Den armenske apostoliske kirke
| Հայաստանեայց Առաքելական Եկեղեցի | |
|---|---|
| Den armenske apostoliske kirke | |
 Prosesjon med armenske prester |
|
| Hovedgren | orientalsk-ortodokse kirker |
| Grunnlagt | det første århundret |
| Grunnlegger | I følge tradisjonen grunnlagt av Taddeus og Bartolomeus |
| Utgått fra | patriarkatet Antiokia |
| Leder | Garegin II, katolikos av Edzjmiatsin og hele Armenia |
| Antall medlemmer | 8 000 000 |
| Hvor | Armenia, Nagorno-Karabakh, Midtøsten |
Den armenske apostoliske kirke eller den armensk-ortodokse kirke er en orientalsk-ortodoks kirke som er Armenias dominerende trossamfunn. Rundt 94 % av Armenias befolkning – og sannsynligvis en like stor andel av befolkningen i Nagorno-Karabakh – bekjenner seg til den armenske apostoliske kirke. Den har med armenerne også spredt seg til mange andre land, spesielt Midtøsten, Øst-Europa, USA, Argentina og Frankrike.
Den armenske apostoliske kirke består av fire autonome delkirker:
- Katolikatet Edzjmiatsin og hele Armenia (med 28 bispedømmer)
- Katolikatet Kilikia (13 bispedømmer)
- Patriarkatet Jerusalem
- Patriarkatet Konstantinopel
Katolikos av Etjsmiadzin, for tiden Garegin II Nersisian (siden 1999), er samtidig den samlede kirkens overhode. Hans tittel er alle armeneres øverste patriark og katolikos. Katolikos av Kilikia, siden 1995 Aram I, innehar kirkens nest høyeste embete. Tidligere eksisterte to ytterligere katolikater (Aghtamar 1113–1916; Aghvank 706–1815).
Kirken betegnes som apostolisk fordi den ifølge tradisjonen ble etablert av to av Jesu apostler, som skal ha misjonert i landet: Taddeus og Bartolomeus. Taddeus betraktes som den første biskopen av Armenia fra 43 e.Kr. til sitt martyrium i 66.
Historie [rediger]
Under biskop Gregor Lysbringeren gikk kong Trdat III av Armenia i 301 over til kristendommen. Armenia ble dermed – tolv år før Aghvank og 79 år før Romerriket – en kristen stat, slik at den armenske apostoliske kirke representerer den eldste statskirke. Fra Gregors tid skriver seg også katedralen, den hellige moderkirke av Edzjmiatsin, som ble ferdigstilt i 305.
Under katolikos Isak ble det armenske alfabetet utviklet (av munken Mesrop Mashtots i 406) og bibelen oversatt til armensk (ferdigstilt i 434). Armensk ble også innført som liturgisk språk istedenfor syrisk. Det egne skriftspåket skapte en kulturell blomstringstid i Armenia.
Den armenske apostoliske kirke ble spredt til mange land sammen med den armenske diasporaen. På midten av 1000-tallet flyktet mange armenere, blant dem deres katolikos, til Lilleasia (dagens Tyrkia), der de grunnla det armenske kongedømmet Kilikia. På 1400-tallet emigrerte mange armenere til Øst-Europa (hovedsakelig Polen, Litauen, Bulgaria, Ukraina, Russland). Under folkemordet på armenerne (1915–1917) flyktet minst en halv million armenere fra Tyrkia. De slo seg først ned i nabolandene (Syria, Libanon, Israel, Egypt, Irak, Iran, Hellas), men mange flyttet videre til andre verdensdeler (bl.a. Canada, USA, Argentina, Frankrike, Tyskland, Australia). I alle disse landene finner man i dag til dels store armensk-ortodokse minoriteter. Således lever av kirkens totalt anslagsvis åtte til ni millioner tilhengere bare drøye tre millioner i Armenia.
Galleri [rediger]
-
Kirkens «hellige moderkatedral» i Edzjmiatsin
-
Det armenske Gandzasarklosteret i Nagorno-Karabakh var i middelalderen setet for katolikos av Aghvank
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Category:Armenian Apostolic Church – bilder, video eller lyd |
- Hjemmesiden til katolikatet Edzjmiatsin og hele Armenia (engelsk, armensk, russisk)
- Hjemmesiden til katolikatet Kilikia (engelsk)
- Informasjon om den armenske kirke (engelsk)
