Polen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 52°N 19°Ø

Rzeczpospolita Polska
Republikken Polen

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Rzeczpospolita Polska

Innbyggernavn Polakk, polsk
Hovedstad Warszawa
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 69
312 679[a] km²
2,6 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 34
38 463 689[b]
Bef.tetthet 123,01 innb./km²
HDI 0,813 (rangert som nr. 41)
Styreform Republikk
President Bronisław Komorowski
Statsminister Ewa Kopacz
Offisielt språk Polsk
Uavhengighet fra Tyskland, Østerrike, Russland
11. november 1918
Valuta Polsk złoty (PLN)
Nasjonaldag 3. mai og 11. november1
Nasjonalsang Mazurek Dąbrowskiego
ISO 3166-kode PL
Toppnivådomene .pl
Kart over Republikken Polen
Kart over Republikken Polen

13. mai er grunnlovsdag, 11. november er dagen til minne om gjenopprettelsen av landets selvstendighet i 1918
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Polen (polsk Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa eller Øst-Europa. Det ligger i midten av Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Hviterussland, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 679 km² er Polen verdens 70. største land. Polens befolkning utgjør over 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa.

Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen vant sin selvstendighet tilbake i 1918 etter første verdenskrig, men tapte den igjen under andre verdenskrig, da landet ble okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 kvittet Polen seg med kommuniststyret, og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk».

I dag er Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er dessuten medlem i NATO, FN, OECD, WTO og flere andre internasjonale organisasjoner.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere teorier om opphavet til det polske navnet Polska. Ifølge den mest utbredte teorien skal navnet komme fra polanerstammen (polsk Polanie), som bebodde dagens Stor-Polen. Ordet Polanie derimot, kommer ifølge én teori fra ordet plemię (folkestamme), mens andre mener å se en sammenheng med ordet pole (sletteland, flatland – derav Polanie – sletteboere), da man antar at polanerne drev hovedsakelig med jordbruk.

I fortiden var Polen kjent under de latinske begrepene Terra Poloniae (landet Polen) eller Regnum Poloniae (riket Polen). Navnet Polska ble brukt om hele riket først i det 11. århundre. Polanernes land ble fra 14. århundre kalt for Staropolska (Gammel-Polen), men senere ble navnet forandret til Wielkopolska (Stor-Polen). Til avveksling ble jordene i sør kalt for Małopolska (Lille-Polen).

Andre navn på Polen (persiske Lahestān, litauiske Lenkija) og på polakker (tyrkiske Lehce, russiske Ljakh, ungarske Lengyel) kommer fra navnet til lędzianerstammen, som antagelig bebodde nåværende sørøstlige deler av Polen.

Det polske ordet rzeczpospolita (som sett i Rzeczpospolita Polska) betyr republikk (egentlig «samvelde») og brukes vanligvis særegent om Polen. Ordet republika (republikk) brukes derimot om andre land, som i Republika Czeska (Tsjekkiske republikk).

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Hypsometrisk kart over Polen

Utdypende artikkel: Polens geografi

Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fra Østersjøen i nord til Karpatene i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak av Gdańsk-Gdynia-regionen i nord og Szczecin-området i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøområdene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriområde, da regionen ikke er rik på naturressurser. I sør og i vest for innsjøområdene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover til Sudetene ved grensen med Tsjekkia og Slovakia og sørøstover til Karpatene ved grensen med Tsjekkia, Slovakia og Ukraina.

Lengden av Polens grenser utgjør 3 511 km, hvorav 440 km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal 312 683 km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land:

Arealmessig er Polen Europas niende største land, og plasserer seg folketallmessig på åttende plass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Piątek ved Łęczyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra 1775) befinner seg i Suchowola ved Sokółka, i Podlasie voivodskap.

Polens moderne grenser formet seg i 1945, etter at andre verdenskrig var slutt. I forhold til situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt til Sovjetunionen.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Strand i Dębki

Polens geologiske struktur er skapt av kontinentalkollisjonen mellom Europa og Afrika de siste 60 millioner år, samt kvartenær isbreaktivitet. Begge prosessene formet Sudetene og Karpatene. Morenelandskapet i nordlige Polen inneholder jord bygd hovedsakelig opp av sand eller leirjord, mens elvedalene i sør fra istiden inneholder ofte løss. Kraków-Częstochowa-høylandet, Pieniny-fjellene og Vest-Tatra består av kalkstein, mens Høy-Tatra, Beskidene og Karkonosze består hovedsakelig av granitt og basalter. Kraków-Częstochowa-høylandet er en av verdens eldste fjellkjeder.

Klima[rediger | rediger kilde]

Innsjøen Wigry

Klimaet i Polen er temperert. I øst er det innlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5 °C og 20 °C, om vinteren mellom -6 °C og 0 °C. Den gjennomsnittlige årlige middeltemperaturen i Polen ligger på 7–9,5 °C (utenom fjellområdene). Den varmeste regionen i Polen er Lille-Polen i den sørlige del av landet, hvor maksimumstemperaturene om sommeren ligger mellom 23 °C og 30 °C, men kan også gå så høyt som 32 °C-38 °C. Den varmeste byen i Polen er Tarnów, med en middel maksimumstemperatur på 25 °C i varmeste måned, juli, og 1,4  °C i middel maksimumstemperatur i kaldeste måned, januar. Den har også den lengste sommeren og den korteste vinteren i landet. Den kaldeste regionen i Polen ligger i nordøst i Podlasie voivodskap nær grensen mot Hviterussland. Middeltemperaturen om vinteren ligger der mellom -15 °C og -4 °C, forårsaket av kalde luftmasser fra Skandinavia og Sibir. I Warszawa er middeltemperaturen for varmeste og kaldeste måned henholdsvis +18,0 °C (juli) og -3,3 °C (januar)[1].

Den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm. Nedbøren er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne årlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvåret. Polen ligger i vestavindsbeltet og har en overvekt (60 %) av vestlige vinder (nordvestlige til sørvestlige). Østlige vinder blåser først om fremst om vinteren. Sjeldnere er sørlige og nordlige vinder.

Topografi[rediger | rediger kilde]

Sanddyner i Słowiński Nasjonalpark
Masuria
Pieniny («De tre kroner»)

Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 moh. Kun 3 % av Polen overstiger 500 moh., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet Rysy, som reiser seg 2 499 moh. Det laveste punktet ligger 2 muh. i nærheten av Elbląg. Langs Gdańskbukten finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del av den nordeuropeiske lavsletten. Lavlandet strekker seg fra Østersjøkysten i nord til fjellområdene i sør.

Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i fem topografiske områder fra nord til sør; kystslettene, innsjøområdene, de sentrale slettene, dalførene og lavlandsområdene i sør og fjellområdene.

Kystslettene[rediger | rediger kilde]

Kystslettene er en lavtliggende region formet av sedimentavleiringer fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna, og av den kontinuerlige bevegelsen av sand gjennom vestlige og østlige vinder. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński Nasjonalpark. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut, Odra i den førstnevnte og Wisła, som danner et stort delta i den sistnevnte.

