Verdens handelsorganisasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Verdens handelsorganisasjon
Org.formFolkerettssubjekt
Stiftet1. januar 1995
LandSveits
HovedkontorGenève
StyrelederNgozi Okonjo-Iweala (1. mars 2021)[1]
VirkeområdeGlobalt
FormålHandelsregulering
Antall ansatte 640[2] (2018)
Medlemmer164 stater[3]
Nettstedwww.wto.org (en)
Oversikt over WTOs medlemsland.

██ WTO-medlemmer

██ EU- og WTO-medlemmer

██ Observatører

Verdens handelsorganisasjon (engelsk World Trade Organization, WTO) ble etablert 1995 etter en revisjon av Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT). I tillegg til GATT-avtalen, som regulerer varehandel, administrerer organisasjonen GATS (General Agreement on Trade in Services), reglene for tjenesteytelser, som for eksempel telekommunikasjon, konsulent- og bankvirksomhet, over landegrensene.[4]

GATT trådte i kraft den 1. januar 1948 og ble i 1995 avløst av WTO. WTO-avtalen er en folkerettslig avtale og WTO er en mellomstatlig organisasjon.

Norge sluttet seg til GATT i 1947. GATS trådte i kraft januar 1995.

Avtalen legger regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som for eksempel toll. WTO har 160 medlemsland per juni 2014. EU-land representeres både som enkeltland og som blokk.

Generaldirektør er Roberto Azevêdo, som 1. september 2013 avløste Pascal Lamy. Azevêdo er oganisasjonens sjette generaldirektør.

Verdens handelsorganisasjons hovedkvarter ligger i Genève.

Formål[rediger | rediger kilde]

Verdens handelsorganisasjon har som mål å øke internasjonal handel ved å søke å senke handelshindringer og å tilby mekanismer for forhandling om handel mellom land og å løse uenighet som angår handel.

Prinsippene i handelssystemer[rediger | rediger kilde]

Forhandlinger innen rammen av Verdens handelsorganisasjon skal følge enkelte prinsipper:[5]

  1. Handelssystemer skal være fri for diskriminering på den måte at et land ikke kan gi et annet land spesielle privilegier over andre, heller ikke kan det diskriminere mot utenlandske produkter og tjenester.
  2. Handelssystemer skal fremme frihandel ved å senke handelshindringene.
  3. Handelssystemer skal være forutberegnelige, slik at utenlandske selskaper og myndigheter skal forsikres om at handelshindringer ikke skal økes tilfeldig og at markeder vil holdes åpne.
  4. Handelssystemer skal fremme økende konkurranse.
  5. Handelssystemer skal være mer imøtekommende for mindre utviklede land, gi dem mer tid til å tilpasse seg, større fleksibilitet og flere privilegier.

Ministerkonferansene[rediger | rediger kilde]

Det øverste organet i WTO er ministerkonferansene, som vanligvis avholdes annethvert år.

Den første av disse ble avholdt i Singapore i 1996.

Den tredje ministerkonferansen ble avhold i Seattle i USA i 1999, og er kanskje den konferansen som huskes best for protester og opptøyene mot WTO, globalisering og frihandel.

Den fjerde ministerkonferansen ble holdt i Doha i Qatar i november i 2001. Det var her den siste runden med forhandlinger ble innledet, den såkalte Doha-runden.

Den sjette ministerkonferansen ble avholdt i Hongkong 13.–18. desember 2005.

Den niende ministerkonferansen ble holdt i Bali i Indonesia 3.-7. desember 2013. Det var i Bali at WTO endelig klarte å komme fram til en handelsavtale, 13 år etter opprettelsen av organisasjonen WTO.

Konfliktløsing[rediger | rediger kilde]

Frem til 2019 ble uoverensstemmelser i handelsforhold mellom medlemslandene avgjort av megling i WTO med adgang til å ta saker til høyeste instans, ankedomstolen. USAs president Donald Trump har hevdet at organisasjonen er fiendtlig innstilt overfor amerikansk næringsliv, og da to av de tre dommerne i ankedomstolen gikk av med pensjon, nektet ladet å utnevne erstatninger.

