New Zealand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

:«Newzealandsk» omdirigeres hit, se også newzealandsk engelsk

Koordinater: 42°S 173°Ø

New Zealand
Aotearoa
New Zealand

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Har ikke. Tidligere: Fremad.

Kart over New ZealandAotearoa

Innbyggernavn New- eller nyzealending/nyzealender, new-/nyzealandsk
Hovedstad Wellington
Tidssone UTC+12
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 75
268 680[a] km²
2,1 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 124
4 252 277[b]
Bef.tetthet 15,83 innb./km²
HDI 0,910 (rangert som nr. 7)
Styreform Monarki
Dronning Elisabeth II
Generalguvernør:
Statsminister
Jerry Mateparae
John Key
Offisielle språk Engelsk, maorisk og newzealandsk tegnspråk
Uavhengighet fra Storbritannia
6. februar 1907
Valuta Newzealandsk dollar (NZD)
Nasjonaldag 6. februar
Nasjonalsang «God Defend New Zealand»
ISO 3166-kode NZ
Toppnivådomene .nz
Kart over New Zealand
Kart over New Zealand

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

New Zealand eller Ny-Zealand (eg. Ny-Zeeland) er en del av Kongeriket New Zealand og en uavhengig stat i det sørvestlige Stillehavet. Maoriene kalte landet Aotearoa, som gjerne oversettes «den lange hvite skyens land».

New Zealand består i hovedsak av Nordøya og Sørøya, samt flere mindre øyer. Hovedstaden er Wellington, som ligger sør på Nordøya. Landet er et parlamentarisk demokrati og tilhører Samveldet. New Zealand er dessuten ansvarlig for de selvstyrte landene Cookøyene og Niue og administrerer Tokelau og Ross Dependency.

Av New Zealands fire millioner innbyggere bor i overkant av 3 millioner på Nordøya og rundt 1 million på Sørøya. Disse to øyene er blant de største i verden. Det sammenlagte arealet er sammenlignbart med de britiske øyer.

Taranakifjellene på Nordøya
Utsikt over Wellington og Cooksundet
Mount Cook er New Zealands høyeste fjell

Etymologi[rediger | rediger kilde]

I tillegg til Aotearoa finnes det et annet maorinavn for New Zealand: Niu Tireni, en oversettelse av det engelske navnet. Da Abel Tasman oppdaget New Zealand i 1642 kalte han det Staten Landt da han antok at øya var koblet til en landmasse med samme navn på sørspissen av Sør-Amerika. I 1645 døpte nederlandske karttegnere om landet til Nova Zeelandia etter den nederlandske provinsen Zeeland. Den britiske oppdageren James Cook anglifiserte senere navnet til New Zealand.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: New Zealands geografi

Satellittbilde av New Zealand

New Zealand består av to hovedøyer og flere mindre øyer. Sørøya har det største geografiske arealet. Den er delt langsetter av de Sørlige AlperSouthern Alps»). Landets høyeste fjelltopp Aoraki/Mount Cook ligger i denne kjeden med en høyde på 3754 moh.. Det finnes 18 fjelltopper på Sørøya med en høyde på 3000 moh. eller mer. Nordøya har færre fjell enn Sørøya, men er preget av vulkansk aktivitet. Nordøyas høyeste fjell er den aktive vulkanen Mount Ruapehu (2797 moh.).

New Zealands totale landareal er 268 680 kvadratkilometer. Dette er omtrent det samme som Japan og de britiske øyer. Landet er mer en 1600 kilometer langt målt etter nord-nordøst-aksen det strekker seg etter.

New Zealand er verdens mest geografisk isolerte land. Dets nærmeste nabo Australia er 2000 kilometer unna og ligger i nordvestlig retning fra hovedøyene på andre siden av det Tasmanhavet. Eneste landmasse i sør er Antarktis og i nord er de nærmeste naboene øyene Ny-Caledonia, Fiji og Tonga.

New Zealand har verdens femte største eksklusiv økonomisk sone. Dette er delvis grunnet den geografiske isolasjonen fra naboland og delvis på grunn av antallet og lokaliteten av ubebodde øyer som tilhører landet. (I følge New Zealands National Institute of Water and Atmospheric Research utgjorde sonen i år 2000 4,2 millioner kvadratkilometer.)

