Dominica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 15°26′N 61°20′V

Commonwealth of Dominica
Samveldet Dominica

Flagg
Flagg

Nasjonalt motto:
Fransk dialekt: Après le Bondie, C'est la Ter
(Etter Gud kommer jorden)

Kart over Commonwealth of Dominica

Innbyggernavn Dominiker, dominikisk
Hovedstad Roseau
Tidssone UTC-4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 187
754[a] km²
1,6 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 200
72 813[b]
Bef.tetthet 96,57 innb./km²
HDI 0,724 (ikke rangert)
Styreform Demokratisk republikk
President Eliud Williams
Statsminister Roosevelt Skerrit
Offisielt språk Engelsk
Uavhengighet fra Storbritannia
3. november 1978
Valuta Østkaribisk dollar (XCD)
Nasjonaldag 3. november
Nasjonalsang «Isle of Beauty, Isle of Splendour»
ISO 3166-kode DM
Toppnivådomene .dm
Kart over Samveldet Dominica
Kart over Samveldet Dominica

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Samveldet Dominica er en øystat i Karibia, beliggende mellom de to franske oversjøiske departementene Guadeloupe i nord og Martinique i syd. Landet er medlem av Samveldet av nasjoner. På latin betyr Dominica søndag, som var ukedagen da Colombus oppdaget øya.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Dominica er en øystat i Karibia på 754 km². Hovedstaden heter Roseau. Mesteparten av Dominica er dekket av regnskog. Flere dyre- og plantearter som ble antatt å være utryddet har blitt funnet igjen på Dominica. Dominica og Venezuela har en territoralkonflikt omkring Isla Aves (spansk: Fugleøya), en liten øy 110 km vest for Dominica.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 2011 hadde Dominica en befolkning på 71 293.[1]

Omtrent hele Dominicas befolkning er etterkommere etter afrikanske slaver. Dominica er også en av få øyer i det østlige Karibia med før-colombianske karibiske indianere; ca. 3000 bor på østkysten på sitt eget område. Færre enn 200 av øyas innbyggere er hvite. Befolkningsveksten på Dominica er veldig lav, mest på grunn av emigrasjon til mer utviklede karibiske øyer, Storbritannia, USA eller Canada.

Engelsk er det offisielle språket på Dominica og er forstått av alle innbyggerne. Men på grunn av historisk tilknytning til Frankrike finnes det et franskbasert kreolspråk patois som deler av befolkningen bruker.

Omtrent 80% av befolkningen er katolikker, og i de senere år har det blitt etablert endel protestantiske kirker.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første europeeren som så Dominica var oppdageren Christofer Columbus i 1493. Øya var åsted for flere mislykkede europeiske koloniseringsforsøk i løpet av 1600-tallet. Dominica lå under fransk interessesfære frem til 1763, da Storbritannia overtok øya og etablerte den som koloni i 1805. Da alle slavene i det britiske imperiet ble frigjort i 1834, ble Dominica i 1838 den første britiske koloni i Karibia med en lovgivende forsamling dominert av svarte. I 1896 la Storbritannia Dominica under direkte kontroll som en kronkoloni. Mellom 1958 og 1962 var Dominica medlem av den vestindiske føderasjonen. Dominica ble selvstendig i 1978.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Dominica er en republikk med parlamentarisk regjeringssystem. Presidenten er statsoverhodet, mens den utøvende makten ligger hos statsministeren. Parlamentet har 30 medlemmer i ett kammer (House of Assembly), av disse er 21 valgt direkte av folket, mens de siste ni er senatorer som blir utnevnt av presidenten eller andre parlamentsmedlemmer.

I motsetning til andre tidligere britiske kolonier i området har Dominica aldri vært et samveldekongedømme, men ble republikk ved selvstendigheten i 1978.

Prestegjeld[rediger | rediger kilde]

Dominica er oppdelt i 10 prestegjeld (parish). Disse har fått navn etter helgener.

Kart over Dominicas prestegjeld i alfabetisk orden.
  1. Saint Andrew Parish
  2. Saint David Parish
  3. Saint George Parish
  4. Saint John Parish
  5. Saint Joseph Parish
  6. Saint Luke Parish
  7. Saint Mark Parish
  8. Saint Patrick Parish
  9. Saint Paul Parish
  10. Saint Peter Parish

Forsvars- og utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Dominica er medlem av blant annet Samveldet av nasjoner, det karibiske fellesskap (CARICOM) og Organisasjonen for østkaribiske stater (OECS).

Dominica har ikke egne militære styrker. Dominica Police Force har en egen Special Service Unit og en båtenhet. I tilfelle krig eller unntakstilstand erklært av myndighetene, kan landets politistyrke benyttes som forsvarsstyrke.[2]

Dominica er medlem i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.[3]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Dominicas økonomi er avhengig av turisme og landbruk. 40 % av arbeidsstokken jobber i jordbrukssektoren. Hovedproduktene for dominicansk landbruk er tobakk, bananer, grønnsaker, citrusfrukter, kopra og kokosnøttolje. Andre industrier, utenom turisme, produksjon av såpe, møbler, sement og sko.

Dominica er preget av høy fattigdom (30 %), høy arbeidsledighet (23 %) og lavt bruttonasjonalprodukt (5400$ pr. innbygger). Økonomien er i stor grad avhengig av bananeksport. Vekslinger i prisen på bananer gjør seg bemerket i hele økonomien.

Turistindustrien lider av mangelen på en internasjonal lufthavn.

Økonomiske nøkkeldata verdi  % av BNP År, kilde
BNP 0,30 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
BNP (vekst) 2005 3,10 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) 2006 4,00 % 2006, WTO Trade Profiles
Industriproduksjon 6,6 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 2002 0,20 % 2002, UNDP Database
Konsumpriser 2002 0,96 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse -0,07 mrd US$ 2005, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse -0,08 mrd US$ 2005, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp 0,02 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 3.580 US$ 2005, UNDP Database

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 2011 Population and Housing Census. Preliminary Results, Roseau: Central Statistical Office, 2011, s. 6.
  2. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113-116.
  3. ^ Dent, David W. og Larman C. Wilson: Historical Dictionary of Inter-American Organizations, 2. utgave, Lanham/Toronto/Plymouth: Scarecrow Press, 2014, s. 270.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]