Derved har WTO fra og med 11. desember 2019 i praksis slutte å fungere som en instans som kan løse handelskonflikter.[6][7][8]

Medlemsland[rediger | rediger kilde]

Verdens handelsorganisasjon hadde 76 medlemsland ved stiftelsen, mens de 81 øvrige medlemmene er blitt opptatt seinere.

  • 1995-01-011. januar 1995 – Antigua og Barbudas flagg Antigua og Barbuda
  • 1995-01-011. januar 1995 – Argentinas flagg Argentina
  • 1995-01-011. januar 1995 – Australias flagg Australia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Bahrains flagg Bahrain
  • 1995-01-011. januar 1995 – Østerrikes flagg Østerrike
  • 1995-01-011. januar 1995 – Bangladeshs flagg Bangladesh
  • 1995-01-011. januar 1995 – Barbados’ flagg Barbados
  • 1995-01-011. januar 1995 – Belgias flagg Belgia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Belizes flagg Belize
  • 1995-01-011. januar 1995 – Brasils flagg Brasil
  • 1995-01-011. januar 1995 – Bruneis flagg Brunei
  • 1995-01-011. januar 1995 – Canadas flagg Canada
  • 1995-01-011. januar 1995 – Chiles flagg Chile
  • 1995-01-011. januar 1995 – Costa Ricas flagg Costa Rica
  • 1995-01-011. januar 1995 – Danmarks flagg Danmark
  • 1995-01-011. januar 1995 – Dominicas flagg Dominica
  • 1995-01-011. januar 1995 – Elfenbenskystens flagg Elfenbenskysten
  • 1995-01-011. januar 1995 – EUs flagg EU
  • 1995-01-011. januar 1995 – Finlands flagg Finland
  • 1995-01-011. januar 1995 – Filippinenes flagg Filippinene
  • 1995-01-011. januar 1995 – Frankrikes flagg Frankrike
  • 1995-01-011. januar 1995 – Gabons flagg Gabon
  • 1995-01-011. januar 1995 – Tysklands flagg Tyskland
  • 1995-01-011. januar 1995 – Ghanas flagg Ghana
  • 1995-01-011. januar 1995 – Hellas’ flagg Hellas
  • 1995-01-011. januar 1995 – Guyanas flagg Guyana
  • 1995-01-011. januar 1995 – Honduras’ flagg Honduras
  • 1995-01-011. januar 1995 – Hongkongs flagg Hongkong
  • 1995-01-011. januar 1995 – Ungarns flagg Ungarn
  • 1995-01-011. januar 1995 – Islands flagg Island
  • 1995-01-011. januar 1995 – Indias flagg India
  • 1995-01-011. januar 1995 – Indonesias flagg Indonesia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Irlands flagg Irland
  • 1995-01-011. januar 1995 – Italias flagg Italia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Japans flagg Japan
  • 1995-01-011. januar 1995 – Kenyas flagg Kenya
  • 1995-01-011. januar 1995 – Tsjekkias flagg Tsjekkia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Sør-Koreas flagg Sør-Korea
  • 1995-01-011. januar 1995 – Kuwaits flagg Kuwait
  • 1995-01-011. januar 1995 – Luxembourgs flagg Luxembourg
  • 1995-01-011. januar 1995 – Macaos flagg Macao
  • 1995-01-011. januar 1995 – Malaysias flagg Malaysia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Maltas flagg Malta
  • 1995-01-011. januar 1995 – Mauritius’ flagg Mauritius
  • 1995-01-011. januar 1995 – Mexicos flagg Mexico
  • 1995-01-011. januar 1995 – Marokkos flagg Marokko
  • 1995-01-011. januar 1995 – Myanmars flagg Myanmar
  • 1995-01-011. januar 1995 – Namibias flagg Namibia
  • 1995-01-011. januar 1995 – New Zealands flagg New Zealand
  • 1995-01-011. januar 1995 – Nederlands flagg Kongeriket Nederlandene
  • 1995-01-011. januar 1995 – Tsjekkias flagg Tsjekkia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Nigerias flagg Nigeria
  • 1995-01-011. januar 1995 – Norges flagg Norge
  • 1995-01-011. januar 1995 – Pakistans flagg Pakistan

