Polen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Rzeczpospolita Polska Republikken Polen |
|
 |
 |
| Flagg | Riksvåpen |
 |
|
| Offisielle språk: | Polsk |
| Hovedstad: | Warszawa |
| Styreform:
President:
Statsminister: |
Republikk Lech Kaczyński Donald Tusk |
| Areal: Totalt Herav vann |
312 679 km² 2,6 % |
| Befolkning: Totalt (2006) Tetthet |
Rangert som nr. 31 38 125 479 122/km² |
| HDI: | 0,870 (rangert som nr. 37) |
| Uavhengighet fra: | Tyskland, Østerrike, Russland 11. november 1918 |
| Valuta: | Złoty |
| Tidssone: | UTC +1 |
| Nasjonaldag: | 3. mai og 11. november1 |
| Nasjonalsang: | Mazurek Dąbrowskiego |
| Toppnivådomene: | .pl |
Kart over Polen: |
|
| 13. mai er grunnlovsdag, 11. november er dagen til minne om gjenopprettelsen av landets selvstendighet i 1918 | |
Polen (polsk Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa. Det ligger i midten av Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Hviterussland, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 679 km² er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør over 38,1 millioner mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa.
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen vant sin selvstendighet tilbake i 1918 etter første verdenskrig, men tapte den igjen under andre verdenskrig, da landet ble okkupert av Nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 kvittet Polen seg med kommuniststyret, og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk».
I dag er Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er dessuten medlem i NATO, FN, OECD, WTO og flere andre internasjonale organisasjoner.
Innhold |
[rediger] Historie
Utdypende artikkel: Polens historie. Se også: Liste over Polens herskere
[rediger] Forhistorisk tid
Arkeologiske utgravninger viser at områdene i dagens Polen i den senere oldtid var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt den etniske eller lingvistiske tilhørigheten til flere av disse er usikker. Slaviske, keltiske, germanske og baltiske folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømte arkeologiske funn fra Polens forhistoriske tid er den befestede Biskupin-bosetningen som dateres tilbake til Lausitzkulturen fra den yngre jernalder.
[rediger] Det piastiske dynasti
Polen ble opprettet som et selvstendig rike under Piast-dynastiet på midten av 900-tallet. Polens første historiske hersker, Mieszko I, lot seg kristne i 966, og gjorde kristendommen til rikets offisielle religion. I løpet av det neste århundret ble størsteparten av befolkningen romersk-katolsk.
I det 12. århundre ble Polen delt i flere mindre deler som følge av Bolesław IIIs arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet av mongolske hærer fra Den gylne horde i 1241, 1259 og 1287. Oppgangstiden begynte med Władysław I, som i 1320 ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans, Kasimir III, utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobret Galicia.
Riket ble også et viktig sentrum for migrasjon, og jødiske samfunn begynte å vokse frem og blomstre opp i Polen på denne tiden. Svartedauden, som rammet de fleste områdene i Europa mellom 1346 og 1351, nådde aldri Polen.
[rediger] Det jagellonske dynasti
Under Det jagellonske dynasti kom Polen i 1385 i personalunion med Litauen, og ble for de neste tre århundrer et av Europas største og mektigste riker. Den polske gullalderen kom på 1500-tallet, da personalunionen i 1569 ble utvidet til en realunion, med dannelsen av «Tonasjonsrepublikken». Den polske adelen, som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system, Sejmen.
[rediger] Slutten på gullalderen og Polens delinger
På midten av 1600-tallet ble landet rammet av en svensk invasjon under den turbulente tiden kjent som «Syndefloden», etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte konge Jan III Sobieski, som seiret over tyrkerne ved Wien i 1683, og reddet slik kristenheten fra Det osmanske rikets invasjon.