Innsjøområdene[rediger | rediger kilde]

Sør for kystslettene ligger innsjøområdene, hvor man finner noen av Europas best bevarte urskoger. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene Warta og Noteć, samt vest for elven Wisła, kalles for det pommerske innsjøplatå. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for det masuriske innsjøplatå, og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske innsjøplatået består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, Śniardwy (113,8 km²) og Mamry (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria. Mesteparten av Polens 9 300 innsjøer som overstiger 10 000 m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10 % av landarealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer.

Det sentrale slettelandet[rediger | rediger kilde]

Sør for innsjøområdene ligger det sentrale slettelandet, som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte morener eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som Bug, Wisła, Noteć, Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.

Dalførene[rediger | rediger kilde]

Sør for det sentrale slettelandet finnes dalførene, et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300-500 meters høyde. Topografien til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av Schlesien finnes store kullfelter.

Fjellområdene[rediger | rediger kilde]

Det sørligste topografiske området (fjellområdene) befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av Sudetene og i sørøst av Karpatene. Høyest i Sudetene er fjellkjeden Karkonosze med toppen Śnieżka (1602 moh.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinsformasjonene Beskidene, som er Polens nest høyeste fjellgruppe, med Babia Góra som høyeste punkt (1725 moh.). De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Ukraina, Ungarn, Serbia og Romania. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen av Tatrafjellene, med landets høyeste fjell, Rysy, på 2499 moh. Polen har 21 fjell med høyde over 2 000 meter, alle i Tatraområdet. Andre kjente fjellområder er Bieszczady (del av Beskidene med Tarnica som høyeste fjell, 1346 moh.)., Pieniny (1000 moh.) og Gorce (del av Beskidene, 1300 moh.). I tillegg til innsjøområdene i nord finnes også et stort antall fjellinnsjøer i Tatrafjellene, hvor Morskie Oko («Sjøøyet»), som befinner seg like ved foten av Rysy, er den største.

Ørken[rediger | rediger kilde]

Błędów-ørkenen

Błędów-ørkenen er Polens eneste ørken og en av fem naturlige ørkener i Europa. Den ligger i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap og strekker seg over regionen Zagłębie Dąbrowskie med et areal på 32 km². Den er den varmeste ørkenen som befinner seg på denne breddegraden. Den gjennomsnittlige dybden til sandlaget ligger rundt 40 meter (70 meter på sitt dypeste).

Drenering[rediger | rediger kilde]

Wisła ved Wawel-høyden, Kraków

Nesten hele Polen dreneres av elvene Wisła, Odra og deres bielver nordover til Østersjøen. Omtrent halvparten av landet dreneres av Polens lengste elv Wisła, som kommer fra Tatrafjellene sør i Polen. Wisła-bassenget utgjør mesteparten av den østlige halvdel av landet og dreneres av et system av elver som hovedsakelig slutter seg til Wisła østfra. En av bielvene, Bug, danner 280 kilometer av Polens østlige grense med Ukraina og Hviterussland. Elven Odra og dens hovedbielv Warta danner et basseng som drenerer den vestlige tredjedel av Polen inn mot havnene nord for Szczecin. Dreneringen er imidlertid svak i store deler av Polens landområder. Dette gjelder hovedsakelig innsjøområdet i nord og innlandsområdene sør for dette, der overvekten av sumpland, flatt terreng og små, grunne innsjøer hindrer vannbevegelsen. Elvene har to flomperioder i året. Den første forårsakes av smeltende snø og is om våren, den andre av kraftig regn i juli.

Fra tidlig av har elvene i Polen vært brukt som transportårer. Eksempelvis seilte vikingene sine langskip langs Wisła og Odra. I middelalderen og i tidlige moderne tider, da Polen-Litauen var storeksportør av korn og andre landbruksprodukter, spilte skipingen av disse varene langs Wisła mot Gdańsk og videre til Øst-Europa en viktig rolle.

Vegetasjon[rediger | rediger kilde]

Mer enn en 25 % av Polen er dekket av barskog, hovedsakelig furu, gran og lerk. I den næringsrike jorden i lavlandsområder vokser løvskog, med arter som bøk, eik, osp, ask og or. I Polen finnes noen av Europas eldste og best bevarte skoger, og det er opprettet flere naturreservater med bevart urskog. Den mest berømte er Białowieżaskogen, som er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Fauna[rediger | rediger kilde]

Antall kjente arter i Polens fauna er som følger: Over 90 pattedyr, 444 fugler (hvorav cirka 220 er funnet rugende), 9 øgler, 18 krypdyr, 119 fisk (herav 55 ferskvannsfisk, hvorav ca. 25 i karpefamilien), 5 rundmunner, om lag 260 bløtdyr, 25-30 tusen insekter, om lag 1 400 edderkoppdyr, 240 leddormer, 1 500 mark, 5 polyppdyr, 8 svamper og om lag 4 protozoer.

Flere pattedyr som for det meste har dødd ut i andre deler av Europa er fremdeles bevart i polske naturreservater, slik som visent i Białowieża-skogen, som ligger ved grensen mellom Polen og Hviterussland. Andre eksempler er brunbjørn i Białowieża-skogen, Tatrafjellene og Beskidene, ulv og gaupe i forskjellige skoger, elg i nordlige Polen, bever i Masuria, Pommern og Podlasie, samt murmeldyr og gemse i Tatraområdet. I polske skoger finnes også viltdyr som hjort, rådyr og villsvin.

Polen regnes for å være det viktigste avlestedet for europeiske trekkfugler. Av alle trekkfuglene som kommer til Europa om sommeren, hekker en fjerdedel i Polen, særlig i innsjøområdene og våtmarkene langs Biebrza, Narew og Warta, som utgjør deler av naturreservater eller nasjonalparker.

I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske områder: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske område, samt områdene Opole og Kielce.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Fil:Warsaw6vb.jpg
Warszawa, Polens største by
Polens befolkning
År Befolkningstall År Befolkningstall
1846 11 107 000 1970 32 642 000
1911 22 110 000 1978 35 061 000
1921 27 177 000 1988 37 879 000
1931 32 107 000 1990 38 183 000
1938 34 849 000 1995 38 610 000
1946 23 930 000 2000 38 654 000
1950 25 008 000 2005 38 190 608
1960 29 776 000 2010 38 186 860
Poland-demography.png
Graf over Polens befolkningstall i årene 19612003 (i tusener)

Polen har tidligere vært en møteplass for mange språk, kulturer og religioner. Særlig fantes det et rikt jødisk liv i Polen før de tyske nasjonalsosialistene iverksatte holocaust, da Polens jødiske befolkning på tre millioner ble redusert til 300 000 overlevende. Følgene av andre verdenskrig, særlig forskyvningen av Polens grenser vestover til området mellom Curzon-linjen og Oder-Neisse-linjen og den etterfølgende migrasjonen av millioner av mennesker, ga Polen for første gang i landets flerkulturelle historie en etnisk ensartet befolkningssammensetning. En polsk minoritet er fremdeles å finne i nabolandene Ukraina, Hviterussland og Litauen, samt i andre land. Tilsammen lever 20 millioner polakker i utlandet. Den største gruppen etniske polakker som lever utenfor Polen er å finne i USA.

