Europakommisjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Berlaymontbygningen i Brussel, sete for kommisjonen

Europakommisjonen (også kalt EU-kommisjonen) er det utøvende organet (regjeringen) i Den europeiske union. Kommisjonen er satt sammen av 27 kommissærer, en kommissær for hvert medlemsland. Organet ledes av Josè Manuel Barroso, kommisjonens president. Europakommisjonen består også av 36 generaldirektorater og tjenesteavdelinger.

Kommisjonens oppgave er å foreslå lover og sette dem ut i livet. Kommisjonen er helt uavhengig, og får ikke motta instruksjoner fra medlemslandene.

Innhold

1 Medlemmer av kommisjonen
- 1.1 Nåværende medlemmer
  - 1.1.1 Barossos opprinnelige forslag til kommisjon
2 Presidenter for Europakommisjonen
3 Eksterne lenker

[rediger] Medlemmer av kommisjonen

Europakommisjonen består av 27 kommissærer. Hver kommissær har ansvar for et bestemt politisk område. Presidenten velges av Det europeiske råd, og godkjennes av Europaparlamentet. De øvrige kommissærer utpekes av de enkelte medlemsstater i forståelse med presidenten. Hele kommisjonen må godkjennes av parlamentet.

Artikkelen er en del av serien
Den europeiske union

Første søyle
Annen søyle
Tredje søyle

Kommisjonen
Parlamentet
Ministerrådet
EF-domstolen
Revisjonsretten

Sentralbanken
Regionskomitéen

Europaparlamentet kan avsette kommisjonen ved å vedta et mistillitsforslag med to tredjedels fjertall og en majoritet av medlemslandene. Den har aldri brukt denne makten, men truet med det overfor Santer-kommisjonen i 1999, som da gikk av frivillig.

[rediger] Nåværende medlemmer

De 27 kommissærene er:

José Manuel Durão Barroso (Portugal), president
Margot Wallström (Sverige), første visepresident og kommissær for institusjonelle relasjoner og kommunikasjon
Günter Verheugen (Tyskland), visepresident og kommissær for næringsvirksomhet og industri
Jacques Barrot (Frankrike), visepresident og kommissær for samferdsel
Siim Kallas (Estland), visepresident og kommissær for administrative saker, revisjon og bedrageribekjempelse
Franco Frattini (Italia), visepresident og kommissær for justis, frihet og sikkerhet
Viviane Reding (Luxembourg), kommissær for informasjonssamfunnet og media
Stavros Dimas (Hellas), kommissær for miljø
Joaquín Almunia (Spania), kommissær for finans- og pengemarkedspolitikk
Danuta Hübner (Polen), kommissær for regionale spørsmål
Joe Borg (Malta), kommissær for fiskeri og maritime spørsmål
Dalia Grybauskaité (Litauen), kommissær for finans og budsjett
Janez Potočnik (Slovenia), kommissær for vitenskap og forskning
Jan Figel (Slovakia), kommissær for utdannelse, kultur og ungdom
Marcos Kyprianou (Kypros), kommissær for helse
Olli Rehn (Finland), kommissær for utvidelse
Louis Michel (Belgia), utvikling og humanitær bistand
László Kovács (Ungarn), kommissær for skatt og toll
Neelie Kroes (Nederland), kommissær for konkurranse
Mariann Fischer Boel (Danmark), kommissær for landbruk og distriktsutvikling
Benita Ferrero-Waldner (Østerrike), kommissær for utenrikssaker og naboskapspolitikk
Charlie McCreevy (Irland), kommissær for det indre marked og tjenester
Vladimír Špidla (Tsjekkia), kommissær for sysselsetting, sosiale saker og likestilling
Peter Mandelson (Storbritannia), kommissær for handel
Andris Piebalgs (Latvia), kommissær for energi
Meglena Kuneva (Bulgaria), kommissær for forbrukerbeskyttelse
Leonard Orban (Romania), kommissær for språklig mangfold

[rediger] Barossos opprinnelige forslag til kommisjon

Barosso trakk sitt opprinnelige forslag til kommisjon i slutten av oktober 2004, fordi den sosialdemokratiske fraksjonen i Europaparlamentet, anført av Martin Schulz, nektet å akseptere den foreslåtte justiskommissæren, italieneren Rocco Buttiglione, på grunn av Buttigliones uttalelser om at homofili er synd og at kvinner bør gifte seg, være hjemme og få barn.