Tallrike kriger mot Russland og Polen-Litauens styringsvansker grunnet «Det frie veto» (liberum veto), ledet til at samveldet gikk fra å være en europeisk stormakt til å bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene. Sejmreformene, som Grunnloven av 3. mai 1791, verdens andre moderne grunnlov, ble avskaffet med landets tre delinger (1772, 1793 og 1795). Polen endte opp med å bli annektert av og delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 år. For å sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slått ned av okkupasjonsmaktene. I 1807 gjenopprettet Napoleon en polsk stat, kjent som Storhertugdømmet Warszawa, men etter Napoleonskrigene ble Polen igjen delt av seiersherrene ved Wienerkongressen i 1815. Den østlige delen av landet kom under Russland som Kongress-Polen, med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landet de facto annektert av Russland. Senere i det 19. århundre ble det østerrikskstyrte Galicia, og særlig Fristaden Kraków, senteret for polsk kulturliv.
[rediger] Polens gjenoppstand
Under første verdenskrig var alle de allierte enige i rekonstitueringen av Polen slik USAs president Woodrow Wilson proklamerte i punkt 13 av sine «14 punkter». Kort etter Tysklands overgivelse i 1918 ble Polen for første gang på over 100 år en selvstendig stat, i form av «Den andre polske republikk», og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste var Den polsk-sovjetiske krig (1919-1921), da Polen tilføyde den røde armé et knusende nederlag.
[rediger] Andre verdenskrig
██ Polens grenser etter 1945
██ Polens grenser i 1939
██ Polen-Litauen i 1569
██ Polens grenser i 1000
Under andre verdenskrig ble Polen invadert av og delt mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen, ifølge de hemmelige klausulene i Molotov-Ribbentrop-pakten. Det polske territoriet var under sovjetisk og tysk okkupasjon frem til 1941, da det sovjetiskokkuperte området ble erobret av tyskerne. Hitlers regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millioner polakker, halvparten av dem polske jøder. I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden. Sovjeterne undertrykket likeledes den polske befolkning, der massemordet på den polske offiserseliten i Katyn er et spesielt grusomt eksempel. Sovjeterne sendte også hundretusener av polakker til arbeidsleirer i Sibir og Kasakhstan.
Etter krigen måtte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avstå store områder i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Det nye Polen ble 20 % mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker – polakker, tyskere, ukrainere og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sin flerkulturelle historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandene Ukraina, Hviterussland og Litauen, så vel som i flere andre land.
[rediger] Etterkrigstiden
Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i 1948. Med forfatningen av 1952 ble landet kjent som Folkerepublikken Polen. I 1980-årene kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første frie fagforeningen Solidaritet, noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bak jernteppet utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i 1989. Solidaritetsbevegelsen medvirket også til kommunismens sammenbrudd i hele den såkalte østblokken.
En økonomisk sjokkterapi tidlig på 1990-tallet fikk landet til å omforme sin økonomi til en av de mest robuste i Sentral-Europa. Polen var det første postkommunistiske land som nådde sitt pre-1989 BNP-nivå. I 1991 ble Polen medlem av Visegrádgruppen og sluttet seg til NATO i 1999. I et referendum i 2003 stemte polakkene så for medlemskap i EU, som Polen ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004.
[rediger] Etymologi
Det finnes flere teorier om opphavet til det polske navnet Polska. Ifølge den mest utbredte teorien skal navnet komme fra polanerstammen (polsk Polanie), som bebodde dagens Stor-Polen. Ordet Polanie derimot, kommer ifølge én teori fra ordet plemię (folkestamme), mens andre mener å se en sammenheng med ordet pole (sletteland, flatland – derav Polanie – sletteboere), da man antar at polanerne drev hovedsakelig med jordbruk.
I fortiden var Polen kjent under de latinske begrepene Terra Poloniae (landet Polen) eller Regnum Poloniae (riket Polen). Navnet Polska ble brukt om hele riket først i det 11. århundre. Polanernes land ble fra 14. århundre kalt for Staropolska (Gammel-Polen), men senere ble navnet forandret til Wielkopolska (Stor-Polen). Til avveksling ble jordene i sør kalt for Małopolska (Lille-Polen).