Ifølge det statistiske sentralbyrået i Polen lå Polens innbyggertall mot slutten av 2005 på 38 635 144, noe som gav en befolkningstetthet på 122 personer per km² (i byer om lag 1 105/km², på landsbygden 50/km²). Den naturlige tilveksten var negativ og lå på -0,04 %. Gjennomsnittlig levealder var 70,5 år for menn og 78,9 år for kvinner. 61,5 % av befolkningen bodde i byer, de fleste i byområdene rundt Katowice (Øverschlesiske industriområde), Warszawa (Storbyområdet Warszawa), Łódź (Storbyområdet Łódź), Gdańsk (Trippelbyen) og Kraków (Storbyområdet Kraków). I forhold til innbyggertall lå Polen på 30. plass i verden (omtrent 0,7 % av verdens befolkning) og på 9. plass i Europa (omtrent 5,4 % av Europas befolkning).

Folkegrupper[rediger | rediger kilde]

Av Polens befolkning i 2002 anså 96,75 % seg som polakker, mens 1,23 % erklærte en annen nasjonalitet. 2,03 % av befolkningen erklærte ikke noen nasjonal tilhørighet. De største minoritetene er schlesiere (173 200), tyskere (152 900), hviterussere (48 700), ukrainere (31 000), sigøynere (12 900), russere (6 100), lemkere (5 900) og litauere (5 800). Det finnes også mindre grupper kasjubere, slovaker, vietnamesere, franskmenn, amerikanere, grekere, italienere, bulgarere, israelere, armenere, tsjekkere, engelskmenn, tatarer og karaitter.

Språk[rediger | rediger kilde]

Språklige minoriteter i Polen, tospråklige gminaer:
Gult i nord: kasjubisk
Blått i sør: tysk
Grønt i nordøst: litauisk
Grått i øst: hviterussisk

Det polske språk, som tilhører den vestlige gren av de slaviske språkene, er landets offisielle språk. I 15 gminaer er dessuten tysk, kasjubisk og litauisk hjelpespråk. De mest populære fremmedspråkene som læres i Polen er engelsk og tysk.

Religion[rediger | rediger kilde]

Ifølge en undersøkelse utført av Det polske senter for meningsmålinger var 97 % av befolkningen katolsk i 2005.[2] Ifølge en annen undersøkelse, publisert i Den polske statistiske årbok, var derimot 34 millioner polakker døpt i Den romersk-katolske kirke av latinsk ritus[3], noe som utgjorde nesten 90 % av befolkningen.

Ifølge den sistnevnte undersøkelsen hadde Den gresk-katolske kirke samme år 53 000 troende og Den armensk-katolske fem tusen troende. Gammelkatolisismen, som utgår fra den katolske tradisjon, hadde om lag 45 000 troende. De ortodokse kirker bestod av over 500 000 troende, de protestantiske av nesten 150 000, mens andre trossamfunn bestod sammenlagt av omtrent 150 000 troende, hvorav Jehovas vitner utgjorde størsteparten med over 127 000 troende.

Tre av de kristne konfesjonene har sine røtter i Polen, det vil si at de har oppstått i Polen eller i polske miljøer i utlandet – dette er den katolske og gammelkatolske Mariaviteskirken samt Den polsk-katolske kirke.

Den katolske kirke i Polen er delt i 14 erkebispedømmer og 27 bispedømmer. Den polske kirkes primas er Józef Kowalczyk.

Helt siden kristningen av Polen i 966 har Den romersk-katolske kirke spilt en betydelig religiøs, kulturell, sosial og politisk rolle i landet. I dag er Polen et av de mest religiøse kristne landene i verden. Polen har vært et romersk-katolsk land i århundrer, og for de fleste polakker er identitet en kombinasjon av nasjonal og religiøs tilhørighet. Under tider da landet var okkupert forble Den katolske kirke hovedkilden til moralske verdier og var den siste støttespiller i kampen for selvstendighet og overlevelse for mange polakker. Innføringen av kommunismen hadde liten effekt på religiøs praksis og tro i Polen. Kommunistregimet klarte ikke å undertvinge seg Kirken, som bevarte sin selvstendighet og ble den største uavhengige polske nasjonalorganisasjon. På 1970-tallet ble den en megler mellom regimet og befolkningen. Valget av den polske kardinal Karol Wojtyła i 1978 til pave bidrog sterkt til kommunismens fall i Polen og senere også i hele den såkalte østblokken.

Demografisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Under den polske statsdannelsen omfattet Polen landområder med et areal på over 250 000 km² med om lag én million innbyggere. På Kasimir III den stores tid var landet (ca. 270 000 km²) bebodd av over 2,5 millioner mennesker. Det var først unionen med Litauen som førte med seg en radikal demografisk og territoriell vekst. Under Stefan Báthory omfattet landområdene over 1 million km², mens befolkningen mot slutten av det 16. århundre var sannsynligvis på 9 millioner. Da Polen mistet sin selvstendighet under landets delinger telte den multietniske staten minst 13-14 millioner innbyggere, samtidig som en betydelig del av befolkningen brukte et annet språk enn polsk (mot slutten av det 18. århundre utgjorde denne gruppen om lag 60 % av befolkningen). Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig bodde noen millioner mennesker med ikke-polsk etnisitet innenfor landets grenser. Før andre verdenskrig var Polen derfor en multietnisk stat hvor minoritetene utgjorde en tredjedel av befolkningen. I mellomkrigstiden økte folketallet fra 27,2 millioner til 35,2 millioner. Etter krigen gjorde imidlertid grenseforskyvningen og forflytningen av millioner av mennesker Polen om til en etnisk enhetlig stat for første gang i landets historie. Minoritetene utgjør pr. 2007 ikke mer enn 3 % av befolkningen.

De siste årene har Polens befolkning minket på grunn av økt emigrasjon og senket fødselsrate. Etter at landet ble medlem i Den europeiske union, har et stort antall polakker immigrert til vesteuropeiske land som Storbritannia, Tyskland og Irland for å finne jobb. Noen organisasjoner har påpekt at den polske emigrasjonen i hovedsak skyldes høy arbeidsløshet i Polen (rundt 11 % i 2007). Den polske befolkningen utgjorde i april 2007 300 000 i Storbritannia, og 65 000 i Irland. Norge er også en av de mest populære immigrasjonsmålene. Ifølge SSB, ved årsskiftet 2012/13 var det 77 100 polakker boende i Norge.[4] Den siste tiden er det imidlertid blitt meldt at et stort antall av polakkene som tidligere hadde emigrert til andre deler av Den europeiske union, nå kommer tilbake på grunn av bedre levekår, synkende arbeidsløshet og skarp lønnsøkning. Ifølge det statistiske sentralbyrå opplever Polen nå netto immigrasjon (2008).

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Polens historie. Se også: Liste over Polens herskere

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske utgravninger viser at områdene i dagens Polen i den senere oldtid var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt den etniske eller lingvistiske tilhørigheten til flere av disse er usikker. Slaviske, keltiske, germanske og baltiske folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømte arkeologiske funn fra Polens forhistoriske tid er den befestede Biskupin-bosetningen som dateres tilbake til Lausitzkulturen fra den yngre jernalderen.