Øyer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Øyer i New Zealand

New Zealand består av flere mindre øyer i tillegg til de to hovedøyene. De mest betydelige av disse er:

  • Stewart Island ligger like sør for Sørøya. Den er den tredje største øya arealmessig og har en fastboende befolkning på rundt 200.
  • Waiheke Island ligger i Haurakigolfen utenfor Auckland. Med 7000 innbyggere er det den tredje i folketall. Om sommeren er innbyggertallet mye høyere.
  • Great Barrier Island ligger øst for Haurakigolfen og er sparsomt befolket. Akkurat som Waiheke Island er den et populært feriemål om sommeren.
  • Chathamøyene er en frittliggende øygruppe øst for Sørøya med ca. 750 innbyggere.

Landskap[rediger | rediger kilde]

New Zealands varierte landskap har vært med i en rekke filmer og TV-program. Serier som Hercules og Xena ble filmet rundt Auckland. Filmen Heavenly Creatures ble filmet i Christchurch og TV serien The Tribe ble filmet i Wellington. Peter Jackson lagde den episke trilogien Ringenes herre på flere lokaliteter rundt om i landet. Mount Taranaki ble brukt som stand-in for det japanske fjellet Fuji i filmen Den siste samurai. Storfilmene King Kong og Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet og Ringenes Herre er spilt inn der.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet på de to øyene er ikke særlig dramatisk, men ofte ustabilt. På breddegradene der Sørøya ligger er det svært lite landområder ellers på jorda, bortsett fra Patagonia, så den vestlige luftstrømmen kan ferdes nesten uforstyrret rundt jorda før den treffer New Zealand, som dermed ofte rammes av fronter. Siden landet ligger midt i store havområder blir det ikke så store temperaturendringer i forbindelse med frontene, men ofte kommer det mye regn og regnbyger, og nedbør som snø i de høye fjellene som dekker mye av landet.

New Zealand dekker et godt stykke fra sør til nord. Auckland er derfor i snitt et par grader varmere enn Christchurch. Fjellene har en god del å si for klimaet, enkelte områder ligger i regnskygge og får så lite som 400 mm nedbør i året. De fleste områdene får derimot nedbør omtrent hver andre eller tredje dag, og litt mer nedbør om vinteren enn resten av året. Vestsiden av øyene er en god del våtere enn de større byene, særlig på Sørøya. Hokitika, som ligger på kysten like vest for nasjonalparken Arthur's Pass, har en årlig nedbørsnormal på rundt 2800 mm. Isbreer og snø dekker fjellkjeden Søralpene der den totale årlige nedbøren (inkludert snøsmelting) kommer over 8000 mm. Det faller også snø i de lavereliggende områdene på østkysten et par gangar hver vinter. Tordenvær er sjelden i dette maritime landet.

Vind er en viktig klimatisk faktor på New Zealand, og ofte øker vinden på til kuling gjennom Cooksundet. Av og til kan en tørr og varm fønvind strømme ned på østsiden av Alpene. Her blir denne vinden kalt «norwester», og den fører ofte til langt mildere forhold om vinteren. Om sommeren kan den gi perioder med uvanlig høye temperaturer. Den mest spektakulære hendelsen var da restene av en tropisk syklon gikk over Søralpene 7. februar 1973. Christchurch og andre byer fikk da temperaturer opp mot 42 °C, langt over den tidligere nasjonale varmerekorden.

Nordøya ligger nærmere subtropiske strøk og har sjeldan slike temperatursvingninger. Ved havnivå går temperaturen sjelden under 0 °C eller over 30 °C, men frost er mer vanlig i indre områder og de høye vulkanske toppene er enda kaldere. De østlige områdene kan komme opp i 35 °C i fønvindsituasjoner.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Kivier er flygeudyktige fugler som er endemiske for New Zealand

Lang isolasjon har gitt New Zealand en unik flora og fauna. Da maoriene ankom New Zealand omkring år 1280[1], var 80 prosent av landarealet skogbevokst. Det fantes ikke landlevende pattedyr, bortsett fra to flaggermus, og skogene var okkupert av fugler, hvorav flere flygeudyktige arter, reptiler og insekter; noen på størrelse med mus, som wetaene.

I dag er det anslått at det finnes omlag 116 hekkende fuglearter på New Zealand, hvorav 72 endemiske.[2] Kivier utgjør noen av dem, og alle fem artene er flygeudyktige. Mange forskere mener at siden New Zealand først i nyere tid fikk pattedyr, så har mange fugler i stedet tatt pattedyrenes økologiske nisje. Før de første menneskene kom til øyene regner man med at det var rundt 260 ulike fuglearter på New Zealand.

