Høyesterett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også Norges Høyesterett
En høyesterett er en domstol som dømmer i siste instans i et selvstendig rettssystem, som en stat, delstat eller lignende.
I Storbritannia er høyesterett av historiske årsaker en komité av Overhuset. I Tyskland er funksjonen som høyesterett delt, ettersom de har en egen grunnlovsdomstol som kun dømmer i forfatningssaker (Bundesverfassungsgericht).
På grunn av internasjonale traktater og medlemskap i internasjonale organisasjoner er det blitt mindre entydig hvilke domstoler som har funksjon av høyesterett i europeiske stater. For eksempel føyer Norge seg etter rettsavgjørelser i Menneskerettsdomstolen (ihht. EMK) selv om Høyesterett har kommet til motsatt utfall innen det norske rettsystemet. EF-domstolen i Luxemburg har siden 1964 (Saken Costa mot ENEL) lansert en doktrine om at den er overordnet de enkelte medlemslands respektive høyesteretter innenfor EF-rettens område.
Motsigelsen om hvordan en høyesterett kan være underlagt en utenlandsk retts juristiksjon er forsøkt løst innenfor juridisk teori med prinsippene om rettsmonisme og rettsdualisme.
