Liechtenstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 47°08′N 9°32′Ø

Fürstentum Liechtenstein
Fyrstedømmet Liechtenstein

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
For Gud, Fyrste og Fedreland
(tysk: Für Gott, Fürst und Vaterland)

Kart over Fürstentum Liechtenstein

Innbyggernavn Liechtensteiner, liechtensteinsk
Hovedstad Vaduz
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 220
160[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 210
35 002[b]
Bef.tetthet 218,76 innb./km²
HDI 0,905 (rangert som nr. 6)
Styreform Monarki
Fyrste Hans-Adam II
Prinsregent Alois av Liechtenstein
Statsminister Klaus Tschütscher
Offisielt språk Tysk
Uavhengighet fra Det tysk-romerske rike
1806
Valuta Sveitsisk franc (CHF)
Nasjonaldag 15. august
Nasjonalsang Oben am jungen Rhein
ISO 3166-kode LI
Toppnivådomene .li
Kart over Fyrstedømmet Liechtenstein
Kart over Fyrstedømmet Liechtenstein

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Fyrstedømmet Liechtenstein er et lite land i fjellkjeden Alpene i Sentral-Europa mellom Sveits og Østerrike. Med sin fjelldominerte geografi, er Liechtenstein en feriedestinasjon for mange som driver med vinteridrett, selv om det kanskje er mest kjent som et skatteparadis. Tross dette, er ikke landet veldig urbanisert, det finnes enda mange, små, karakteristiske åkrer og gårder. Liechtenstein er det minste tyskspråklige landet i verden.

Geografi og klima[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liechtensteins geografi

Liechtenstein

Liechtenstein består for det meste av fjellandskap (Alpene), men det er også noe lavland der.

Til tross for at landet er et fjelland, er klimaet i landet forholdsvis mildt og tilsvarer omtrent klimaet i Sør-Norge. Fønvinden fører til tidlig vår og lang høst. Om sommeren ligger temperaturene gjerne mellom 20 og 28 grader, mens om vinteren går de sjelden under 15 minusgrader.

Liechtenstein er sammen med Usbekistan det eneste landet i verden som verken grenser til hav eller grenser til land som grenser til hav.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liechtensteins demografi Ved utgangen av 2012 hadde Liechtenstein en folkemengde på 36 838 innbyggere.Ved utgangen av 2012 hadde Liechtenstein en folkemengde på 36 838 innbyggere.[1]

Mindre enn to tredjedeler av befolkningen (65,8 %) er liechtensteinske statsborgere. Den utenlandske befolkningen er med 20,1 % overveiende tyskspråklig (10,8 % sveitsere, 5,9 % østerrikere, 3,4 % rikstyskere). Andre folkegrupper inkluderer italienere (3,3 %), innbyggere fra det tidligere Jugoslavia (3,3 %), Tyrkia (2,6 %), og andre utgjør 4,8 %.

75,7 % (2003) er katolikker, 10,9 % har ingen religiøs tilhørighet, 7,0 % er protestanter og 4,2 % er muslimer. Fra 1997 eksisterer det katolske erkebispedømmet Vaduz, som utgjør hele Liechtenstein.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liechtensteins historie

Fyrstedømmet er utgått fra Liechtenstein-slektens ervervelse av herskapet Schellenberg (1699) og grevskapet Vaduz (1712). Den tyske keiser Karl VI opphøyet grevskapet og liechtensteinerne i riksfyrstestanden. Navnet Liechtenstein stammer fra Borgen Liechtenstein ved Mödling.

Da det tysk-romerske rike ble oppløst trådte fyrstedømmet Liechtenstein som suveren stat inn i Rhinkonføderasjonen og fra 1815 i det tyske forbund. Da dette ble oppløst 1866 forble det en uavhengig tysk stat, og var en av få tyske stater som ikke ble en del av den føderale staten kalt Det tyske rike i 1871. Inntil første verdenskrig var Liechtenstein sterkt forbundet med dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Etter at dette ble oppløst knyttet Liechtenstein seg sterkere til Sveits, tok i bruk deres valuta og inngikk en tollunion. Landet ble spart for annen verdenskrig på grunn av sin politiske nøytralitet. Landet har siden opplevet stor næringsmessig vekst.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liechtensteins politikk

Liechtenstein er et konstitusjonelt monarki, styrt av en fyrste. Den nåværende fyrsten, Hans Adam II, etterfulgte sin far i 1989. I 2004 overlot han regjeringen av landet til sin sønn Alois, fyrstetittelen får Alois imidlertid først etter farens død. Landets parlament kalles landdagen, og består av 25 representanter valgt av folket (15 fra Oberland og ti fra Unterland). Regjeringen består av fem medlemmer.

I en folkeavstemning 1. juli 1984 gav Liechtensteins mannlige velgere med knepent flertall kvinner stemmerett i nasjonale (men ikke lokale) valg. 2 370 stemte for (51.3 %), mens 2 251 stemte mot. På kommunenivå fikk kvinnene stemmerett mellom 1976 til 1986, som det siste landet i Europa. De tre siste kommunene, Balzers, Triesen og Triesenberg gav kvinnene stemmerett i 1986.