Andre navn på Polen (persiske Lachistan, litauiske Lenkija) og på polakker (tyrkiske Lehce, russiske Lach, ungarske Lengyel) kommer fra navnet til lędzianerstammen, som antagelig bebodde nåværende sørøstlige deler av Polen.
Det polske ordet rzeczpospolita (som sett i Rzeczpospolita Polska) betyr republikk (egentlig «samvelde») og brukes vanligvis særegent om Polen. Ordet republika (republikk) brukes derimot om andre land, som i Republika Czeska (Tsjekkiske republikk).
[rediger] Politikk
Polen er en demokratisk republikk, med presidenten, som velges ved frie valg for en periode på fem år, som statsoverhode. Regjeringsstrukturen konsentrerer seg om Ministerrådet ledet av statsministeren. Nåværende statsminister er Donald Tusk. Presidenten utnevner kabinettet etter statsministerens forslag, vanligvis fra flertallskoalisjonen i tokammerunderhuset Sejmen. Sammen med ministerrådet utgjør presidenten landets utøvende makt. Nåværende president er Lech Kaczyński.
Polen har et tokammerparlament som består av Sejmen (som velges gjennom proporsjonale valg og har 460 representanter) og Senatet (som velges gjennom et blokkvalgssystem og har 100 senatorer). Sejmen har en sperregrense på fem prosent, som imidlertid ikke gjelder for etniske partier. Den nåværende grunnloven ble skrevet i 1997 (Polens første grunnlov av 1791 er verdens nest eldste). Når Sejmen og Senatet avholder fellessesjon danner de Nasjonalforsamlingen (Zgromadzenie Narodowe). Tokammerparlamentet utgjør den lovgivende makten i landet.
Den dømmende makt utøves av domstolene Høyesterett (Sąd Najwyższy), Den øverste forvaltningsdomstol (Naczelny Sąd Administracyjny), Konstitusjonsdomstolen (Trybunał Konstytucyjny) og Statsdomstolen (Trybunał Stanu). Etter godkjenning av Senatet utpeker også Sejmen Ombudsmannen (Rzecznik Praw Obywatelskich) for en periode på fem år.
Etter valget i 2007 er partiet Platforma Obywatelska i regjeringsposisjon, men har ikke majoritet på egen hånd, og har derfor gått i koalisjon med partiet Sojusz Lewicy Demokratycznej. Blant de øvrige partier i parlamentet finnes Prawo i Sprawiedliwość og Lewica i Demokraci.
[rediger] Administrativ inndeling
Utdypende artikkel: Polens voivodskap
Polen er delt inn i 16 voivodskap (provinser; polsk województwo). Voivodskapene deles ytterligere inn i 379 powiater (distrikt, fylke; 65 bydistrikt og 314 landdistrikt) og 2 478 gminaer (kommuner; 307 bykommuner, 582 blandede kommuner og 1 589 landkommuner).