Da maoriene kom til New Zealand bragte de blant annet med seg rotter (Rattus exulans).[3] De begynte også å jakte på fuglene, som ikke hadde en naturlige forsvarsmekanisme til beskyttelse mot menneskene. Moaene og mange andre endemiske arter døde derfor raskt ut, eksempelvis waitahapingvinen. De to siste gjenlevende broøgleartene i verden er også endemiske for New Zealand. Jakttrykket på artene eskalerte ytterligere da kaptein Cook bragte med seg europeerne til øyene i 1769. De introduserte flere rovpattedyr og husdyr, som hunder, katter, kveg og geiter med mer.

Demografi[rediger | rediger kilde]

New Zealands befolkning er litt over 4 millioner mennesker. Omkring 80 % av befolkningen er av europeisk avstamning. Maorier er den nest største etniske gruppen med 14,7 % av befolkningen. I tiden mellom folketellingene i 1996 og 2001 vokste antallet mennesker med asiatisk opphav til 6,6 %. De er nå en større gruppering enn de med herkomst fra stillehavsøyene. (Merknad: Folketellingene godtar at folk identifiserer seg med mer enn én etnisk gruppe.)

Kristendom er den dominerende religionen i New Zealand, selv om mer enn 25 % av befolkningen ikke har noen religiøs tilknytning. Hovedgruppene innenfor kristendommen er anglikanere, presbyterianere, romersk-katolikker og metodister. Den newzealandskbaserte Ratana-kirken har også mange trofaste tilhengere blant maoriene. Av minoritetsreligionene er de største hinduisme, buddhisme og islam.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: New Zealands historie

New Zealand er den siste av de store landmassene som ble befolket. De polynesiske beboerne ankom der omkring år 1280 og utviklet maorikulturen. De første europeere som nådde New Zealand var ledet av Abel Tasman som seilte opp vestkysten av Sørøya og Nordøya i 1642. Hollenderne trodde det var en enkelt øy og kalte den Staaten Landt. Navnet ble senere endret til Nieuw Zeeland, etter en provinsen Zeeland i Holland. I 1769 foretok kaptein James Cook omfattende undersøkelser av New Zealand. Dette førte til hvalfangstekspedisjoner og med tiden betydelig europeisk kolonisering.

New Zealand ble en britisk koloni ved undertegnelsen av Waitangitraktaten i 1840. Denne lovet Tino Rangatiratanga til maoristammene på New Zealand. Denne frasen, som ble oversatt landforvaltere av britene, betyr på maorisk tilnærmet selvstyre. Forskjellen i oversettelse har forårsaket uenigheter frem til nå.

New Zealand ble en uavhengig dominion 26. september 1907. Full uavhengighet ble gitt av det britiske parlamentet med «The Statute of Westminster» i 1931. Denne ble så fullbyrdet av det newzealandske parlamentet i 1947. Siden har New Zealand vært et uavhengig konstitusjonelt monarki innenfor Samveldet av nasjoner.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Newzealandsk politikk

New Zealand er et konstitusjonelt monarki og parlamentarisk demokrati. Ifølge Royal Titles Act 1974 er Elizabeth II dronning av New Zealand. Monarkens fullstendige tittel på engelsk er: Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of New Zealand and Her Other Realms and Territories, Head of the Commonwealth, Defender of the Faith.[4] Monarken blir representert som statsoverhode av den generalguvernøren.

New Zealands parlament består av 120 representanter i New Zealand House of Representatives. Fra disse utpekes et kabinett med om lag 20 ministere. Det finnes ingen skriftlig grunnlov.

New Zealands kabinett er ledet av statsministeren. For tiden er dette John Key, som er leder for det konservative National Party.

I New Zealand blir valg avholdt hvert tredje år. Det siste var i juli 2002. Lederen for opposisjonen er John Key som ble valgt til formann av høyrepartiet New Zealand National Party den 27. november 2006. Det er nå åtte politiske partier representert i nasjonalforsamlingen, kalt House of Representatives.

New Zealand er medlem av sikkerhetspakten ANZUS. Denne er mellom Australia, New Zealand, og USA. Fra 1985 har New Zealand nektet amerikanske atomdrevne fartøyer å ankomme landets havner. I 1986 frasa derfor USA seg sine ANZUS-forpliktelser overfor New Zealand. New Zealand har ikke formelt brutt pakten.