Det piastiske dynasti[rediger | rediger kilde]

Kristningen av Polen i 966, av Jan Matejko

Polen ble opprettet som et selvstendig rike under Piast-dynastiet på midten av 900-tallet. Polens første historiske hersker, Mieszko I, lot seg kristne i 966, og gjorde kristendommen til rikets offisielle religion. I løpet av det neste århundret ble størsteparten av befolkningen romersk-katolsk.

I det 12. århundre ble Polen delt i flere mindre deler som følge av Bolesław IIIs arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet av mongolske hærer fra Den gylne horde i 1241, 1259 og 1287. Oppgangstiden begynte med Władysław I, som i 1320 ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans, Kasimir III, utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobret Galicia.

Riket ble også et viktig sentrum for migrasjon, og jødiske samfunn begynte å vokse frem og blomstre opp i Polen på denne tiden. Svartedauden, som rammet de fleste områdene i Europa mellom 1346 og 1351, nådde aldri Polen.

Det jagellonske dynasti[rediger | rediger kilde]

Lublin-unionen av 1569, malt av Jan Matejko

Under Det jagellonske dynasti kom Polen i 1385 i personalunion med Litauen, og ble for de neste tre århundrer et av Europas største og mektigste riker. I 1410 slo en kombinert polsk-litauisk hærstyrke den tyske orden, begge nasjonenes hovedfiende, i slaget ved Grünwald. Etter trettenårskrigen ble ordenens områder omgjort til en polsk vasallstat. Polsk kultur og økonomi blomstret under Jagellonerne, og landet fostret slike personligheter som astronomen Nikolaus Kopernikus og poeten Jan Kochanowski. Sammenlignet med andre europeiske nasjoner hadde Polen en uvanlig stor grad av religiøs toleranse, og unngikk på den måten de religiøse konfliktene som spredte seg over Vest-Europa på den tiden.

Den polske gullalderen kom på 1500-tallet, da personalunionen i 1569 ble utvidet til en realunion, med dannelsen av «Tonasjonsrepublikken». Den polske adelen, som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system, Sejmen. I denne tiden utvidet Polen sine grenser til å bli det største landet i Europa.

Slutten på gullalderen og Polens delinger[rediger | rediger kilde]

På midten av 1600-tallet ble landet rammet av en svensk invasjon under den turbulente tiden kjent som «Syndefloden», etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte konge Jan III Sobieski, som seiret over tyrkerne ved Wien i 1683, og reddet slik kristenheten fra Det osmanske rikets invasjon.

1791-konstitusjonen, malt av Jan Matejko

Tallrike kriger mot Russland og Polen-Litauens styringsvansker grunnet «Det frie veto» (liberum veto), ledet til at samveldet gikk fra å være en europeisk stormakt til å bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene. Sejmreformene, som Grunnloven av 3. mai 1791, Europas første og verdens andre moderne grunnlov, ble avskaffet med landets tre delinger (1772, 1793 og 1795). Polen endte opp med å bli annektert av og delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 år. For å sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slått ned av okkupasjonsmaktene. I 1807 gjenopprettet Napoleon en polsk stat, kjent som Storhertugdømmet Warszawa, men etter Napoleonskrigene ble Polen igjen delt av seiersherrene ved Wienerkongressen i 1815. Den østlige delen av landet kom under Russland som Kongress-Polen, med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landet de facto annektert av Russland. Senere i det 19. århundre ble det østerrikskstyrte Galicia, og særlig Fristaden Kraków, senteret for polsk kulturliv.

Polen gjenoppstår som selvstendig stat[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig var alle de allierte enige i rekonstitueringen av Polen slik USAs president Woodrow Wilson proklamerte i punkt 13 av sine «14 punkter». Kort etter Tysklands overgivelse i 1918 ble Polen for første gang på over 100 år en selvstendig stat, i form av «Den andre polske republikk», og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste var den polsk-sovjetiske krig (19191921), da Polen tilføyde den røde armé et knusende nederlag.

Mai-kuppet i 1926 overførte ledelsen av Den andre polske republikk til Sanacja-bevegelsen under Józef Piłsudski.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Felttoget i Polen i 1939

██ Polens grenser etter 1945

██ Polens grenser i 1939

██ Polen-Litauen i 1569

██ Polens grenser i 1000

Sanacja-bevegelsen kontrollerte Polen frem til begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, da Polen ble invadert av og delt mellom Tyskland og Sovjetunionen, ifølge de hemmelige klausulene i Molotov–Ribbentrop-pakten. Det polske territoriet var under delt sovjetisk og tysk okkupasjon frem til juni 1941.

I denne perioden drev både tyskerne og sovjetere forfølgelse av lokalbefolkningen, med særlig fokus på å ramme den polske eliten. Rundt 200 000 ble henrettet eller døde i fangenskap, med de to regimene ansvarlig for omtrent halvparten hver. Disse tallene inkluderer ca. 50 000 mennesker som ble henrettet av tyskerne høsten 1939, massemordet på den polske offiserseliten i Katyn våren 1940 og nesten 10 000 som ble skutt i en hasteaksjon av NKVD etter Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, samt personer som døde som følge av sovjeternes deportasjon av ca. 315 000 mennesker til arbeidsleirer Sibir og Kasakhstan.[5][6]

I juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen.

Hitlers regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millioner polakker, halvparten av dem polske jøder. Jødene utgjorde ved invasjonens start ca. 10 % av Polens befolkning, og rundt 90 % av dem ble utryddet (se holocaust). I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden.

Etter krigen måtte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avstå store områder i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Det nye Polen ble 20 % mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker – polakker, tyskere, ukrainere og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sin flerkulturelle historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandene Ukraina, Hviterussland og Litauen, så vel som i flere andre land.

Kommunisttiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i 1948. Med forfatningen av 1952 ble landet kjent som Folkerepublikken Polen. I 1956 ble regimet til Władysław Gomułka midlertidig mer liberalt, og mange personer ble sluppet ut av fengsel og de personlige friheter ble noe utvidet. En lignende situasjon gjentok seg på 1970-tallet under Edward Gierek, men for det meste av tiden var opposisjonen undertrykt. I 1980-årene kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første frie fagforeningen Solidaritet, noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bak jernteppet utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i 1989. Fagforeningens egen kandidat, Lech Wałęsa, vant presidentvalget i 1990. Solidaritetsbevegelsen medvirket også til kommunismens sammenbrudd i hele den såkalte østblokken.

Et demokratisk Polen[rediger | rediger kilde]

En økonomisk sjokkterapi under Leszek Balcerowicz tidlig på 1990-tallet fikk landet til å omforme sin økonomi til en av de mest robuste i Sentral-Europa. Polen var det første postkommunistiske land som nådde sitt pre-1989 BNP-nivå. I 1991 ble Polen medlem av Visegrádgruppen og sluttet seg til NATO i 1999. I et referendum i 2003 stemte polakkene så for medlemskap i EU, som Polen ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004.