 |
Voivodskap | Hovedstad | Areal (km²) | Folketall(1) | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | dolnośląskie (Nederschlesiske voivodskap) | Wrocław | 19 947 | 2 882 317 | |
| 2 | kujawsko-pomorskie (Kujaviskpommerske voivodskap) | Bydgoszcz/Toruń(2) | 17 972 | 2 066 371 | |
| 3 | lubelskie (Lublin-voivodskapet) | Lublin | 25 122 | 2 172 766 | |
| 4 | lubuskie (Lubusz-voivodskapet) | Gorzów Wielkopolski/Zielona Góra(3) | 13 988 | 1 008 520 | |
| 5 | łódzkie (Łódź-voivodskapet) | Łódź | 18 219 | 2 566 198 | |
| 6 | małopolskie (Lillepolske voivodskap) | Kraków | 15 183 | 3 271 206 | |
| 7 | mazowieckie (Masoviske voivodskap) | Warszawa | 35 558 | 5 171 702 | |
| 8 | opolskie (Opole-voivodskapet) | Opole | 9 412 | 1 041 941 | |
| 9 | podkarpackie (Subkarpatiske voivodskap) | Rzeszów | 17 845 | 2 097 564 | |
| 10 | podlaskie (Podlasie-voivodskapet) | Białystok | 20 187 | 1 196 101 | |
| 11 | pomorskie (Pommerske voivodskap) | Gdańsk | 18 310 | 2 203 595 | |
| 12 | śląskie (Schlesiske voivodskap) | Katowice | 12 334 | 4 669 137 | |
| 13 | świętokrzyskie (Święty Krzyż-voivodskapet) | Kielce | 11 710 | 1 279 838 | |
| 14 | warmińsko-mazurskie (Ermelandskmasuriske voivodskap) | Olsztyn | 24 173 | 1 426 883 | |
| 15 | wielkopolskie (Storpolske voivodskap) | Poznań | 29 827 | 3 378 502 | |
| 16 | zachodniopomorskie (Vestpommerske voivodskap) | Szczecin | 22 892 | 1 692 838 | |
|
(1) per 31.12.06 |
|||||
De polske navnene på voivodskapene skal i sin fulle form skrives sammen med województwo, for eksempel województwo wielkopolskie (storpolske voivodskap).
[rediger] Byer
Utdypende artikkel: Liste over byer i Polen
Per 1. januar 2007 finnes det 891 byer i Polen. Den minste av byene, Wyśmierzyce, teller bare 884 innbyggere, mens den største, Warszawa, er med sin befolkning på 1 700 000 to tusen ganger større.
Listen viser de største polske byer med over 100 000 innbyggere:
| Befolkningsfordeling i byer | Antall byer (2005) | |
|---|---|---|
| 1 | >1 000 000 | 1 |
| 2 | 500 000 - 1 000 000 | 4 |
| 3 | 250 000 - 500 000 | 8 |
| 4 | 100 000 - 250 000 | 26 |
| 5 | 50 000 - 100 000 | 54 |
| 6 | 20 000 - 50 000 | 138 |
| 7 | 10 000 - 20 000 | 177 |
| 8 | <10 000 | 445 |
| til sammen: 887 byer | ||
Storbyområder med over én million innbyggere:
| Storbyområde | Folketall (2005) | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Øverschlesiske industriområde(1) | 3 487 000 | |||
| 2 | Storbyområdet Warszawa | 2 870 000 | |||
| 3 | Storbyområdet Łódź | 1 108 600 | |||
| 4 | Trippelbyen(2) | 1 080 700 | |||
| 5 | Storbyområdet Kraków | 1 024 000 | |||
|
(1) også kjent som Storbyområdet Katowice |
|||||
[rediger] Økonomi
Polens økonomi er stabil, og siden kommunismens fall har landet gått inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet i Sentral- og Øst-Europa som gikk over fra planøkonomi til markedsøkonomi. Privatiseringen av små og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter.
Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stål-, jernbane- og energisektoren har pågått siden 1990. Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen å føre inn 20 offentlige selskap på det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonale telekommunikasjonsfirmaet Telekomunikacja Polska til France Telecom i 2000, og innføringen av 30 % av andelene til Polens største bank – PKO Bank Polski – på det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25 % av landets BNP.
I 2002 var 16,1 % av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29 % i industrien og 54,9 % i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gårdsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til å bli den ledende produsenten av matvarer i EU. Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stål, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler.
Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger på førsteplass i Sentral-Europa med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag på økonomien, med en årlig vekst på 3,7 % i 2003, i forhold til 1,4 % i 2002. I 2004 lå BNP-veksten på 5,4 %, i 2005 3,3 % og i 2006 5,8 %. Den polske regjeringen har satt som mål å øke BNP til 6,5-7,0 % i 2007.