New Zealand er medlem av følgende internasjonale organisasjoner:

Rettssystem[rediger | rediger kilde]

I 2003 ble loven om opprettelsen av en ny høyesterett vedtatt i landets parlament med godkjennelsen av «Supreme Court Act». Tidligere var landets høyeste rettsinstans Privy Council i London, England. Fra og med 2004 er Supreme Court of New Zealand i Wellington høyeste rettsinstans.

Lokale styresmakter[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av kolonisasjonstiden ble New Zealand delt opp i provinser. Av finansielle grunner ble disse avskaffet i 1876 slik at styresmakten kunne bli sentralisert. Resultatet av dette er at New Zealand ikke har noen separat undernasjonal styresmakt slik som provinser, territorier eller stater bortsett fra lokale bystyrer og lignende. Folk identifiserer seg imidlertid ennå med provinsene og det er rivaleri mellom disse på idrettsarenaene.

Siden 1876, har lokale styresmakter administrert forskjellige regioner av New Zealand. På grunn av sin arv fra den britiske kolonitiden, har de lokale styresmaktene vært basert på dennes strukturer. Dette inkluderer valg på by «city», kirkedømme «borough», og fylker «county councils». I årenes løp har en del av disse styreområdene blitt slått i sammen eller fått nye grenser. Noen få nye områder er også blitt opprettet. I 1989 reorganiserte regjeringen det lokale styresettet. Dette er det nåværende todelte systemet med regioner, regional councils, og mindre geografiske områder kalt «territorial authorities».

Idag har New Zealand tolv regional councils som har som hovedoppgave å administrerer miljø og transport. Det finnes 74 «territorial authorities» som administrerer veinett, kommunale tjenester og andre lokale ansvarsområder. Av de 74 «territorial authorities» er det 16 bystyrer, 57 distriktstyrer og Chatham Islands Council.

Regionene er:


(regioner markert med * utgjør en enhetlig myndighet).

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kveld i Auckland. Sky Tower tårnet kan sees i bakgrunnen.

New Zealand har en moderne og velutviklet økonomi. Dets primære eksportindustrier er jordbruk, hortikultur, fiske, skogbruk og informasjonsteknologi. Andre viktige næringer inkluderer turisme, internasjonale studenter/eksport av utdanning. To nye og lovende inntektskilder er industriene film og vin.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 103,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 1,9% 2005, UNDP Database
Industriproduksjon
Konsumpriser 2,3% 2004, UNDP Database
Renter 3 mnd 8,25 % Jul 2007, Forex
Arbeidsløshet 4,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -2,54 mrd $ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -9,62 mrd $ 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse
Utviklingshjelp - 0,22 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 27.209 US$ 2005, UNDP Database

Siden 1984 har alle regjeringer bidratt til stor økonomisk restrukturering. Dette har ført til at New Zealand har gått fra å være en lukket og regulert økonomi, til en liberalisert frihandelsøkonomi. Til tross for perioder med dynamisk vekst på midten av 1980 tallet og tidlig på 1990 tallet har den gjennomsnittlige økonomiske veksten vært lavere enn forventet. Landet har derfor vært avhengig av stor immigrasjonstilflyt for å styrke BNP. Siden 1999 har forøvrig New Zealand nytt godt av en sterk økonomisk vekst.

Et av målene for den sittende regjeringen er å heve landet opp fra den nedre delen av listen over OECD-land rangert etter økonomi, til en plass på den øvre halvdel av listen. Strategiene for å lykkes med dette er å inngå frihandelsavtaler, å «lukke gapet» mellom etniske grupper samt å bygge en «kunnskapsøkonomi».

Til forskjell fra tidligere tiår har New Zealand nå innført inflasjonsdempende verktøy, noe som betyr at tosifrete inflasjonstall hører fortiden til.

New Zealand er tungt avhengig av handel, spesielt innenfor jordbruk, for å fremme veksten. Landet har derfor blitt påvirket av den globale økonomiske mangelen på vekst og fall i råvarepriser. Siden jordbrukeksport er sensitiv til valutakurser og en stor andel av konsumentvarer er importert, fører dette til at den minste endring i kursen på newzealandsk dollar har en stor innvirkning på økonomien.

I 2004 begynte New Zealand å forhandle om frihandel med Kina som et av de første landene i verden.

