Etnisitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Etnisk gruppe)
Gå til: navigasjon, søk


Etnisitet er felles særtrekk ved en gruppe som identifiserer gruppen som et "folk". Fellestrekkene gir seg uttrykk i språk, musikk, verdier, kunst, praksis, litteratur, familieliv, religion, ritualer, mat, navneskikker, offentlig liv og materiell kultur[1]. En unik samling kulturelle karakterisktika som får uttrykk gjennom felles unike handlemåter gjennom det sosiokulturelle livet i en befolkning, er karakterisk for begrepet etnisitet. Det dreier seg om ikke bare om en befolkning, en numerisk størrelse, men om et "folk", en allsidig og omfattende unik kulturell identitet.[2]

Den viktigste egenskapen ved etnisitet er at den ikke har sammenheng med biologi og kan være fleksibel og endres. Mennesker kan endre eller forsterke sin etnisitet ved å lære om eller assimileres inn i en annen kultur. Amerikanske samfunn illustrerer dette. Den omfattes av grupper av mennesker fra hundrevis av forskjellige kulturer i verden som alle har tatt opp i seg noen sider ved amerikansk kultur og nå deltar i en felles etnisk identitet som amerikanere.[3]

Etnisitet er et mye brukt begrep i antropologien[4] sammen med rase, identitet og minoritetsgruppe som det ikke må forveksles med. Rase er en biologisk måte å gruppere mennesker på. Minoritet er en numerisk måte å gruppere deler av en befolkning på. Identitet kan både dreie seg om etnisitet og om andre måter å identifisere seg selv og andre på.[5]

Etnisitet og rase[rediger | rediger kilde]

Etnisitet er forskjellig fra rasebegrepet. Rasebegrepet henviser til unike felles fysiske og biologiske og genetiske karakteristika som oppfattes som felles for en befolkning. Kriteriene som brukes for å beskrive en gruppe, men om det brukes omfattende unike kulturelle karakteristika eller biogenetiske, bestemmer om gruppen er ansett som en etnisk gruppe eller en rase. På slutten av 1900-tallet og ved 2000-årsskiftet ble "irsk" ansett som en etnisk merkelapp og "hvit" som en rase karakteristikk.[6]

Etnisitet og minoritetsgruppe.[rediger | rediger kilde]

En minoritetsgruppe er en gruppe hvis unike kulturelle karakteristika oppfattes som forskjellig fra det som karakteriserer de dominante gruppene i et samfunn. Antropologien kan bruke termen minoritetsgruppe både om grupper som skilles ved etnisitet, rase, kjønn og seksuell legning. Antropologer ser etnisitet, rase og minoritetsgruppe som sosiale og kulturelle konstruksjoner og ikke som biologiske. I alle tilfellene forklares oppfatningen av identiteter som resultat av spesielle sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske sammenhenger som har eksistert i en lang historisk periode.[7]

Etnisitet og identitet[rediger | rediger kilde]

Identitet viser både til gruppers oppfatning av sine unike karakteristika og individers oppfatning av å være inkludert i en slik gruppe. Egen oppfatning kan formuleres med sett av omfattende kulturelle begrep (etnisk identitet), med biologiske begrep (rase identitet), med seksuell orientering som identitet og som kjønnsidentitet. Personer og grupper knytter seg ofte til mange og flytende identiteter. Identiteter som er kan være relevante i den spesielle sosiale situasjonen de brukes.[8]

Noen antropologer går lengre og peker på fremveksten av blandingsidentiteter, oppløsningen av rigide kulturelle grenser mellom grupper som til nå har blitt sett som separate. Mye av antropologien innenfor denne grenen viser hvordan identiteter har blitt oppfunnet og gjenoppfunnet for politiske og andre grunner med bakgrunn i ulikeartede historiske og kulturelle erfaringer. Andre studier har gjentatte ganger vist hvordan identiteter er motsetningsfyllte (i motsetning til gruppens selvfremstilling som identitet) og ikke kan forstås som sømløse, sammenhengende, altomfattende kulturelle identiteter.[9]

Identitet formulert som etnisitet, rase, minoritetsgruppe status, kjønn eller seksuell orientering er ofte sett i sammenheng med klassebevissthet; gruppens selvbevissthet som å tilhøre samme sosioøkonomiske gruppe. Noen antropologier skriver om en fremvekst av en ny "identitet"s politikk som forskjellig fra den gamle "klasse" politikken. Fremveksten av det som nå kalles "nye sosiale bevegelser" viser til homofil/lesbisk kamp, kvinnekamp, borgerrettsbevegelser og miljøbevegelser for å skille disse fra arbeiderbevegelsen og andre klassebaserte bevegelser. Disse distinksjonene foreslår at personer som må velge mellom å samles om sosial og politisk aksjon gjør det primært på grunn av felles medlemskap i det de oppfatter som sin tilhørighet på grunn av etnisitet, rase, minoritet, kjønn, seksuell orientering eller miljøgruppe, heller enn på grunn av medlemskap i en sosioøkonomisk gruppe.[10]

Identiteter formes i samfunnet på grunn av sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske krefter som ikke kan skilles fra krefter som skaper og opprettholder sosioøkonomiske grupper. Etter dette synet så vil identitetspolitikk og klassepolitikk selv om de er forskjellige ha et potensial til å bli allierte aktører i en felles politisk prosess.[11]

Forskjellen mellom rasisme og etnosentrisme[rediger | rediger kilde]