I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i årene 1990-2006 over 87 milliarder dollar. Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland, Italia, Russland, Frankrike og Kina.
Den største utfordringen den polske økonomien står ovenfor i dag er overgangen til eurosonen, og dermed valutabyttet fra złoty til euro. Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pågått en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særlig Irland og Storbritannia) på grunn av en høy, men synkende arbeidsledighet (11,8 % i februar 2007).
De mest utviklede regionene økonomisk sett er det masoviske og schlesiske voivodskap. Nederst på listen ligger derimot det subkarpatiske voivodskap samt voivodskapene Lublin og Opole.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 338,7 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) | 6,4% | Q3 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Industriproduksjon | 5,2% | Q3 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Konsumpriser 2006 | 1,3 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Konsumpriser 2007 | 2,3% | Q3 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Renter 3 mnd 2006 | 4,21 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Renter 3 mnd 2007 | 5,21% | Q3 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 | -13,3% | The Economist mai 2008 | |
| Arbeidsløshet | 11,6% | Q3 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Handelsbalanse 12 mnd | -10,5 mrd $ | Q2 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Betalingsbalanse 12 mnd | -14,6 mrd $ | -4,3% | Q2 2007, The Econimist nov 2007 |
| Budsjettbalanse | -2,0% | 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Utviklingshjelp | - 0,01 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 7.527 US$ | 2005, UNDP Database |
[rediger] Utdanning
Det offentlige skolevesenet i Polen er gratis, og omfatter barnehage (przedszkole), grunnskole (szkoła podstawowa), ungdomsskole (gimnazjum), videregående skole (liceum), teknisk skole (technikum), yrkesskole (szkoła zawodowa), artistisk skole (szkoła artystyczna) og andre. Systemet omfatter ikke høyere utdanning, som utgjør en egen statlig administrasjonssektor og har en grunnlovsgarantert selvstendighet. Grunnloven gir alle retten til utdanning.
Skolegang er obligatorisk frem til attenårsalderen, men det er kun grunnskolen og ungdomsskolen som har status som obligatoriske institusjoner. Grunnskolen varer seks år fra syv- til trettenårsalderen. Ungdomsskolen varer tre år og avsluttes med en eksamen. Den videre utdanningen omfatter hovedsakelig vanlig og profilert videregående skole (treårig) eller teknisk skole (fire år), den sistnevnte en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Begge ender i eksamen artium (matura), og kan etterfølges av ulike former for høyere utdanning, som bachelorgrad (licencjat), mastergrad (inżynier og magister), doktorgrad (doktor) og habilitasjon (doktor habilitowany), som så kan krones med en professortittel.
I dag har Polen mer enn 500 institusjoner for høyere utdanning, blant annet 18 tradisjonelle universiteter i storbyene Gdańsk, Bydgoszcz, Katowice, Kraków, Lublin, Łódź, Białystok, Olsztyn, Opole, Poznań, Rzeszów, Toruń, Szczecin, Warszawa, Wrocław og Zielona Góra samt 16 tekniske, 10 medisinske og 9 landbruksuniversiteter og tallrike høyskoler for kunst, musikk, teater, økonomi og flere andre fagfelt.
[rediger] Polsk utdanningshistorie
- Se også Europeisk utdanningshistorie.
