Øl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øl er en samlebetegnelse på alkoholholdige drikker brygget på korn. Øl er kjent fra oldtiden og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. Også i Norge har øl en lang tradisjon, og Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som ikke fulgte reglene for ølbrygging. I følge loven kunne en bonde bli fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til jul de siste tre årene. Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen. Gulatingsloven opererer også med begrepet ølførhet: Ingen kan erklæres umyndig så lenge han har sitt vett, er hestefør og ølfør![1]
I eldre tid ble norsk øl laget av bygg eller havre og tilsatt f.eks. bark for å gi brygget smak. Humle ble en del av oppskriften i det 12. århundret, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging. Dansk øl ble brygget med pors og malurt, inneholdt lite alkohol og smakte surt. Folk kjøpte derfor heller tysk øl om de hadde råd, siden det var brygget på humle og smakte søtt i stedet.[2]
Norsk øl brygges i dag vanligvis på humle og malt av bygg. Enkelte ølslag bruker hvete. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle.
I Norge har vi tradisjon for lokale bryggerier, selv om større selskaper i stor grad har tatt over. Det største norske bryggeriet er i dag Ringnes, som i sin tur er eid av danske Carlsberg. Andre store bryggerier er Hansa og Aass. Mesteparten av ølet som blir solgt i Norge er norskbrygget pilsnerøl.
Innhold |
[rediger] Renhetsloven
I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» fra 1516. Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er gjær kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. I 1987 ble renhetsloven opphevet i Tyskland og i 1994 i Norge, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser som ris, mais eller sukker til erstatning for noe av maltet. Se også norsk øl og norsk bryggerinæring.
[rediger] Overgjæret og undergjæret øl
Det aller meste av ølet som produseres er undergjæret øl. Produksjonsmetoden for undergjæret øl ble funnet opp av Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark i 1840, og gjorde så vel produksjonen som lagringen mye enklere.
[rediger] Undergjæret øl
Undergjæret øl gjærer langsomt (typisk 1-2 uker) ved lav temperatur (5-10 grader), og lagres oftest i store tanker på bryggeriet. Gjæren faller til bunns i tankene. Tankene er derfor typisk koniske i bunnen, hvilket gjør det enkelt å fjerne gjæren.
[rediger] Overgjæret øl
Overgjæret øl gjærer hurtig (typisk 3-6 døgn) ved omkring 20 grader. Gjæringen er ikke så enkel å kontrollere. Gjæren samler seg under gjæringen oppå væsken. Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat. Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den varme gjæringen og særlige gjærstammer.
[rediger] Øltyper - undergjærede
[rediger] Øltyper - overgjærede
|
[rediger] Ølmerker/Bryggerier/Ølguide
[rediger] Norge
[rediger] Europa
|
|
[rediger] Utenfor Europa
[rediger] Mexico
[rediger] Amerikas forente stater
[rediger] Andre
- Goldstar (Israel)
- Kirin (Japan)
- Foster (Australia)
- Molson (Canada)
- San Miguel (Filippinene)
- Yanjing (Folkerepublikken Kina)
- Taj Mahal (India)
- Singha (Thailand)
- Beer Chang (Thailand)
- Leo beer (Thailand)
- Thai beer (Thailand)
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Norbrygg - Norsk hjemmebryggerforening som bl organiserer NM i hjemmebrygging
- How to brew - Innføring i hjemmebrygging av øl av John Palmer
- brygging.no - Utstyr og forklaring av hjemmebrygging
- Svensk artikkel om mjødets og ølets historie
- ^ Nils Retterstøl: Menneskesinnets irrganger (s. 124), forlaget Millenium, Oslo 1998, ISBN 82-517-8927-3
- ^ Peder Bundgaard: København - du har alt (s.19), forlaget Borgen, København 1996, ISBN 978-87-2-10049-96
| Ale • Lager • Lambic | |
| Engelsk øl | Mild • Bitter • Brown ale • Porter • Stout • India Pale Ale • Strong ale • Barleywine • Imperial stout |
|---|---|
| Belgisk øl | Witbier • Saison • Flanders red ale • Oud bruin • Lambic • Dubbel • Tripel |
| Tysk øl | Hveteøl • Kölsch • Altbier • Dortmunder Export • Helles • Dunkel • Wienerlagret • Märzen • Bokkøl • Rauchbier • Kellerbier • Roggenbier • Pilsner |
| Amerikansk øl | American pale ale • Cream ale • Steam beer • Amber ale • American-style lager • Quadrupel |
| Annet | Pale Ale • Irish red ale • Scotch ale • Baltic porter • Bière de Garde |
| Se også: Ølets historie | |
