Tonga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 21°12′S 175°09′V

Pule'anga Fakatuïo Tonga
Kingdom of Tonga
Kongedømmet Tonga

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Ko e Otua mo Tonga ko hoku tofi'a (Gud og Tonga er min arv)

Kart over Pule'anga Fakatuïo TongaKingdom of Tonga

Innbyggernavn Tonganer, tongansk
Hovedstad Nuku'alofa
Tidssone UTC+13
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 188
748[a] km²
4 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 188
122 580[b]
Bef.tetthet 163,88 innb./km²
HDI 0,704 (rangert som nr. 85)
Styreform Monarki
Konge Tupou VI
Statsminister Sialeʻataongo Tuʻivakanō
Offisielle språk Engelsk og tongansk
Uavhengighet fra Storbritannia
4. juni 1970
Valuta Tongansk paanga (TOP)
Nasjonalsang «Koe Fasi Oe Tu'i Oe Otu Tonga»
ISO 3166-kode TO
Toppnivådomene .to

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Kongedømmet Tonga er en øystat i det sørlige Stillehavet, omtrent en tredjedels vei mellom New Zealand og Hawaii. Det ligger sør for Samoa og øst for Fiji. Det består av 172 små øyer og en rekke atoller. Tonga har 103 300 innbyggere (2013).

Tonga er med i blant annet FN, Samveldet av nasjoner og Verdens helseorganisasjon. Landets viktigste handelspartner er New Zealand.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Tonga dekker en flate på 749 km².[1] Landet består av 172 øyer som strekker seg som et 800 kilometer langt belte over en del av Stillehavet. I øst finnes det mange rekker av korallrev og atoller. Noen av øyene er av vulkansk opprinnelse, som så mange av øyene i Stillehavets vulkanske «Ring of fire». Beliggenheten i den sørvestre delen av Stillehavsplaten har gitt vulkansk aktivitet. Det høyeste punktet er på Kao, 1030 moh.

Øyene har tropisk havsklima. Gjennomsnittstemperaturen varierer fra 27 °C i nord til 23 °C i sør. Nedbøren varierer også. I nord er den årlige nedbørsmengden 2 700 mm og i sør er det 1 500 mm. Det er mest nedbør i perioden fra januar til mars når øyene treffes av det det ekvatoriale regnbeltet. I perioden mai til september er det minst regn for da domineres klimaet av sørøstpassaten.

Områdene som ikke er dyrket opp til jordbruk, er dekket av tropisk regnskog. Det fins omtrent 15 landfuglarter, men til gjengjeld er det mange sjøfugler. Det finnes både tropikkfugler, suler, fregattfugler og terner på øyene.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Beregnet folkemengde for 2013 var 103 300.[1]

Språk[rediger | rediger kilde]

98,2 % av befolkningen kunne i 2011 lese og skrive. 86 % kunne både tongansk og engelsk, mens 11 % kunne tongansk alene.[2]

Religion[rediger | rediger kilde]

Trossamfunn i Tonga (2011)[3]
Free Wesleyan Church
  
36%
Free Church of Tonga
  
12%
Church of Tonga
  
7%
Tokaikolo
  
2,5%
Den katolske kirke
  
15%
Assemblies of God
  
2,5%
Sjuendedagsadventister
  
2%
Siste Dagers Hellige
  
18%
Andre
  
5%

Tonganerne er i hovedsak kristne. Metodismen har tradisjonelt stått sterkt.

Wesleyanske misjonærer kom til Tonga i 1797. Misjonsvirksomheten fikk gjennombrudd i 1834, med omvendelsen til mannen som senere ble Tongas konge.[4] I 1885 brøt kong George Tupou I med Wesleyan Mission og grunnla et selvstendig kirkesamfunn kalt Free Church of Tonga (FCT). Dette kirkesamfunnet gikk i 1924 sammen med Free Wesleyan Church og ble til Free Wesleyan Church of Tonga (FWCT), med kongen som kirkens overhode. FWCT har engasjert seg i skoledrift. Siden 1990 har kirken hatt kvinnelige prester. I 1931 tilhørte 58 % av befolkningen i Tonga Free Wesleyan Church of Tonga. Medlemskap i kirken har gått ned, blant annet som følge av utvandring og vekst i andre kirkesamfunn.[4]

I 1928 dannet motstandere av sammenslåingen en ny kirke, Church of Tonga (CT). Det er senere dannet flere metodiskkirkesamfunn. Tokaikolo Christian Fellowship (TCF) brøt ut av FWCT i 1978 og i 1979 ble Free Constitutional Church (FCC) grunnlagt.[4]

Den katolske kirke etablerte seg i Tonga i 1851, mens de siste dagers hellige begynte misjonering i 1891.[4] Begge hatt betydelig framgang i landet og er blant de største trossamfunnene i Tonga.

