantiske kristne, hovedsakelig anglikanere, men det er også en kristen minoritet av katolikker. Religiøse minoriteter i landet inkluderer hinduer og muslimer.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første beboerne på Barbados var amerikanske nomader. Tre bølger av utvandrere flyttet nordover mot Nord-Amerika. Den første bølgen var Saladoid-Barrancoid-grupper av bønder, fiskere og keramikere som ankom i kano fra Sør-Amerika (Venezuelas Orinoco-dal) rundt 350 år etter Kristus. Arawak-folket utgjorde den andre bølgen som utvandret fra Sør-Amerika rundt 800 e. kr. Arawakene bosatte seg ved Stroud Point, Chandler Bay, Saint Luke's Gully og Mapp's Cave. Ifølge etterkommerne etter Arawakene på andre lokale øyer var det egentlige navnet på Barbados Ichirouganaim. På 1300-tallet ankom karibene til øya fra Sør-Amerika i den tredje bølga. De fortrengte både arawakene og saladoid-barrancoid folket. De neste århundrene levde karibene, som arawakene og saladoid-barranoid-folket hadde gjort før dem, isolert på øya.

The Barbadoes Mulatto Girl, av Agostino Brunias, 1779

Spanjolene ankom i begynnelsen av 1500-tallet, og spanske conquistadorer pågrep mange kariber, tok dem med seg og brukte dem som slaverplantasjer. Andre kariber rømte fra øya.

Britiske sjømenn som gikk i land på Barbados rundt 1620 fant øya nesten ubebodd. Fra britenes første ankomst i 1627-1628 og helt til uavhengigheten i 1966 var øya under uavbrutt britisk kontroll. Imidlertid hadde Barbados alltid relativt mye selvstyre. Det lokale parlamentet House of Assembly begynte sin virksomhet i 1639. Blant viktige tidlige øyboere var William Courten.

Fra og med 1620-tallet ble det sendt endel svarte slaver til øya. 5000 av lokalbefolkningen døde av feber 1647 og hundrevis av slaver ble henrettet av britiske rojalister under den engelske borgerkrigen på 1640-tallet, ettersom de fryktet at ideene til de demokratisk sinnede Levellers kanskje ville spre seg til slavene på Barbados hvis parlamentet tok kontroll.

Store mengder av keltisktalende innvandrere fra Irland og Skottland kom til øya som kontraktstjenere. Disse ble brukt som buffere mellom de engelske plantasjeeierne og den større afrikanske slavebefolkningen, mens de bidro med tjeneste i kolonialmilitsen og samtidig spilte en stor rolle som allierte med den stadig voksende svarte slavebefolkningen i en lang rekke koloniale opprør. I 1659 sendte engelskmennene mange irer og skotter til Barbados som slaver, og kong Jakob II og andre konger av Stuart-dynastiet sendte skotter og engelskmenn til øya, blant annet etter Monmouth-opprøret i 1685. De nåværende etterkommerne av disse opprinnelige slavene blir ofte kalt redlegs, eller lokalt 'ecky becky', og er blant de fattigste innbyggerne på Barbados. Det har også vært en del giftemål mellom skotter og irer og afrikanere på øya.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Barbados har vært en selvstendig stat siden 30. november 1966. Landet er et monarki med Elisabeth II av Barbados som dronning. Som samvelderike deler Barbados monark med 15 andre stater. Monarken representeres av generalguvernøren.

Parlamentet bygger på den britiske Westminster-modellen. Det har et underhus, kalt House of Assembly, med 30 seter og et overhus, kalt Senatet, med 21 seter. Barbados' demokrati er et av de sikreste demokratiene i Karibia. Den utøvende makten ligger hos statsministeren og hans kabinett. Vanligvis er statsministeren leder for det vinnende partiet i valget av underhus. Valget blir holdt hvert femte år. Senatets 21 medlemmer blir utpekt av generalguvernøren.

Det har vært fremmet ønske om at Barbados skal bli republikk, men dette har ikke blitt noe av.

Barbados er medlem av FN, Samveldet av nasjoner, Organisasjonen av amerikanske stater, CARICOM, Association of Carribean States og en rekke andre internasjonale organisasjoner..

Forsvars- og utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Landets forsvarsstyrke, Barbados Defence Force, ble grunnlagt i 1979. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[1] Barbados Police Force har en spesialavdeling kalt Task Force.

Barbados Defence Force består av en infanteribataljon, kystvakt og en luftving. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 626 personer (2010).[2]

Barbados er medlem i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.[3] Organisasjonens hovedkvarter ligger på Barbados.

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Dyrking av sukker har alltid vært viktig. Som en bivirkning lages rom som kalles eklipse-rum på grunn av øyas beliggenhet ved krepsens vendesirkel (ekliptikken). Destilleriet heter «Mount Gay Distilleries».

Turisme og service er i dag hovedarbeidsfelt for 75 % av arbeidsstokken, med 15 % i industri og 10 % i landbruk og fiske(tall fra 1996). Arbeidsledigheten er vanligvis under 10 %. En prøver å få opp igjen dyrking av bomull. Øya har som den eneste av de vestindiske oppdaget olje- og gassreservoarer innen territorialgrensen.

Turismen nyter godt av at de aller fleste orkaner har en nordligere bane på vei inn i Meksikogolfen. «The trade-winds» gjør klimaet behagelig med pålandsvind med havtemperatur omkring 30 grader om dagen og fralandsvind om natten. Strendene langs kysten er lyse sandstrender.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 3,45 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,2 % 2006, UNDP Database
Industriproduksjon 3,3 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 9,0 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 10,0 % 2004, UN Statistics
Handelsbalanse −0,35 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse −0,39 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp
BNP per innb 10.488 US$ 2005, UN Statistics

Prestegjeld[rediger | rediger kilde]

Barbados' prestegjeld

Barbados er oppdelt i 11 prestegjeld (parishes).

  1. Christ Church
  2. Saint Andrew
  3. Saint George
  4. Saint James
  5. Saint John
  6. Saint Joseph
  7. Saint Lucy
  8. Saint Michael
  9. Saint Peter
  10. Saint Philip
  11. Saint Thomas

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113, 115.
  2. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 116.
  3. ^ Dent, David W. og Larman C. Wilson: Historical Dictionary of Inter-American Organizations, 2. utgave, Lanham/Toronto/Plymouth: Scarecrow Press, 2014, s. 270.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Right – bilder, video eller lyd