I motsetning til de fleste andre konstitusjonelle monarkier, har fyrsten betydelig makt, noe som har vært gjenstand for debatt i senere år. En folkeavstemning om ny forfatning i mars 2003 gav fyrsten enda større fullmakter. Hans Adam, som bor i et stort slott på en knaus over hovedstaden Vaduz, hadde truet med at han og fyrstefamilien ville flytte sin residens til Wien (der fyrstefamilien bodde frem til 1938) hvis folket ikke stemte ja til den nye forfatningen. Avstemningen gav et stort flertall for, og bekreftet fyrstefamiliens brede popularitet i Liechtenstein.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Åker utenfor Vaduz

Liechtenstein består av to landskap (Landschaften) – Oberland og Unterland – som igjen er delt inn i elleve kommuner (Gemeinden). Oberland har totalt 23 678 innbyggere, mens Unterland har 13 160 totalt (til sammen 36 838).[1]

Kommune Folketall 31. desember 2012[1] Landskap
Vaduz 5229 Oberland
Balzers 4539 Oberland
Planken 430 Oberland
Schaan 5933 Oberland
Triesen 4913 Oberland
Triesenberg 2634 Oberland
Eschen 4284 Unterland
Gamprin 1636 Unterland
Mauren 4138 Unterland
Ruggell 2065 Unterland
Schellenberg 1037 Unterland

Forsvar[rediger | rediger kilde]

Liechtenstein avskaffet militæret i 1868, men har likevel en allmenn verneplikt i sin grunnlov (§ 44). I katastrofer er militæret av Øst-Sveits (Territorialregion 4) ansvarlig.

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Liechtenstein ble medlem av FN i 1990, og er sammen med Sveits, Norge og Island et av de fire medlemmene i EFTA. Landet er også tilsluttet EØS. Nåværende utenriksminister er Rita Kieber-Beck.

Det er en konflikt mellom Liechtenstein på den ene siden og Den tsjekkiske republikk og Slovakia på den andre siden. Konflikten vedrører konfiskasjon av jord- og skogeiendommer på rundt 1 600 km², slottseiendommer, kunstsamlinger og andre verdier tilhørende fyrstefamilien og rundt 30 andre liechtensteinere av daværende Tsjekkoslovakia etter annen verdenskrig som følge av Beneš-dekretene. Som følge av at Liechtenstein var nøytral under andre verdenskrig, har Liechtenstein alltid hevdet denne konfiskeringen som rettsstridig. Beneš-dekretene er fra et folkerettslig synspunkt også ugyldige. For å hindre at Liechtenstein søker erstatning som følge av forholdet, har ikke Tsjekkia og Slovakia ønsket å gi en anerkjennelse av Liechtenstein som suveren stat med tilbakevirkende kraft. Liechtenstein anerkjenner derfor heller ikke de to andre statene, noe som skapte problemer i forbindelse med EØS-utvidelsen. Tvistesaken vedrørende konfiskeringen forberedes nå, ifølge liechtensteinske myndigheter, for en behandling i Den internasjonale domstolen.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liechtensteins økonomi

Fyrsten av Liechtenstein er blant verdens rikeste statsoverhoder, og befolkningen i landet har en av de høyeste levestandarder i verden.

Liechtenstein har en viktig finanssektor. De fem største liechtensteinske bankene har omkring 1 400 ansatte, og mange internasjonale banker har også etablert seg i Liechtenstein. LGT Bank eies av fyrstefamilien. Som i Sveits beskytter landets lover bankenes rett til ikke å utlevere informasjon om sine kunder.

Mange selskaper er registrert i landet av skattemessige årsaker. Faktisk er det flere selskaper i Liechtenstein, enn mennesker. Landets industri produserer en stor del dyre spesialprodukter.

Liechtenstein benytter sveitsiske franc, men preger også egne mynter ved særlige anledninger.

Liechtenstein er et skatteparadis, hvor det hersker full taushetsplikt om samtlige bankinnskudd samt skatteforhold.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liechtensteins kultur

Til å være et så lite land har Liechtenstein et imponerende antall kunstneriske og kulturelle aktiviteter, og en blomstrende ungdomskultur. I tillegg til forskjellige kulturorganisasjoner finnes det et nytt landsmuseum, åpnet i november 2003. Det finnes også kunstmuseum, skimuseum, postmuseum, flere lokalmuseer, og i Schaan Theater am Kirchplatz. I oktober 2003 ble Kleintheater Schlösslekeller (småteateret Slottskjelleren) åpnet i Vaduz. Bandet Elis kommer fra Liechtenstein.

Sport[rediger | rediger kilde]

Fotballag fra Liechtenstein spiller i sveitsiske ligaer. FC Vaduz er landets mestvinnende fotballklubb, og har ved flere anledninger spilt i den den høyeste ligaen i Sveits, Axpo Super League. Gjennom å ha vunnet den hjemmlige cupturneringen i fotball en rekke ganger har FC Vaduz vært et vanlig innslag i europaligaen og dens forløpere. FC Vaduz spiller i likhet med landets fotballandslag sine hjemmekamper på Rheinpark Stadion.

Alpin skiidrett er vanlig i Liechtenstein, og er en idrett landet har hevdet seg i utenfor egne grenser. Hanni Wenzel har blant annet vunnet en bronsemedalje under de olympiske vinterleker i 1976, samt to gullmedaljer og en sølvmedalje under de olympiske leker i 1980. Hennes bror Andreas Wenzel har blant annet vunnet en olympisk bronsemedalje fra vinterlekene i 1980, i tillegg til en bronsemedalje i 1984. Landet har tilsammen tatt ni olympiske medaljer, alle i alpint. Dette gjør Liechtenstein til det landet i verden som har flest olympiske medaljer per innbygger. Liechtenstein er også det eneste landet som kun har tatt olympiske medaljer i et vinter-OL og ikke i et sommer-OL.

Andre kjente idrettsutøvere er Marco Büchel, Ursula Konzett, Paul Frommelt, Willi Frommelt, Birgit Heeb-Batliner, Mario Frick, Stephanie Vogt, Marina Nigg og Tina Weirather.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]