Den 10. april 2010 omkom den polske presidenten Lech Kaczyński og flere høytstående polske tjenestemenn i en flyulykke i Russland. I valget som fulgte ble Bronisław Komorowski valgt til ny president etter å ha beseiret den avdøde presidentens bror Jarosław Kaczyński.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Polens politiske system

Den polske Sejmen. Sejmen har en historie tilbake til 1182, og har siden 1989 hatt funksjonen som underhus i Polen

Polen er en demokratisk republikk, med presidenten, som velges ved frie valg for en periode på fem år, som statsoverhode. Regjeringsstrukturen konsentrerer seg om Ministerrådet ledet av statsministeren. Nåværende statsminister er Donald Tusk. Presidenten utnevner kabinettet etter statsministerens forslag, vanligvis fra flertallskoalisjonen i tokammerunderhuset Sejmen. Sammen med ministerrådet utgjør presidenten landets utøvende makt. Bronisław Komorowski er Polens president.

Polen har et tokammerparlament som består av Sejmen (som velges gjennom proporsjonale valg og har 460 representanter) og Senatet (som velges gjennom et blokkvalgssystem og har 100 senatorer). Sejmen har en sperregrense på fem prosent, som imidlertid ikke gjelder for etniske partier. Den nåværende grunnloven ble skrevet i 1997 (Polens første grunnlov av 1791 er verdens nest eldste). Når Sejmen og Senatet avholder fellessesjon danner de Nasjonalforsamlingen (Zgromadzenie Narodowe). Tokammerparlamentet utgjør den lovgivende makten i landet.

Den dømmende makt utøves av domstolene Høyesterett (Sąd Najwyższy), Den øverste forvaltningsdomstol (Naczelny Sąd Administracyjny), Konstitusjonsdomstolen (Trybunał Konstytucyjny) og Statsdomstolen (Trybunał Stanu). Etter godkjenning av Senatet utpeker også Sejmen Ombudsmannen (Rzecznik Praw Obywatelskich) for en periode på fem år.

Etter valget i 2007 er partiet Platforma Obywatelska i regjeringsposisjon, men har ikke majoritet på egen hånd, og har derfor gått i koalisjon med partiet Polskie Stronnictwo Ludowe. Blant de øvrige partier i parlamentet finnes Prawo i Sprawiedliwość og Sojusz Lewicy Demokratycznej.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Polens voivodskap

Polens nåværende inndeling i voivodskap (tilsvarende norske fylker) samsvarer for det meste med landets historiske regioner, mens inndelingen fra de to siste tiårene (fra 1975 frem til 1998) var sentrert rundt og navngitt etter individuelle byer. De nye voivodskapene varierer i areal fra under 10 000 km² (Opole voivodskap) til over 35 000 km² (Masoviske voivodskap), og i befolkning fra én million (Lubusz voivodskap) til over fem millioner innbyggere (Masoviske voivodskap). Det administrative styret av voivodskapene deles mellom en statsinnsatt voivod (guvernør), en valgt regional samling (sejmik) og en internvalgt leder for denne samlingen. Voivodskapene deles ytterligere inn i powiater (distrikter) og disse igjen i gminaer (kommuner). Storbyer har vanligvis status som både gmina og powiat. Per 2008 har Polen 16 voivodskap, 379 powiater (hvorav 65 er byer) og 2 478 gminaer.

POLSKA mapa woj z powiatami.png
Voivodskap Hovedstad Areal (km²) Folketall(1)
1 Dolnośląskie (Nederschlesiske voivodskap) Wrocław 19 947 2 882 317
2 Kujawsko-pomorskie (Kujaviskpommerske voivodskap) Bydgoszcz/Toruń(2) 17 972 2 066 371
3 Lubelskie (Lublin voivodskap) Lublin 25 122 2 172 766
4 Lubuskie (Lubusz voivodskap) Gorzów Wielkopolski/Zielona Góra(3) 13 988 1 008 520
5 Łódzkie (Łódź voivodskap) Łódź 18 219 2 566 198
6 Małopolskie (Lillepolske voivodskap) Kraków 15 183 3 271 206
7 Mazowieckie (Masoviske voivodskap) Warszawa 35 558 5 171 702
8 Opolskie (Opole voivodskap) Opole 9 412 1 041 941
9 Podkarpackie (Subkarpatiske voivodskap) Rzeszów 17 845 2 097 564
10 Podlaskie (Podlasie voivodskap) Białystok 20 187 1 196 101
11 Pomorskie (Pommerske voivodskap) Gdańsk 18 310 2 203 595
12 Śląskie (Schlesiske voivodskap) Katowice 12 334 4 669 137
13 Świętokrzyskie (Helligkorsvoivodskapet) Kielce 11 710 1 279 838
14 Warmińsko-mazurskie (Ermelandskmasuriske voivodskap) Olsztyn 24 173 1 426 883
15 Wielkopolskie (Storpolske voivodskap) Poznań 29 827 3 378 502
16 Zachodniopomorskie (Vestpommerske voivodskap) Szczecin 22 892 1 692 838

(1) per 31.12.06
(2) Bydgoszcz er sete for voivoden, mens Toruń er sete for den lokale sejmik
(3) Gorzów Wielkopolski er sete for voivoden, mens Zielona Góra er sete for den lokale sejmik

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Polens økonomi er stabil, og siden kommunismens fall har landet gått inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet i Sentral- og Øst-Europa som gikk over fra planøkonomi til markedsøkonomi. Privatiseringen av små og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter.

Skipsverftet i Szczecin

Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stål-, jernbane- og energisektoren har pågått siden 1990. Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen å føre inn 20 offentlige selskap på det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonale telekommunikasjonsfirmaet Telekomunikacja Polska til France Telecom i 2000, og innføringen av 30 % av andelene til Polens største bank – PKO Bank Polski – på det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25 % av landets BNP.

I 2002 var 16,1 % av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29 % i industrien og 54,9 % i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gårdsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til å bli den ledende produsenten av matvarer i EU. Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stål, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler.

Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger på førsteplass i Sentral-Europa med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag på økonomien, med en årlig vekst på 3,7 % i 2003, i forhold til 1,4 % i 2002. I 2004 lå BNP-veksten på 5,4 %, i 2005 3,3 % og i 2006 5,8 %. Den polske regjeringen har satt som mål å øke BNP til 6,5-7,0 % i 2007.

Børsen i Warszawa

I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i årene 1990-2006 over 87 milliarder dollar. Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland, Italia, Russland, Frankrike og Kina.

Den største utfordringen den polske økonomien står ovenfor i dag er overgangen til eurosonen, og dermed valutabyttet fra złoty til euro. Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pågått en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særlig Irland og Storbritannia) men også Norge på grunn av høy arbeidsledighet, som var den nest høyeste i Den europeiske union (14,2 % i mai 2006). På grunn av rask lønnsvekst, økonomisk utvikling, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet (8 % i mars 2008) synes imidlertid den store utvandringen å være over. I 2008 var tallet på personer som kom tilbake til Polen større enn tallet på personer som forlot landet.