Utdanningen av det polske samfunn var et mål for rikets monarker siden begynnelsen av det 12. århundre. I 1364 ble Det jagellonske universitet grunnlagt av Kasimir III den store som et av Europas eldste og mest prestisjetunge. Senere ble Universitetet i Wrocław grunnlagt i 1505 av polske Władysław II av Böhmen og Ungarn, Universitetet i Wilno (nå Vilnius) i 1579 av Stefan Báthory, Universitetet i Poznań i 1611 av Sigismund III Vasa og Universitetet i Lwów (nå Lviv) i 1661 av Jan II Kasimir. Senere opplevde polsk vitenskap en viss stagnasjon på grunn av at landet ble sterkt svekket og ødelagt etter en rekke kriger i det 17. og begynnelsen av det 18. århundre. Under Polens kunstelskende konge Stanisław August Poniatowski begynte den imidlertid å blomstre opp igjen. Blant annet ble verdens første utdanningsdepartement opprettet i 1773 (Komisja Edukacji Narodowej). Under Polens delinger og andre verdenskrig virket utdanningsinstitusjonene som undergrunnsinstitusjoner i skjul for okkupasjonsmaktene. Det polske skolesystemet ble reformert i 1999. Grunnskolen ble da kortet ned fra åtte til seks år, mens den fireårige overgrunnskolen ble delt i en treårig ungdomsskole og en treårig videregående skole. Karakterskalaen ble utvidet fra 2, 3, 4, 5 til 1, 2, 3, 4, 5, 6.
[rediger] Demografi
| Polens befolkning | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| År | Befolkningstall | År | Befolkningstall | ||
| 1846 | 11 107 000 | 1960 | 29 776 000 | ||
| 1911 | 22 110 000 | 1970 | 32 642 000 | ||
| 1921 | 27 177 000 | 1978 | 35 061 000 | ||
| 1931 | 32 107 000 | 1988 | 37 879 000 | ||
| 1938 | 34 849 000 | 1990 | 38 183 000 | ||
| 1946 | 23 930 000 | 1995 | 38 610 000 | ||
| 1950 | 25 008 000 | 2000 | 38 654 000 | ||
| 2005 | 38 190 608 | ||||
 |
|||||
| Graf over Polens befolkningstall i årene 1961-2003 (i tusener) | |||||
Polen har tidligere vært en møteplass for mange språk, kulturer og religioner. Særlig fantes det et rikt jødisk liv i Polen før de tyske nazistenes holocaust, da Polens jødiske befolkning på 3 millioner ble redusert til 300 000 overlevende. Følgene av andre verdenskrig, særlig forskyvingen av Polens grenser vestover til området mellom Curzon-linjen og Oder-Neisse-linjen og den etterfølgende migrasjonen av millioner av mennesker, gav Polen for første gang i landets flerkulturelle historie en etnisk ensartet befolkningssammensetning. En polsk minoritet er fremdeles å finne i nabolandene Ukraina, Hviterussland og Litauen, samt i andre land. Det finnes også en stor gruppe etniske polakker i USA.
Ifølge det statistiske sentralbyrået i Polen lå Polens innbyggertall mot slutten av 2005 på 38 635 144, noe som gav en befolkningstetthet på 122 personer per km² (i byer om lag 1 105/km², på landsbygden 50/km²). Den naturlige tilveksten var negativ og lå på -0,04 %. Gjennomsnittlig levealder var 70,5 år for menn og 78,9 år for kvinner. 61,5 % av befolkningen bodde i byer, de fleste i byområdene rundt Katowice (Øverschlesiske industriområde), Warszawa (Warszawa-agglomerasjonen), Łódź (Łódź-agglomerasjonen), Gdańsk (Trippelbyen) og Kraków (Kraków-agglomerasjonen). I forhold til innbyggertall lå Polen på 30. plass i verden (omtrent 0,7 % av verdens befolkning) og på 9. plass i Europa (omtrent 5,4 % av Europas befolkning).
Av Polens befolkning i 2002 anså 96,75 % seg som polakker, mens 1,23 % erklærte en annen nasjonalitet. 2,03 % av befolkningen erklærte ikke noen nasjonal tilhørlighet. De største minoritetene er schlesiere (173,2 tusen), tyskere (152,9 tusen), hviterussere (48,7 tusen), ukrainere (31 tusen), sigøynere (12,9 tusen), russere (6,1 tusen), lemkere (5,9 tusen) og litauere (5,8 tusen). Det finnes også mindre grupper kasjubere, slovaker, vietnamesere, franskmenn, amerikanere, grekere, italienere, bulgarere, israelere, armenere, tsjekkere, engelskmenn, tatarer og karaitter. Det polske språk, som tilhører den vestlige gren av de slaviske språkene, er landets offisielle språk. I 15 gminaer er dessuten tysk, kasjubisk og litauisk hjelpespråk.