Free Wesleyan Church er det største trossamfunnet og 36 % av befolkningen tilhører denne kirken. Av andre metodistiske kirkesamfunn har Free Church of Tonga oppslutning fra 12 % av befolkningen, mens 7 % tilhører Church of Tonga og 2,5 % Tokaikolo. 15 % tilhører Den katolske kirke. 18 % tilhører Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på Tonga (mormonene).[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Det antas at øyene ble befolket omkring 1000 f.Kr, men innbyggerne har ikke hatt noe skritspråk og man vet lite om deres tidlige historie. Nederlenderen Jakob Le Maire besøkte øyene i 1616. Han var den første europeer som var der, og først 147 år senere kom James Cook øyene i 1773. Han ble første europeer som beskrev øyene, og kalte øygruppen for Vennskapsøyene (The Friendly Islands) fordi han syntes innbyggerne var så vennlige. Han ankom øya da innbyggerne forberedte en fest for kongen, og vennligheten overfor Cook selv kan ha vært et ledd i planer om å drepe ham og stjele varene hans. Tonga ble aldri virkelig kolonisert og forble de facto uavhengig.

Øyene ble samlet til et forent kongerike i 1845. Den nye kongen Jiaoji (George) var blitt døpt av misjonær Shirley Waldemar Barker, som også ga Jiaoji en innføring i opplysningstidens styreidealer om maktfordeling, lovstyre, og det britiske slaveriforbudet. I 1905 inngikk Tonga en vennskapsavtale med Storbritannia og ble britisk protektorat, men dette innebar ikke at landet mistet sin reelle selvstendighet.[5]

Landet ble i 1970 selvstendig og medlem av Samveldet av nasjoner.

Fra 1965 til 2006 ble Tonga styrt av kong Taufa'ahau Tupou IV, blant verdens lengst regjerende statsoverhoder. Hans styreform var mer eneveldig, og først etter hans død ble det vanlig å innsette folkevalgte ministre i kongens regjeringer.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Tonga ble monarki i 1845 og konstitusjonelt monarki i 1875. Styresettet i landet er ganske demokratisk og liberalt. Det politiske systemet har vært stabilt. Kong Tupou VI av Tonga har vært statsoverhode siden 2012. Statsminister Sialeʻataongo Tuʻivakanō har hatt sitt embete siden 2010.

Regjeringen består av 14 personer. 10 av disse er valgt av kongen på livstid og 4 av parlamentet. Av de 4 fra parlamentet er 2 valgt av høvdingenes overhus-representanter og 2 av folkets representanter.

Parlamentet i Tonga består av 32 seter - de 14 som er ministre i regjeringen, samt 9 i høvdingenes overhus, og 9 direkte folkevalgte i underhuset. Tonga har parlamentsvalg hvert 3. år.

Tonga er nummer 95 på Transparency Internationals liste over verdens korrupte land (2013), og dermed plassert ganske nøyaktig midt på denne lista globalt.

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Det drives et tradisjonelt selvbergingsjordbruk på øyene, mange innbyggere er ikke involvert i pengeøkonomien. Den viktigste inntektskilden er pengeoverføringer fra eksil-tongesere. Økonomien er ellers avhengig av jordbruk og fiske. Det dyrkes kopra, bananer, vanilje og kokosnøtter til eksport. Skogsområdene bidrar til eksport av tømmer, og øyene har mye turisme. Industrien er basert på drikkevarer, glassvarer, håndverksprodukter og tradisjonell metallbearbeiding.

Inflasjon og arbeidsløshet var lenge et stort problem, men inflasjonen har gått betydelig ned siden 1985. Tonga mottar økonomisk støtte fra New Zealand, Storbritannia og Australia. Tonga har sin egen valuta - Pa'anga, men mange innbyggere lever i naturalhusholdning.

Tonga innførte sommertid i 1999, for å være blant de første nasjoner inn i år 2000. Da turismeeffekten av dette tiltaket avtok i 2002, ble ordningen avskaffet.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 0,23 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 1,9 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 2,0 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 6,5 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse -0,04 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp
BNP per innb 2 159 US$ 2005, UN Statistics

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
  2. ^ Tonga 2011 Census of Population and Housing. Volume 1: Basic Tables and Administrative Report, Tonga Department of Statistics, 2013, s. xii.
  3. ^ a b Tonga 2011 Census of Population and Housing. Volume 1: Basic Tables and Administrative Report, Tonga Department of Statistics, 2013, tabell G17, s. 39.
  4. ^ a b c d «Tonga», Gary D. Bouma, Rodney Ling, Douglas Pratt: Religious Diversity in Southeast Asia and the Pacific: National Case Studies, Springer, 2010, s. 191-195.
  5. ^ Gunnar Kagge, Selvstendighetens utpost, i Aftenposten 12. mai 2013, side 21.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


statstubbDenne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
OseaniastubbDenne Oseaniarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.