Gjennomsnittslønningen i bedriftssektoren lå i april 2008 på 3137 PLN (925 EUR eller 1434 USD) og vokser raskt. Lønningene varierer imidlertid mellom regionene: i Warszawa lå gjennomsnittslønningen på 4600 PLN (1200 EUR eller 2000 USD), mens den i Białystok utgjorde kun 2400 PLN (670 EUR eller 1000 USD). De mest utviklede regionene økonomisk sett er det masoviske og schlesiske voivodskap. Nederst på listen ligger derimot det subkarpatiske voivodskap samt voivodskapene Lublin og Opole.

Varer produsert i Polen omfatter elektronikk, biler, busser, helikoptre, transportutstyr, tog, skip, militærutstyr, medisiner, mat, klær, glass, keramikk, kjemikalier og andre.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 338,7 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 6,4 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon 5,2 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006 1,3 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007 2,3 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006 4,21 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007 5,21 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 -13,3 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 11,6 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd -10,5 mrd $ Q2 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd -14,6 mrd $ -4,3 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse -2,0 % 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp - 0,01 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 7.527 US$ 2005, UNDP Database

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Et PKP-tog

Telekommunikasjon[rediger | rediger kilde]

I 2006 fantes det 34,8 millioner mobiltelefoner og 12,7 millioner stasjonære telefoner i Polen. I det siste har sektoren for fasttelefoni opplevd en sakte utvikling, på grunn av at TP (Telekomunikacja Polska) praktisk talt har monopol på markedet. Mobiltelefonisektoren utvikler seg derimot mye raskere, med de tre store konkurrerende nettverkene Era, Plus GSM og Orange Polska.

Jernbanetransport[rediger | rediger kilde]

Polen har et av Europas tetteste jernbanenett. Sporvidden er 1435 mm (mens nabolandene i øst har 1524 mm), og mesteparten av nettet er elektrifisert med 3 kV likestrøm. Maksfarten på polske jernbaner er 160 km/t[7], selv om et Pendolino-tog alt i 1994 ble kjørt i 250,1 km/t.[8]. Kjøretiden Warszawa–Poznań (274 km) er ca. 3 timer med de raskeste togene[9]. Polen planla lenge en høyhastighetsbane Warszawa–Łódź–Poznań/Krakow for 350 km/t, men i 2011 ble denne planen droppet til fordel for oppgradering av det eksisterende nett.[10] I 2009 utførte jernbanene et transportarbeid på 18,0 milliarder personkm og 30,0 mrd. tonn/km. [11] Det største firmaet som driver togtrafikken er statsdrevne PKP (Polskie Koleje Państwowe), bestående av en rekke selskap. Blant disse er:

  • PKP Polskie Linie Kolejowe (infrastruktur)
  • PKP Przewozy Regionalne (regional persontransport)
  • PKP Cargo (godstransport)
  • PKP Intercity (persontransport)

I 2004 utgjorde den totale jernbanelengden 23 852 km.

Biltransport[rediger | rediger kilde]

Bybuss i Warszawa

Mot slutten av 2005 fantes 16 millioner registrerte biler i Polen, hvorav 12 millioner var personbiler. Massebilismen kom til Polen etter jernteppets fall. Antall personbiler pr. 1000 innbyggere økte fra 138 i 1990 til 432 i 2009 og nærmer seg nivået i Vest-Europa[12]. Polske motorveier har en fartsgrense på opptil 140 km/t; ingen europeiske land har høyere fartsgrense eller anbefalt fartsgrense. I 2009 omkom 5583 mennesker på veiene. Det tilsvarer 14,7 pr. 100 000 (mot 5,0 i Norge).[13]Frem til 2006 var det 382 000 km veier. Mot slutten av juli 2006 fantes 665 km motorveier og per desember 2005 257 km ekspressveier. De polske veiene er i relativt bra forfatning og spiller en betydelig transportrolle, da 85 % av alle varer transporteres med lastebiler. Dessuten krysses Polen av mange lastebiler som driver godstransport fra den østlige del av kontinentet (Estland, Hviterussland, Litauen, Latvia, Russland, Ukraina og andre) til Vest-Europa.

De viktigere Europaveiene som krysser Polen er blant annet E40 (Tyskland – Wrocław – Kraków – Ukraina), E30 (Tyskland – Poznań – Warszawa – Hviterussland) og E75 (Tsjekkia – Katowice – Łódź – Gdańsk ... Finland).

Lufttransport[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over flyplasser i Polen

Polens statsdrevne flyselskap heter Polskie Linie Lotnicze LOT og er et av verdens eldste, grunnlagt 1. januar 1929. LOT er siden 2003 med i Star Alliance. Det flyr både innenlandske og utenlandske ruter. Flere utenlandske flyselskap har ruter til og fra Polen, blant annet Air France, British Airways, Germanwings, Lufthansa, Norwegian, Ryanair, SAS, Sky Europe, Wizz Air og andre.

De største flyplassene befinner seg i Warszawa (Okęcie), Kraków (Balice), Katowice (Pyrzowice), Gdańsk (Rębiechowo), Poznań (Ławica), Wrocław (Strachowice), Szczecin (Goleniów), Łódź (im. Władysława Reymonta), Rzeszów (Jasionka) og Bydgoszcz (Szwederowo). De fleste av flyforbindelsene i Polen går via Okęcie. LOT har 53 fly fordelt på ti modeller.

Bytransport[rediger | rediger kilde]

Trikk 116Nd i Bytom, et knutepunkt for de schlesiske trikkene

Særlig Warszawa, Wroclaw og Krakow har forsøkt å satse på kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere.[14] Som i de fleste land domineres kollektivtrafikken av skinnegående transportmidler i de største byene, mens den ellers avvikles med busser og i noen grad lokaltog. I polske byer finnes 14 sporveissystemer, hvorav Tramwaje Slaski (de schlesiske trikkene) og Łódź’ sporveis- eller bybanenett dekker flere byer. Sporveisnettene i Poznań og Łódź er delvis oppgradert til bybanestandard.[15][16]. Også flere andre sporveinett er under oppgradering, men noen systemer er temmelig nedslitt. Sammen med bilkøer og manglende signalprioritering fører dette til treg trafikkavvikling i flere byer. De siste årene har flere polske byer fått busser og trikker med lavgulv. Fem sporveisnett er smalsporet (1000 mm); resten har normalspor (1435 mm). 15 sporveier ble nedlagt i perioden 1921–1971, dvs. før massebilismen kom til Polen. Flere byer planlegger å (gjen)innføre trikk eller bybane. Siden 1998 har Warszawa også hatt tunnelbane.[17] Trolleybusser finnes i Lublin, Gdynia og Tychy – men er mindre utbredt i Polen enn i enkelte andre tidligere østblokkland. Enkelte byer har kjøpt trikker fra Alstom eller brukte trikker fra Tyskland. Polen har også en betydelig egenproduksjon av trikker og busser. Solaris, som holder til utenfor Poznań, er blant Europas største buss- og trolleybussprodusenter og har siden 2011 også produsert trikker.

