Fiji

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 17°S 179°Ø

Republic of the Fiji Islands
Matanitu Tu-Vaka-i-koya ko Viti
Republikken Fijiøyene

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Rerevaka na Kalou ka Doka na Tui
(Frykt gud og beær dronningen)

Kart over Republic of the Fiji IslandsMatanitu Tu-Vaka-i-koya ko Viti

Innbyggernavn Fijianer, fijiansk‌‌‌
Hovedstad Suva
Tidssone UTC+12
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 156
18 270[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 158
957 780[b]
Bef.tetthet 52,42 innb./km²
HDI 0,724 (rangert som nr. 88)
Styreform Demokratisk republikk
President Epeli Nailatikau
Statsminister Frank Bainimarama
Offisielle språk Engelsk , fijiansk og hindustani
Uavhengighet fra Storbritannia
10. oktober 1970
Valuta Fijiansk dollar (FJD)
Nasjonaldag 10. oktober
Nasjonalsang God Bless Fiji
ISO 3166-kode FJ
Toppnivådomene .fj
Kart over Republikken Fijiøyene
Kart over Republikken Fijiøyene

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Republikken Fijiøyene er en øystat i Stillehavet, øst for Vanuatu, vest for Tonga og sør for Tuvalu. Fiji ligger 2000 km nord for New Zealand. Landet er en republikk med 859 200 innbyggere (2013).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Landet dekker en flate på 18 333 km².[1]

Fiji består av 322 øyer hvorav ca. en tredel er befolket. De to største og viktigste øyene er Viti Levu og Vanua Levu. Hovedstaden Suva ligger på Viti Levu der omtrent tre fjerdedeler av befolkningen bor. Andre viktige byer er Labasa, Lautoka, Nadi og Savusavu. Øyene er fjellrike, og den høyeste toppen heter Tomanivi og ligger 1 323 moh.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Fiji er den mest folkerike av småstatene i Stillehavet. Beregnet folkemengde for 2013 var 859 200.[1]

Befolkningsveksten var mellom 1990 og 1995 på 1,6 %. De ulike etniske gruppenes identitetsfølelse er relativt sterk, og de største gruppene er melanesiere med 50 %, og indere med 45 %. Melanesierne er den opprinnelige befolkningen.

Inderne består av flere grupper som i hovedsak er etterkommere av kontraktsarbeidere som var importert fra India mellom 1879 og 1916 for å arbeide på sukkerplantasjer. Andelen indere har i nyere tid sunket, dels grunnet høyere fødselsrate blant melanesierne, dels grunnet utvandring.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fijis historie

De første innbyggerne på Fiji kom fra Sørøst-Asia lenge før øyene ble oppdaget av europeiske oppdagere på 1700-tallet. Øyene ble en britisk koloni i 1874. I 1970 ble Fiji uavhengig, men det demokratiske styret har siden blitt avbrutt av flere militærkupp.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Fijis statsoverhode er presidenten som er valgt av Stammerådet i en femårs-periode. Presidenten har for det meste kun en seremoniell rolle, basert på det britiske systemet. Den utøvende makt ligger hos regjeringen, og statsministeren er utpekt av presidenten, men må ha støtte fra Representantenes Hus. Fijis parlament består av tre kamre, Representantenes Hus og Senatet.

Lokale myndigheter[rediger | rediger kilde]

Fiji er inndelt i fire deler (områder) som igjen er delt opp i provinser. Områdene har liten makt og er mer som en samling av provinser. Øya Rotuma som ligger 465 kilometer nord for Viti Levu har indre selvstyre, men blir offisielt regnet som en del av det østre området av statistiske hensyn. Kommuner har blitt opprettet rundt Suva, Lautoka og ni andre landsbyer med byråd og borgermester.

Militærvesen[rediger | rediger kilde]

Fijis forsvar er organisert i Republic of Fiji Military Forces (RFMF) og har landstyrker og marinestyrker. Forsvarssjefen er brigader Mosese Tikoitoga.

Militærtjeneste er frivillig, og man kan verve seg fra 18 års alder. Av befolkningen i 2006 estimeres 163 960 menn å være egnet til militærtjeneste. I budsjettåret 2002 brukte Fiji 2,2% av brutto nasjonalprodukt på forsvar.[2] Forsvarsutgiftene beløp seg i 2014 til 101 millioner fijidollar, mot 107 millioner i 2013 og 113 millioner i 2012.[3]

Fra 1980-tallet har det gjentatte ganger vært militær innblanding i politikken, med tre statskupp, det siste i 2006.[4]

RMF består av hærstyrker med 3200 mann per 2014 og en liten sjøforsvarskomponent med en styrke på 300. Sjøforsvarsenehet hadde i 2014 fem patruljefartøyer, er ansvarlig for å patruljere landets økonomiske sone og har redningsoppgaver. Per 2014 hadde ikke RFMF luftkapasitet.[3]

Styrker fra Fiji har deltatt i internasjonale fredsbevarende operasjoner i og utenfor FN-regi. I 2014 deltok Fiji med en infanteribataljon til Multinational Force and Observers i Egypt og en til UNDOF mellom Syria og Israel, en sikkerhetsstyrke til UNAMI i Irak (168 mann) og med fire mann til UNMISS i Sør-Sudan.[3]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 3,10 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 3,4 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon -24,7 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 2,75 % 2006, UN Statistics
Arbeidsløshet 5,0 % 1995, UN Statistics
Handelsbalanse -0,44 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse 1996 0,01 mrd US$ 1996, WTO Trade Profiles
BNP per innb 3.620 US$ 2005, UN Statistics

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
  2. ^ CIA World Factbook – Fiji
  3. ^ a b c The Military Balance 2014, årgang 114, Routledge, 2014, s. 240.
  4. ^ Jone Baledrokadroka: «The Military in Post-Colonial Fiji», i David Hegarty og Darrell Tryon (red.): Politics, Development and Security in Oceania, ANU E Press, 2013. Fulltekstutgave tilgjengelig fra ANU E Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

http://www.fijistiftelsen.no

Commons Commons: Fiji – bilder, video eller lyd