Statsborgerskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Statsborgerskap er et medlemskap i en stat som innebærer plikter og rettigheter. Den moderne form for statsborgerskap utviklet seg i den franske revolusjonen i 1789. Men grunnlaget for hvem som kan være statsborgere ligger i hvordan nasjonsbegrepet brukes i enkelte land. Artikkel 15. i menneskeretten sier: «Enhver har rett til et statsborgerskap». Statsborgerskap består av to hovedprinsipper:

Territorialrettprinsippet (Ius soli)
Blodrett (Ius sanguinus)

For eksempel har alle innvandrere i Norge rett til å søke om norsk statsborgerskap når de har bodd i landet i sju år eller vært gift i Norge i fire år. De må være over 18 og ha vist god vandel. Se også http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2044