Vannveier[rediger | rediger kilde]

Polferries er det største polske ferjeselskapet

Den totale lengden navigerbare elver og kanaler i Polen er 3 812 km. De viktigste sjøhavnene befinner seg i Gdańsk, Gdynia, Świnoujście og Szczecin. De viktigste fergerutene er:

Turisme[rediger | rediger kilde]

Wilanów-palasset i Warszawa. Wilanów-palasset ble bygget av Jan III Sobieski på slutten av 1600-tallet, og er en blanding av europeisk barokk og mer tradisjonell polsk arkitektur

Polen er et populært feriemål, og har opplevd et kraftig oppsving for turismen, dels på grunn av åpningen av det polske luftrommet for lavprisflyselskap samt utbyggingen av motorveier, og dels på grunn av gjenoppdagelsen av Polen blant turister over hele verden. De lave prisene, sammenlignet med andre europeiske land, kan også tenkes å ha spilt en viktig rolle. I 2006 besøkte 16 millioner turister landet.

Polen er en interessant destinasjon for alle som ønsker å besøke gamle byer, oppleve rik kultur og tradisjoner, eller beundre maleriske landskap. Hovedattraksjonene i Polen er badestedene langs Østersjøkysten, feriestedene i Karpatene og Sudetene, samt landets utallige historiske og kulturhistorisk viktige steder.

Flest turister drar til store og gamle byer som Warszawa, Kraków eller Gdańsk. Andre kjente steder omfatter blant annet saltgruven Wieliczka, renessansebyen Zamość, gamlebyen i Wrocław, Poznań og Lublin, eller middelalderbyen Toruń, fødestedet til astronomen Nikolaus Kopernikus. Av interesse er også konsentrasjonsleiren Auschwitz i Oświęcim, og andre steder relatert til de tyske nasjonalsosialistenes holocaust. Innsjøområdet Masuria nordøst i Polen med dets maleriske landsbyer og Den tyske Ordens slott er også blitt et populært reisemål. Sør for Białystok ligger den kjente Białowieżaskogen, hvor man finner sjeldne pattedyrarter som for eksempel visent. Rekreasjonsområder og spa finnes i sør og nord i Polen, i voivodskapene Warmia-Mazury, Pomorze Zachodnie, Pomorze, Kujawy-Pomorze, Małopolska, Podkarpacie og Dolny Śląsk. Flere attraktive naturområder er samlet i 23 nasjonalparker.

Badesteder[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke badesteder på Østersjøkysten og kysten av Pommern, som blant annet Wolin-øyen nært den tyske grensen. Andre populære badesteder er Świnoujście, Kołobrzeg, Hel, Jurata, Sopot og Krynica Morska. Vannsport bedrives også i innsjøområdene og enkelte fjellelver, blant annet Dunajec, San, Poprad og Bobr.

Fjellheimen[rediger | rediger kilde]

Sør i Polen finnes gode muligheter for ski- og fjellturer. Eksempler er Tatrafjellene (Karpatene), Kraków-Częstochowa-høylandet, Helligkorsfjellene og Sudetene. I Karkonosze, som utgjør en del av Sudetene, finnes en rekke turistsentre som for eksempel Karpacz eller Szklarska Poręba. Andre kjente vintersportssteder er Zakopane i Tatrafjellene, samt Szczyrk, Krynica-Zdrój eller Szczawnica og Krościenko nad Dunajcem i Pieniny.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Det jagellonske universitet i Kraków. Dette universitetet ble grunnlagt i 1364 av Kasimir III den store

Det offentlige skolevesenet i Polen er gratis, og omfatter barnehage (przedszkole), grunnskole (szkoła podstawowa), ungdomsskole (gimnazjum), videregående skole (liceum), teknisk skole (technikum), yrkesskole (szkoła zawodowa), artistisk skole (szkoła artystyczna) og andre. Systemet omfatter ikke høyere utdanning, som utgjør en egen statlig administrasjonssektor og har en grunnlovsgarantert selvstendighet. Grunnloven gir alle retten til utdanning.

Skolegang er obligatorisk frem til attenårsalderen, men det er kun grunnskolen og ungdomsskolen som har status som obligatoriske institusjoner. Grunnskolen varer seks år fra syv- til trettenårsalderen. Ungdomsskolen varer tre år og avsluttes med en eksamen. Den videre utdanningen omfatter hovedsakelig vanlig og profilert videregående skole (treårig) eller teknisk skole (fire år), den sistnevnte en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Begge ender i examen artium (matura), og kan etterfølges av ulike former for høyere utdanning, som bachelorgrad (licencjat), mastergrad (inżynier og magister), doktorgrad (doktor) og habilitasjon (doktor habilitowany), som så kan krones med en professortittel.

I dag har Polen mer enn 500 institusjoner for høyere utdanning, blant annet 18 tradisjonelle universiteter i storbyene Gdańsk, Bydgoszcz, Katowice, Kraków, Lublin, Łódź, Białystok, Olsztyn, Opole, Poznań, Rzeszów, Toruń, Szczecin, Warszawa, Wrocław og Zielona Góra samt 16 tekniske, 10 medisinske og 9 landbruksuniversiteter og tallrike høyskoler for kunst, musikk, teater, økonomi og flere andre fagfelt.

Polsk utdanningshistorie[rediger | rediger kilde]

Utdanningen av det polske samfunn var et mål for rikets monarker siden begynnelsen av det 12. århundre. I 1364 ble Det jagellonske universitet grunnlagt av Kasimir III den store som et av Europas eldste og mest prestisjetunge. Senere ble Universitetet i Wrocław grunnlagt i 1505 av polske Władysław II av Böhmen og Ungarn, Universitetet i Wilno (nå Vilnius) i 1579 av Stefan Báthory, Universitetet i Poznań i 1611 av Sigismund III Vasa og Universitetet i Lwów (nå Lviv) i 1661 av Jan II Kasimir. Senere opplevde polsk vitenskap en viss stagnasjon på grunn av at landet ble sterkt svekket og ødelagt etter en rekke kriger i det 17. og begynnelsen av det 18. århundre. Under Polens kunstelskende konge Stanisław August Poniatowski begynte den imidlertid å blomstre opp igjen. Blant annet ble verdens første utdanningsdepartement opprettet i 1773 (Komisja Edukacji Narodowej). Under Polens delinger og andre verdenskrig virket utdanningsinstitusjonene som undergrunnsinstitusjoner i skjul for okkupasjonsmaktene. Det polske skolesystemet ble reformert i 1999. Grunnskolen ble da kortet ned fra åtte til seks år, mens den fireårige overgrunnskolen ble delt i en treårig ungdomsskole og en treårig videregående skole. Den gamle karakterskalaen (2, 3, 4, 5) ble utvidet med to nye karakterer; 1 og 6.

Største byer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over byer i Polen

Gamlebyen i Warszawa
Mariakirken i Kraków
Izrael Poznańskis palass i Łódź
Wrocław
Poznań

Per 1. januar 2007 finnes det 891 byer i Polen. Den minste av byene, Wyśmierzyce, teller bare 884 innbyggere, mens den største, Warszawa, med sin befolkning på 1 700 000 er to tusen ganger større.