[rediger] Demografisk utvikling
Under den polske statsdannelsen omfattet Polen landområder med et areal på over 250 000 km² med om lag én million innbyggere. På Kasimir III den stores tid var landet (ca 270 000 km²) bebodd av over 2,5 millioner mennesker. Det var først unionen med Litauen som førte med seg en radikal demografisk og territoriell vekst. Under Stefan Báthory omfattet landområdene over 1 million km², mens befolkningen mot slutten av det 16. århundre var sannsynligvis på 9 millioner. Da Polen mistet sin selvstendighet under landets delinger telte den multietniske staten minst 13-14 millioner innbyggere, samtidig som en betydelig del av befolkningen brukte et annet språk enn polsk (mot slutten av det 18. århundre utgjorde denne gruppen om lag 60 % av befolkningen). Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig bodde noen millioner mennesker med ikke-polsk etnisitet innenfor landets grenser. Før andre verdenskrig var Polen derfor en multietnisk stat hvor minoritetene utgjorde en tredjedel av befolkningen. I mellomkrigstiden økte folketallet fra 27,2 millioner til 35,2 millioner. Etter krigen gjorde imidlertid grenseforskyvningen og forflytningen av millioner av mennesker Polen om til en etnisk enhetlig stat for første gang i landets historie. Minoritetene utgjør pr. 2007 ikke mer enn 3 % av befolkningen.
[rediger] Religion
I følge en undersøkelse utført av Det polske senter for meningsmålinger var 97 % av befolkningen katolsk i 2005[1]. Ifølge en annen undersøkelse, publisert i Den polske statistiske årbok, var derimot 34 millioner polakker døpt i Den romersk-katolske kirke av latinsk ritus[2], noe som utgjorde nesten 90 % av befolkningen.
Ifølge den sistnevnte undersøkelsen hadde Den gresk-katolske kirke samme år 53 tusen troende og Den armensk-katolske fem tusen troende. Gammelkatolisismen, som utgår fra den katolske tradisjon, hadde om lag 45 tusen troende. De ortodokse kirker bestod av over 500 tusen troende, de protestantiske av nesten 150 000, mens andre trossamfunn bestod sammenlagt av omtrent 150 tusen troende, hvorav Jehovas vitner utgjorde størsteparten med over 127 tusen troende.
Tre av de kristne konfesjonene har sine røtter i Polen, det vil si at de har oppstått i Polen eller i polske miljøer i utlandet – dette er den katolske og gammelkatolske Mariaviteskirken samt Den polsk-katolske kirke.
 St. Maria Magdalena ortodokse katedral i Warszawa
Foto: Rafał Klisowski
|
Den katolske kirke i Polen er delt i 14 erkebispedømmer og 27 bispedømmer. Den polske kirkes primas er Józef Glemp.
Helt siden kristningen av Polen i 966 har Den romersk-katolske kirke spilt en betydelig religiøs, kulturell, sosial og politisk rolle i landet. I dag er Polen et av de mest religiøse kristne landene i verden. Polen har vært et romersk-katolsk land i århundrer, og for de fleste polakker er identitet en kombinasjon av nasjonal og religiøs tilhørlighet. Under tider da landet var okkupert forble Den katolske kirke hovedkilden til moralske verdier og var den siste støttespiller i kampen for selvstendighet og overlevelse for mange polakker. Innføringen av kommunismen hadde liten effekt på religiøs praksis og tro i Polen. Kommunistregimet klarte ikke å undertvinge seg Kirken, som bevarte sin selvstendighet og ble den største uavhengige polske nasjonalorganisasjon. På 1970-tallet ble den en megler mellom regimet og befolkningen. Valget av den polske kardinal Karol Wojtyła i 1978 til pave bidrog sterkt til kommunismens fall i Polen og senere også i hele den såkalte østblokken.
