Epleslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Eple)
Gå til: navigasjon, søk
Epleslekten
Epleplanten
Epleplanten
Vitenskapelig(e)
navn
:
Malus
Mill., 1754
Norsk(e) navn: epler
Hører til: eplefamilien (rosefamilien),
Rosales,
Rosidae
Antall arter: ca 40
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa, Asia og Nord-Amerika
Arter:

Epleslekten hører til rosefamilien. Dette er små eller middelsstore løvtrær som bærer store, spiselige frukter om høsten eller vinteren (vinterepler).

Eplearten (Malus domestica) er en av de mest kultiverte trefruktene. Forskere trodde tidligere at dette vanlige mateplet og over 7 000 andre eplesorter stammet fra et villeple kalt Malus sylvestris, men har nylig funnet grunn til å endre dette.

Ny forskning antyder at mateplets (Malus domestica) primære slektning er villeplet (Malus sieversii)[trenger referanse]. Denne eplearten befinner seg i sentral-Asia, og de fleste kultiverte eplesortene i dag stammer fra det. Frukten på epletrær kalles eple.

Beskrivelse og bruk[rediger | rediger kilde]

Rødt eple

Modne epler kan være røde, gule eller grønne. Epler blir ofte spist rå som frukt, men kan også brukes i matlaging, i retter som eplepai og eplekake. Epler kan moses til eplemos, og blant annet anvendes som pålegg. Eplene kan også presses og saften kan brukes i drikker, som eplemost, sider, calvados og juice.

Eplets smak og aroma varierer fra sort til sort. For eksempel er Golden Delicious og Red Delicious-epler milde og søte, mens Pippin og Granny Smith er friske og syrlige.

Eple blir blant annet spist med honning under rosj hasjaná, den jødiske nyttårsfeiringen, som symbol på et søtt nytt år.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Blomstrende, gammel Torsteinsapal.

Ordet eple kommer antakelig fra indogermansk abhfuktig eller saftig.

Jordeple er et annet navn for potet, og appelsin betyr «kinesisk eple». Ordet finnes også i navnet til mange andre frukter for eksempel granateple.

Historie[rediger | rediger kilde]

Man vet ikke når eplet kom til Europa, det er mulig at det kom langs handelsveiene, sannsynligvis opprinnelig fra Asia, allerede i tidlige tider ble frukten betraktet som et legemiddel som kunne forlenge livet. Villeplet fantes i Europa allerede for minst 6 000 år siden.

Mytologi, eventyr og historier[rediger | rediger kilde]

Pommes d'amour - søte kjærlighetsepler

I tillegg til å skildre eplefrukten, har ordet «eple» også blitt brukt om alle slags frukter på flere europeiske språk. Dette har ført til at man har flere epler i historiene våre enn vi strengt tatt har dekning for. Den forbudte frukten som Adam og Eva spiste av kaller man idag gjerne et eple, og den gule kveden som sådde splid mellom vakre greske gudinner er også blitt til et stridens eple.

I norrøn mytologi voktet Idun et antall epler som gudene spiste av for å holde seg unge. Epler går også igjen som legende eller drepende frukter blant annet i C.S. Lewis' roman Drømmen om Narnia og eventyret om Snøhvit. Wilhelm Tell er kjent for å skutt et eple plassert på sønnens hode i to med en pil fra armbrøsten sin. Vitenskapsmannen Isaac Newton skal ha utviklet teorien sin om tyngdekraften fordi han så et eple falle fra et tre.

En nyere historie forteller om Johnny Appleseed (eg. John Chapman), som i 1800-tallets USA gikk barføtt gjennom 160 000 km² og plantet epletrær, som ga mat og levebrød til flere generasjoner nybyggere.

Næringsinnhold[rediger | rediger kilde]

Forskjellig typer epler
Epleplante fra Koehler's Medicinal-Plants (1887)

Næringsinnhold i et middels stort eple (ca. 140 gram)

  • Kalorier 73 kcal
  • Protein 0,36 g
  • Karbohydrat 19,33 g
  • Kostfiber 3,40 g
  • Sukkerarter 14,55 g
  • Fett 0,24 g
    • Hvorav mettete fettsyrer 0,0039 g
  • Vann 115,82 g

Vitaminer og mineraler:

  • Vitamin C 6,4 mg
  • Tiamin 0,024 mg
  • Riboflavin 0,036 mg
  • Vitamin B6 0,057 mg
  • Folat 4 mg
  • Vitamin A 76 IU
  • Vitamin E 0,25 mg
  • Vitamin K 3,1 mg
  • Kalsium (Ca) 8 mg
  • Jern (Fe) 0,17 mg
  • Magnesium (Mg) 7 mg
  • Fosfor (P) 15 mg
  • Kalium (K) 150 mg
  • Natrium (Na) 1 mg
  • Sink (Zn) 0,06 mg
  • Kobber (Cu) 0,038 mg
  • Mangan (Mn) 0,049 mg
  • Selen (Se) 0 mg

Sorter[rediger | rediger kilde]

De 8 første er vanlige norske sorter (andre er rød torstein, rød prins, Sävstaholm, Transparent Blanche).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Malus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Malus – detaljert artsinformasjon