Listen viser de største polske byer med over 300 000 innbyggere:

By Innbyggertall(1) Voivodskap
1 POL Warszawa COA 1.svg Warszawa 1 706 624 Masoviske voivodskap
2 POL Kraków COA.svg Kraków 756 583 Lillepolske voivodskap
3 POL Łódź COA.svg Łódź 753 192 Łódź voivodskap
4 Herb wroclaw.svg Wrocław 632 930 Nederschlesiske voivodskap
5 POL Poznań COA.svg Poznań 560 932 Storpolske voivodskap
6 POL Gdańsk COA.svg Gdańsk 455 717 Pommerske voivodskap
7 POL Szczecin COA.svg Szczecin 407 811 Vestpommerske voivodskap
8 POL Bydgoszcz COA.svg Bydgoszcz 361 222 Kujaviskpommerske voivodskap
9 POL Lublin COA 1.svg Lublin 353 483 Lublin voivodskap
10 Katowice Herb.svg Katowice 312 201 Schlesiske voivodskap
(1) per 31.12.07
Befolkningsfordeling i byer Antall byer (2005)
1 >1 000 000 1
2 500 000 - 1 000 000 4
3 250 000 - 500 000 8
4 100 000 - 250 000 26
5 50 000 - 100 000 54
6 20 000 - 50 000 138
7 10 000 - 20 000 177
8 <10 000 445
tilsammen: 887 byer

Storbyområder med over én million innbyggere:

Storbyområde Folketall (2005)
1 Øverschlesiske industriområde(1) 3 487 000
2 Storbyområdet Warszawa 2 870 000
3 Storbyområdet Łódź 1 108 600
4 Trippelbyen(2) 1 080 700
5 Storbyområdet Kraków 1 024 000

(1) også kjent som Storbyområdet Katowice
(2) også kjent som Storbyområdet Gdańsk

Kultur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Polens kultur

Polsk kultur har en rik tusenårig historie, med påvirkning fra både vest og øst. I dag kan man se disse påvirkningene i polsk arkitektur, folklore og kunst. Verdenskjente polakker inkluderer Pave Johannes Paul II, Marie Curie, Kazimierz Pułaski, Tadeusz Kościuszko, Nikolaus Kopernikus, Frédéric Chopin og mange andre.

Litteratur og skriftkultur[rediger | rediger kilde]

Polsk litteratur daterer tilbake til 1100-tallet, med berømte diktere som Mikołaj Rej, Jan Kochanowski, Adam Mickiewicz, Juliusz Słowacki, Zygmunt Krasiński, Cyprian Kamil Norwid, Stanisław Wyspiański, Czesław Miłosz, Wisława Szymborska og forfattere som Henryk Sienkiewicz, Bolesław Prus, Władysław Reymont, Witold Gombrowicz, Joseph Conrad, Stanisław Lem og Ryszard Kapuściński, for å nevne noen få.

Billedkunst, byggekunst og museer[rediger | rediger kilde]

Polsk arkitektur: Torget i Kraków

Den polske kunsten har med sin unike karakter alltid gjenspeilet verdensmoter. Polens uskrevne nasjonalmaler Jan Matejko brukte mange viktige historiske hendelser i maleriene sine.

13 steder i Polen er ført opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv:

Film og musikk[rediger | rediger kilde]

Av berømte polske filmregissører kan nevnes Oscar-vinnende Roman Polański, Andrzej Wajda, Zbigniew Rybczyński, Janusz Kamiński og Oscar-nominerte Krzysztof Kieślowski, i tillegg til verdenskjente skuespillere som Pola Negri og Helena Modrzejewska. Store navn i musikkhistorien er polske Frédéric Chopin og Henryk Wieniawski, så vel som Krzysztof Penderecki, Witold Lutosławski og Karol Szymanowski.

Mat og drikke[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelle polske pepperkaker fra Toruń

Berømte retter fra det polske kjøkken, som er en blanding av slaviske, jødiske og utenlandske kulinariske tradisjoner, er blant annet kiełbasa (polsk pølse), barszcz (rødbetesuppe), pierogi (piroger), gołąbki (kålruller), kotlety schabowe (polske svinekoteletter) og bigos (tradisjonell polsk stuing). Blant tradisjonelle polske desserter finnes pączki (polske smultringer, berlinerboller) og pierniki (polske pepperkaker), for å nevne noen få.

Polske nobelprisvinnere[rediger | rediger kilde]

Marie Curie, her sammen med Henri Poincaré

Idrett[rediger | rediger kilde]

Den mest populære sporten i Polen er fotball, skjønt det er speedway som trekker til seg flest tilskuere på tribunene. Polske utøvere av denne sportsdisiplinen som Tomasz Gollob, Jarosław Hampel og Rune Holta oppnår stadig internasjonal suksess. Andre populære sporter er volleyball (særlig etter at Polen sikret seg gull i Europamesterskapet 2003 og 2005 samt sølv i Verdensmesterskapet 2006) og basketball. I det siste har også tre andre sporter kommet i søkelyset – skihopp etter Adam Małysz’ suksesser, Formel 1 takket være Robert Kubica og svømming som følge av blant annet Otylia Jędrzejczaks medaljer.

EM i fotball 2012 ble arrangert i Polen og Ukraina. De polske vertsbyene var Warszawa, Gdańsk, Wrocław og Poznań.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Abrahamson, Kjell Albin, Polen: diamant i aska, Fischer & Co, Stockholm 1997, ISBN 91-7054-850-1
  • Davies, Norman, God’s Playground. A History of Poland. Vol. 1: The Origins to 1795, Vol. 2: 1795 to the Present., Oxford University Press, Oxford, 1981 ISBN 0-19-925339-0, ISBN 0-19-925340-4
  • Davies, Norman, Heart of Europe: The Past in Poland’s Present, Oxford University Press, USA 2001, ISBN 0-19-280126-0
  • Davies, Norman, Warszawa ’44, oversatt av Bertil Knudsen og Gunnar Nyquist, Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33087-5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.yr.no/sted/Polen/Masovia/Warszawa/statistikk.html
  2. ^ Det polske senter for meningsmåling
  3. ^ Statistisk årbok
  4. ^ http://www.mojanorwegia.pl/polacy_w_norwegii/liczba_polakow_w_norwegii__zestawienie_danych._ilu_tak_naprawde_nas_jest.html
  5. ^ Timothy Snyder: Hitler vs. Stalin: Who Was Worse? NYR, 27.januar 2011
  6. ^ Timothy Snyder: Bloodlands, Europe between Hitler and Stalin, 2010.
  7. ^ Super pociągi zamiast autostrad
  8. ^ New Polish locomotive speed record, Railwaygazette 2009
  9. ^ Poznan Forum: train from poznan to warsaw
  10. ^ Polish high speed rail project cancelled, Railwaygazette 2011
  11. ^ Railways; goods transported (million ton-km) in Poland, Tradingeconomics
  12. ^ Stefan von Mach: Modernisierung der Straßenbahn in Polen. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34-41.
  13. ^ Road Traffic Deaths Index 2009 Rankings
  14. ^ Stefan von Mach: Modernisierung der Straßenbahn in Polen. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34-41.
  15. ^ MPK Lodz
  16. ^ Poznan
  17. ^ Stefan von Mach: Modernisierung der Straßenbahn in Polen. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34-41.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]