[rediger] Geografi
Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fra Østersjøen i nord til Karpatene i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak av Gdańsk-Gdynia-regionen i nord og Szczecin-området i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøområdene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriområde, da regionen ikke er rik på naturressurser. I sør og i vest for innsjøområdene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover til Sudetene ved grensen med Tsjekkia og Slovakia og sørøstover til Karpatene ved grensen med Tsjekkia, Slovakia og Ukraina.
Lengden av Polens grenser utgjør 3 511 km, hvorav 440 km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal 312 683 km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land:
- I vest med Tyskland (467 km)
- I sør med Tsjekkia (796 km) og Slovakia (541 km)
- I øst med Ukraina (535 km) og Hviterussland (418 km)
- I nord med Litauen (104 km) og Russland (Kaliningrad-enklaven) (210 km).
Arealmessig er Polen Europas niende største land, og plasserer seg folketallmessig på åttende plass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Piątek ved Łęczyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra 1775) befinner seg i Suchowola ved Sokółka, i Podlasie-voivodskapet.
Polens moderne grenser formet seg i 1945, etter at andre verdenskrig var slutt. I forhold til situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt til Sovjetunionen.
[rediger] Klima
Klimaet i Polen er temperert. I øst er det innenlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5 °C og 20 °C, om vinteren – mellom -6 °C og 0 °C. Den gjennomsnittlige årlige lufttemperaturen i Polen utgjør 7–8 °C (utenom fjellområdene). Landets østlige regioner kan fra tid til annen ha meget kalde vintrer som følge av kalde luftmasser fra øst. Den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm. Nedbøren er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne årlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvåret. Polen ligger i et område med overvekt (60 %) av vestlige vinder (nordvestlige og sørvestlige). Østlige vinder blåser først og fremst og vinteren, sjeldnere er derimot sørlige og nordlige vinder.
[rediger] Topografi
Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 m.o.h. Kun 3 % av Polen overstiger 500 m.o.h., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet Rysy, som reiser seg 2 499 m.o.h. Langs Gdańskbukten finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del av den nordeuropeiske lavsletten. Lavlandet strekker seg fra Østersjøkysten i nord til fjellområdene i sør.
Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i fem topografiske områder fra nord til sør; kystslettene, innsjøområdene, de sentrale slettene, dalførene og lavlandsområdene i sør og fjellområdene.
- Kystslettene er en lavtliggende region formet av sedimentavleiringer fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut, Odra i den førstnevnte og Wisła, som danner et stort delta i den sistnevnte.
- Sør for kystslettene ligger innsjøområdene, hvor man finner noen av Europas best bevarte urskoger. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene Warta og Noteć, samt vest for elven Wisła, kalles for det pommerske sjøplatå. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for det masuriske sjøplatå, og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøplatået består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, Śniardwy (113,8 km²) og Mamry (104,4 km²). Mesteparten av Polens 9 300 innsjøer som overstiger 10 000 m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10 % av landarealet.
- Sør for innsjøområdene ligger det sentrale slettelandet, som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte morener eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som Bug, Wisła, Noteć, Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.
- Sør for det sentrale slettelandet finnes dalførene, et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300-500 meters høyde. Topografien til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av Schlesien finnes store kullfelter.
- Det sørligste topografiske området (fjellområdene) befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av Sudetene og i sørøst av Karpatene. Høyest i Sudetene er fjellkjeden Karkonosze med toppen Śnieżka (1602 m.o.h.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinformasjonene Beskidene. De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Ukraina, Ungarn, Serbia og Romania. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen av Tatrafjellene, med landets høyeste fjell, Rysy, på 2499 m.o.h.
[rediger] Drenering
