Tatarer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tatarer (tatarsk: Tatarlar, med kyrillisk skrift Татарлар) er en tyrkisk folkegruppe som har tatarisk som morsmål. De fleste tatarer bor i Russland, der de er den nest største folkegruppen. En god del bor i Ukraina (Halvøya Krim nord for Svartehavet). Ved folketellingen i Russland i 2002 var det 5 558 000 mennesker som registrerte seg som tatarer, noe som utgjør 3,8% av landets befolkning. Den største konsentrasjonen av tatarer finnes i republikken Tatarstan, der tatarer utgjør et knapt flertall, 51 % av befolkningen, og i naborepublikken Basjkortostan der de utgjør 28%, men det bor tatarer over hele Russland. De fleste tatarer er sunni-muslimer.

Det fins flere undergrupper av tatarer, som av og til blir regnet som egne folkeslag. Disse omfatter blant annet krim-tatarerKrim-halvøya i Ukraina og sibir-tatarer. En kompliserende faktor er at det i Russland i tsar-tida var vanlig å kalle tyrkiske folkeslag fra aserbajdsjanere til sibirske folkeslag for tatarer.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Tartar og Tatar kommer av gammeltyrkisk, tatarlar ("en vill og utemmet person").

Opprinnelse og historie[rediger | rediger kilde]

De opprinnelige tatarer (Ta-ta) oppholdt seg i de nordøstlige deler av Gobiørkenen og trakk østover til et område som strakk seg fra det som i dag er det sørøstlige Mongolia. De ble først underkuet av khitanerne som tidlig på 900-tallet etablerte Liao-dynastiet i Kina, og trakk seg da sørover. På 1100-tallet ble de underkuet av og vel for det meste assimilert med mongolene under Djengis Khan.

Men grupper av tatarene hadde da allerede migrert vestover, og i forskjellige migrasjoner kom de inn i Vest-Sibir og de russiske stepper.

I Europa i middelalderen ble betegnelsen tatarer brukt om mongolene. I omtale av russisk middelalder blir også uttrykkene tatarer og mongoler brukt om hverandre i Russland i dag. Sannsynligvis er dagens tatarer resultat av en assimilering av mongolene, som invaderte store deler av Asia og Øst-Europa på 1200-tallet, med noen av folkeslagene de hadde erobret, spesielt volga-bulgarerne. På 1400-tallet fantes det flere mongolsk-tatariske statsdannelser eller khanater, alle avløserstater av Den gylne horde: Kazan-khanatet, Astrakhan-khanatet, Krim-khanatet og Sibir-khanatet. Kazan ble erobret av russerne i 1552, Astrakhan i 1556 og Sibir-khanatet i 1582. Krim-khanatet overlevde, til dels som en vasall av Det osmanske riket frem til 1783.