Bredbånd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bredbånd er betegnelsen på medier, tjenesteplattformer eller teknologier for høyhastighets dataoverføring mellom to eller flere maskiner eller brukere. Bredbånd er både brukt om selve overføringsmediene (f.eks fiber, kabel, kobber), tjenesteplattformene (f.eks fast eller mobilt bredbånd) og teknologiene (f.eks ADSL, UMTS) som overfører data. Bredbånd kan betegne både fast, trådløs og mobil høyhastighets dataoverføring. Også kabel-TV-nett brukes som bredbåndsmedium.
Ifølge HØYKOM er bredbånd eller høyhastighet definert som hastigheter fra 1-2 Mbit/s og oppover, og i dag tilsvarer dette for fastnett normalt ADSL (bredbånd over telefonkabel) eller høyere overføringskapasitet. Begrepet og grensen for «bredbånd» beveger seg etter som forbrukerne venner seg til høyere kapasitet - i dag (2008) vil enkelte leverandører hevde at «ekte» bredbånd må overstige 6 eller 10 Mbit/s for å fortjene betegnelsen. Kapasiteter over 480 Mbit/s kalles ultra-bredbånd (Ultra Wideband, UWB).
Bredbåndsteknologiene som støtter de tre hovedformene av bredbåndsplattformer omfatter blant annet:
Fast bredbånd
- ADSL (kobber)
- VDSL (kobber)
- = xDSL
- Kabel (ko-aksial)
- Mørk fiber
- Optisk fiber
Trådløst bredbånd
Mobilt bredbånd
Mobilt bredbånd er nå for alvor i vekst. 180.000 nordmenn har alt anvendt det. Norsk Telecom hevder at tallet innen kun to år kan være mer enn tidoblet.