Ikke-medlemsland som har observatørstatus[rediger | rediger kilde]

Mange av disse landene søker om medlemskap.

Iran søkte første gang om WTO-medlemskap i 1996, men USA, som har beskyldt Teheran for å støtte internasjonal terrorisme, har blokkert søknaden hele 22 ganger. Russland, som søkte om medlemskap i GATT i 1993, ble ikke godkjent som medlem før i desember 2011 sammen med Montenegro, Samoa og Vanuatu.

Omstridt[rediger | rediger kilde]

Verdens handelsorganisasjon har som målsetting å fremme økt frihandel mellom land.

Demonstrasjoner er blitt holdt med protester mot WTOs forslag og politikk ved hvert møte. Noen av de største har vært demonstrasjonen i Seattle i 1999, Genova 2001, og i Hongkong 2005.[trenger referanse]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

WTOs øverste organ er Ministerkonferansen som avholdes hvert annet år. Den første fant sted i Singapore i 1996, den neste ble kombinert med feiringen av 50-årsjubileet for GATT/WTO i 1998 og fant sted i Genève. Tredje ministerkonferanse ble avviklet i Seattle i 1999, den fjerde fant sted i Doha i Qatar i slutten av 2001 og den femte i Cancún i Mexico i september 2003. Deretter var det ministerkonferanse Hongkong i desember 2005. Den siste konferansen ble holdt i juli 2008 i Genève.

Den daglige virksomhet drives av medlemslandenes representanter i Hovedrådet og dets underliggende organer (råd, komiteer og arbeidsgrupper). Medlemmene assisteres av WTO-sekretariatet som ledes av en generaldirektør. Denne stillingen innehas fra 1. september 2013 av brasilianske Roberto Azevêdo‎ som overtok efter EUs tidligere handelskommissær, franske Pascal Lamy, som på sin side erstattet thailandske Supachai Panitchpakti i mai 2005.

Generaldirektører[rediger | rediger kilde]

Disse har vært generaldirektører i WTO:[9]

Disse har vært generaldirektørerer i forgjengeren, GATT:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ngozi Okonjo-Iweala Becomes First Woman, African To Lead World Trade Organization». Forbes. 15. februar 2021. Besøkt 15. februar 2021. 
  2. ^ https://www.wto.org/english/thewto_e/whatis_e/what_stand_for_e.htm; besøksdato: 28. mars 2019.
  3. ^ WTO: Members and Observers (Engelsk
  4. ^ «Services: rules for growth and investment» (engelsk). Verdens handelsorganisasjon. Besøkt 16. juli 2019. 
  5. ^ [1]
  6. ^ Reuters (9. desember 2019). «U.S. Seals Demise of WTO Appeals Bench-Trade Officials» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 11. desember 2019. Besøkt 11. desember 2019. 
  7. ^ Gerald Hosp (10. desember 2019). «Trump hebelt das WTO-Schiedsgericht aus» (tysk). Neue Zürcher Zeitung. Arkivert fra originalen 11. desember 2019. Besøkt 11. desember 2019. 
  8. ^ Nicolai Eriksen (11. desember 2019). «Disse pensjonistene skaper kaos i verden» (norsk). Dagbladet Børsen. Arkivert fra originalen 12. desember 2019. Besøkt 12. desember 2019. 
  9. ^ «Previous GATT and WTO Directors-General». WTO. Besøkt 21. mai 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]