På slutten av 1980-tallet solgte den newzealandske staten mange av sine største bedrifter. Dette inkluderte det statlig eide telekommunikasjonsselskapet, jernbaneverket, flere radiostasjoner og finansinstitusjoner. Den newzealandske stat eier fremdeles et betydelig antall bedrifter. Disse blir kollektivt beskrevet som «State-Owned Enterprises». De blir imidlertid holdt på arms avstand gjennom aksjeeierskap. Det blir også krevd at de greier å operere med profitt, akkurat som privateide selskap. Forskjellige beskyttende lover gjør at regjeringen ikke kan blande seg inn i den daglige driften av sine bedrifter. Post, elektrisitetsverk, TV- og radiokringkastere, og sykehus drives på denne måten. De grunnleggende tjenestene som staten direkte involverer seg i er, statsdepartementer, justis- og politi- samt sosialtjenester.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I 1877 ble det innført obligatorisk og avgiftsfri skolegang for alle barn mellom 7 og 13 år. Dette har senere blitt endret til alle barn mellom 6 og 16 år, men det fins også barn som begynner i 5-årsalderen. 99 prosent av den voksne befolkningen kan lese og skrive, og over halvparten av befolkningen i alderen 15-29 har skolegang ut over grunnskolen. I den voksne befolkningen har 14,2 prosent har en bachelorgrad eller høyere, 30,4 prosent har en form for videregående utdanning som høyeste kvalifikasjon og 22,4 prosent har ingen formell kvalifikasjon.

Transport[rediger | rediger kilde]

New Zealand har et veinett av statlige veier med totalt litt i underkant av 11 000 km lengde, hvorav 170 km er motorvei. Dessuten er det cirka 80 000 km lokale offentlige veier. Landet har venstrekjøring. Det newzealandske jernbanenettet er på cirka 4 000 km og når alle hoveddeler av landet. Jernbanedriften står det statlige selskapet KiwiRail for. Det er ingen ingen fast forbindelse mellom Nordøya og Sørøya, men det er en fergeforbindelse som tar passasjerer, kjøretøy og tog. Fergen tar cirka tre timer mellom havnene. Det finnes ingen bilferger fra andre land, men det går andre fraktfartøy. Nesten alle besøkende fra andre land kommer med fly, et transportmiddel som også er viktig for innenriksreiser, framfor alt mellom de to hovedøyene. New Zealand har over hundre flyplasser og sju av dem er internasjonale, men i dag er det bare to av dem som tar imot trafikk fra andre land enn Australia og Fiji.

Tidssone[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tid i New Zealand

New Zealands standardtid er UTC+12, det vil si 12 timer foran UTC. Mellom den siste søndagen i september og den første søndagen i april det følgende året brukes sommertid, og New Zealand ligger da 13 timer foran UTC. Chathamøyene har sin egen tidssone, 45 minutter foran standard- og sommertid for resten av landet.

Offentlige helligdager[rediger | rediger kilde]

Disse helligdagene er lovfestet av det newzealandske parlamentet.

Dato Helligdag
1. januar1 Nyttårsdag
2. januar2 Andre nyttårsdag
6. februar Waitangi day - Nasjonaldag
Fredag før første påskedag Langfredag
Første søndag etter fullmåne
etter høstjevndøgn (vårjevndøgn i Norge)
Første påskedag
Dagen etter første påskedag Andre påskedag
25. april ANZAC-dagen
Første mandag i juni Dronningens fødselsdag
Fjerde mandag i oktober Arbeidernes dag
25. desember1 Første juledag
26. desember2 Andre juledag
(1) eller den følgende mandag om dagen faller på en helg.
(2) eller den følgende mandag eller tirsdag hvis den faller på en lørdag eller søndag

Det er også provinsielle helligdager «Provincial Anniversary Days» der man feirer opprettelsesdagen, eller dagene de første kolonistene ankom de forskjellige provinsene i New Zealand. Feiringen av slike helligdager varierer til og med innenfor samme provins. Dette henger sammen med lokal skikk, fritid og hvor nær dagen er andre sesongbetonte arrangementer eller helligdager. Markeringsdagen kan derfor være en annen enn den historiske eller de hendelser som blir feiret.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Newzealandsk kultur er en sammensmelting mellom maorikultur og den som de hovedsakelig britiske innflytterne brakte med seg. Britisk kultur i New Zealand er mindre preget av klasseforskjeller enn i Storbritannia.

Selv om britisk kultur er den dominerende, er maorikultur i fremvekst og blir ofte identifisert med New Zealand. Dette kan sees i sammenheng med haka-framvisningen utført av newzealandske idrettslandslag og de titusener av besøkende som hvert år opplever, filmer og fotograferer maoritilstelninger på steder som Rotorua.