Rase og rasisme blir lett blandet med etnisitet og etnosentrisme. Selv om både ekstrem etnosentrisme og ekstrem rasime kan ha samme fatale konsekvenser (som for eksempel folkemord) er det forskjeller mellom begrepene. Etnisitet referer til kulturelle egenskaper og kulturelle egenskaper kjennetegner alle grupper mennesker. Etnisitet henviser til en oppfatning av identitet og medlemskap i en gruppe som deler felles språk, kulturelle særtrekk (verdier, tro, religion, matvaner, skikker osv), og en oppfatning av felles historie. Alle mennesker er medlemmer av en kulturell (etnisk) gruppe og noen ganger av flere. De fleste slike grupper føler med varierende intensitet, at deres måte å leve på, deres mat, klesskikk, vaner, tro, verdier med mer, er overlegen andre grupper.[12]

Etnisk identitet er tilegnet og etniske egenskaper er lærte måter å oppføre seg på. Rase på den annen side er en identitet som er oppfattet som innebygget og uforanderlig. Etnisitet kan være forbigående og noen ganger overflatisk. Rase oppfattes som grunnleggende basert på biologiske realiteter. Etnosentrisme er basert på den tro at egen kultur er overlegen alle andre. Rasisme er tro på og forfekting av at biologi er et grunnleggende skille. Etnosentrisme ser hudfarge og andre fysiske egenskaper som uvesentlige så lenge som en er medlem av samme kultur eller blir det. Det rasistiske verdenssyn mener at uavhengig av oppførsel eller kulturelle likheter, vil et medlem av en underlegen rase aldri kunne bli akseptert. Rase er en oppfunnet form for identitet. Etnisitet er basert på reelle kulturelle likheter og de interesser disse likheter representerer.[13]

Kjente studier av etnisitet, minoritetsgrupper og identitet[rediger | rediger kilde]

Encyclopaedia Britannica har følgende liste med studier som de anser som kjente.[14]

  • Étienne Balibar and Immanuel Maurice Wallerstein, Race, Nation, Class: Ambiguous Identities (1991)
  • Michael Banton, The Idea of Race (1977)
  • Fredrik Barth (ed.), Ethnic Groups and Boundaries: The Social Organization of Culture Difference (1969, reissued 1998)
  • Christine Bolt, Victorian Attitudes to Race (1971)
  • Frank Dikötter (ed.), The Construction of Racial Identities in China and Japan: Historical and Contemporary Perspectives (1997)
  • Ruth Frankenberg (ed.), Displacing Whiteness: Essays in Social and Cultural Criticism (1997)
  • George M. Fredrickson, Racism: A Short History (2002)
  • John Hutchinson and Anthony D. Smith (eds.), Ethnicity (1996)
  • Hanspeter Kriesi et al., New Social Movements in Western Europe: A Comparative Analysis (1995)
  • Anthony W. Marx, Making Race and Nation: A Comparison of South Africa, the United States, and Brazil (1998)
  • Pnina Werbner and Tariq Modood (eds.), Debating Cultural Hybridity: Multi-Cultural Identities and the Politics of Anti-Racism (1997)
  • John Rex, Race and Ethnicity (1986).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica om kultur: «The definition of culture has long provoked debate. The earliest and most quoted definition is the one formulated in 1871 by Edward Burnett Tylor: «Culture or Civilization, taken in its wide ethnographic sense, is that complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom, and any other capabilities and habits acquired by man as a member of society.» Three things of enduring relevance are to be remarked in this definition. First, it treats culture and civilization as interchangeable terms. Second, it emphasizes ethnography. And third, it singles out that which is learned by means of living in society rather than what is inherited biologically.» Sitert fra: "anthropology." Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013. Web. 03 Feb. 2013. <http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology>.
  2. ^ "anthropology." Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013. Web. 03 Feb. 2013. <http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology>.
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, s. v. "race," accessed February 03, 2013, http://www.britannica.com/EBchecked/topic/488030/race.
  4. ^ «anthropology, “the science of humanity,” which studies human beings in aspects ranging from the biology and evolutionary history of Homo sapiens to the features of society and culture that decisively distinguish humans from other animal species. Because of the diverse subject matter it encompasses, anthropology has become, especially since the middle of the 20th century, a collection of more specialized fields. Physical anthropology is the branch that concentrates on the biology and evolution of humanity. It is discussed in greater detail in the article human evolution. The branches that study the social and cultural constructions of human groups are variously recognized as belonging to cultural anthropology (or ethnology), social anthropology, linguistic anthropology, and psychological anthropology (see below). Archaeology (see below), as the method of investigation of prehistoric cultures, has been an integral part of anthropology since it became a self-conscious discipline in the latter half of the 19th century. (For a longer treatment of the history of archaeology, see archaeology.)» Sitert fra: "anthropology." Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013. Web. 03 Feb. 2013. <http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology>.
  5. ^ "anthropology." Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013. Web. 03 Feb. 2013. <http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology>.
  6. ^ "anthropology." Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013. Web. 03 Feb. 2013. <http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology>.
  7. ^ "anthropology." Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013. Web. 03 Feb. 2013. <http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology>.
  8. ^ "anthropology." Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013. Web. 03 Feb. 2013. <http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology>.
  9. ^ "anthropology." Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013. Web. 03 Feb. 2013. <http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology>.
  10. ^ "anthropology." Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013. Web. 03 Feb. 2013. <http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology>.
  11. ^ "anthropology." Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013. Web. 03 Feb. 2013. <http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology>.
  12. ^ Encyclopædia Britannica Online, s. v. "race," accessed February 03, 2013, http://www.britannica.com/EBchecked/topic/488030/race.
  13. ^ Encyclopædia Britannica Online, s. v. "race," accessed February 03, 2013, http://www.britannica.com/EBchecked/topic/488030/race.
  14. ^ "anthropology." Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013. Web. 03 Feb. 2013. <http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology>.

Kilder:[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Annen litteratur og kilder til videre lesning ikke brukt i artikkelen[rediger | rediger kilde]

Internet

Bøker