Britisk kultur i New Zealand har også opplevd betraktelig påvirkning fra maoriske og andre polynesiske kulturer. Den skotske innflytelsen er sterk på Sørøya med hovedsete i områdene rundt Otago og Dunedin. Tidlige innvandrere fra andre deler av Europa, Asia og flyktninger etter andre verdenskrig (spesielt nederlendere) ble raskt assimilert.

Små lommer av disse tidlige immigrantkulturene består den dag i dag som øyer i en sjø av britisk kolonikultur. Til forskjell fra Australia har ikke New Zealand opplevd særlig immigrasjon fra middelhavslandene i Sør-Europa og Lille-Asia. I de senere år har det vært en strøm av immigranter fra Asia. Disse utgjør nå en betydelig del av befolkningen, spesielt i Auckland.

Etter andre verdenskrig begynte en utstrakt immigrasjon fra stillehavsøyene. Dette har ført til at det i dag er flere mennesker fra enkelte øyer som bor i New Zealand enn på opprinnelsesøyene. Denne store sammensmeltningen av stillehavskulturer har utviklet seg til en distinkt subkultur som er avskilt fra maorikulturen.

Av forskjellige grunner har mange maorier og stillehavs-immigranter blitt sosiale tapere og en underklasse i enkelte områder. For å rette på dette har nå kultursensitive innflytelser blitt vektlagt innen utdanning og helsevesen i en politisk manøver kalt «closing the gaps». Dette gjelder spesielt i områder med høy konsentrasjon av disse befolkningsgruppene.

New Zealands immigrasjonspolitikk har ofte vært kontroversiell. Enkelte politikere hevder at innvandringsstrømmen er for stor til å bli absorbert i det newzealandske samfunnet og at nye immigranter har problemer med å bli assimilert. Dette er av andre sett på som en kynisk appell for å samle stemmer rundt valgtider. Generelt sett er heller ikke dette synet støttet av flertallet i den newzealandske befolkningen.

Idrett[rediger | rediger kilde]

New Zealands mest populære sport er rugby, primært rugby union. Men også rugby league er populært. Fotball (den mest populære sporten blant barn), cricket (de blir også kalt som Black Caps), og netball (sporten med flest aktive utøvere) vinner stadig ny grunn. Ellers praktiseres sportsgrener som golf, tennis, roing, seiling, slalåm og snøbrett av en del.

Dessuten har New Zealand et anerkjent internasjonalt navn innenfor hestesport, med storheter som Mark Todd.

Rugby[rediger | rediger kilde]

Rugby er som sport nært knyttet til landets identitet. Det nasjonale rugbylaget går under navnet All Blacks og har flest seire av noe internasjonalt rugby lag i verden. «All Black» eller «helsvarte» på norsk har bestemt navnestilen for andre sportslag fra New Zealand. Fargene på New Zealands sportsdrakter er ikke hentet fra flagget, men er svart og hvitt. Hvitt er hentet fra nasjonalplanten sølvbregne.

Før sportsstevner eller kamper starter blir ofte en haka utført. Dette er en tradisjonell maori-utfordring.

Yachting, America's Cup[rediger | rediger kilde]

Seiling er en av nasjonalidrettene i New Zealand og seierene i America’s Cup i 1995 (San Diego, USA) og 2000 (Aukland) var store nasjonale begivenheter. I 2003 tapte man imidlertid i Aukland til båten Alinghi fra Sveits. På dette laget ledet av Ernesto Bertarelli var styrmannen Russel Coutts og navigatøren Brad Butterworth, to tidligere Team New Zealand-medlemmer. Disse var i stor grad å takke for de to forgående seirene til Team New Zealand i 1995 og 2000. Deltagelsen deres på det sveitsiske laget var derfor kontroversiell blant mange newzealendere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wilmshurst, J. M., Anderson, A. J., Higham, T. F. G. & Worthy, T. H. 2008 Dating the late prehistoric dispersal of polynesians to New Zealand using the commensal Pacific rat. Proc. Natl Acad. Sci. USA 105, 7676–7680.
  2. ^ Birds of the World, Lars Larsson, 2001, CD-rom
  3. ^ Janet M. Wilmshurst, Atholl J. Anderson, Thomas F. G. Higham, and Trevor H. Worthy (June 2008). «Dating the late prehistoric dispersal of Polynesians to New Zealand using the commensal Pacific rat». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 105 (22), s. 7676–7680. doi:10.1073/pnas.0801507105. 
  4. ^ «Royal Titles Act 1974», New Zealand Legislation.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: New Zealand – bilder, video eller lyd