Guyana

Co-operative Rep. of Guyana
Den kooperative republikk Guyana
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
One People, One Nation, One Destiny (Engelsk: Et folk, en nasjon, en skjebne)
[[Fil:LocationGuyana .png|290x290px|Kart over Co-operative Rep. of Guyana]]
Innbyggernavn		Guyaner, guyansk
Hovedstad		Georgetown
Tidssone		UTC-4
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 84 214 970 km² 8,4 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 161 748 486
Bef.tetthet		3,48 innb./km²
HDI		0,633 (rangert som nr. 104)
Styreform		Republikk
President		Donald Ramotar
Statsminister		Sam Hinds
Offisielt språk		Engelsk
Uavhengighet fra		Storbritannia 26. mai 1966
Valuta		Guyansk dollar (GYD)
Nasjonalsang		«Dear Land of Guyana, of Rivers and Plains»
ISO 3166-kode		GY
Toppnivådomene		.gy
Guyana på Commons a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Guyana, offisielt kalt Den kooperative republikk Guyana og tidligere kjent som Britisk Guiana, er et land i det nordøstre Sør-Amerika med kyst mot Atlanterhavet. Guyana har tidligere vært nederlandsk koloni og var i over 200 år en britisk koloni. Landet er medlem av Caribbean Community (CARICOM), som har sitt hovedkvarter i Guyanas hovedstad, Georgetown. Landet er det eneste landet i Samveldet av nasjoner som ligger på fastlandet i Sør-Amerika og grenser til Brasil, Surinam og Venezuela. Surinam krever å få overta områder i østre Guyana, og Venezuela områder i vestre. Guyana erklærte seg uavhengig fra Storbritannia 26. mai 1966 og ble en republikk 23. februar 1970.

Med sine 215 000 km² er Guyana er tredje minste landet på Sør-Amerikas fastland (etter Uruguay og Surinam). Guyana her ca. 770 000 innbyggere. Guyana er et av seks land i Sør-Amerika som ikke er spansktalende, sammen med Brasil (portugisisk), Surinam (nederlandsk), Fransk Guyana (fransk), Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene (britisk) og Falklandsøyene (britisk).

Etymologi

Navnet "Guyana" kommer fra Guiana, som var det opprinnelige navnet på område som i dag omfatter Guyana, Surinam, Fransk Guyana og deler av Venezuela og Brasil. I følge Oxford English Dictionary, kommer navnet fra et indiansk ord som betyr "Vannenes land".

Religion og språk

Engelsk er administrasjons- undervisnings- og hovedspråk. Den indiske minoriteten, som stort sett stammer fra arbeidsinnvandrere fra tidlig 1900-tall snakker fortsatt sine opprinnelige språk (stort sett hindi og tamilsk). Det samme gjelder for en del andre etniske grupper.

Religionene følger langt på vei etnisitet og språk. Både engelsk episkopal og katolsk kristendom er representert, samt buddhisme og hinduisme. Også woodoo- og andre kultuser med afrikanske røtter er til stede.

Historie

Guyana var opprinnelig en del av en nederlandsk koloni på 1600-tallet, men denne ble delt mellom Nederland (Hollandsk (eller Nederlandsk) Guyana – heter nå Surinam), England og Frankrike (nåv. Fransk Guyana) og gikk over i britisk eie i 1815 og fikk navnet Britisk Guyana. Da slaveriet ble forbudt, flyttet flesteparten av de tidligere slavene til byene, og man ble nødt til å importere arbeidskraft til sukkerplantasjene fra India. Det har siden vært store konflikter mellom disse befolkningsgruppene på grunn av forskjeller i velstandsutviklingen. Guyana ble selvstendig i 1966, og ble frem til 1985 styrt av sosialistiske regjeringer ledet av Forbes Burnham, og hans oppfølger Desmond Hoyte i 1992. I 1992 ble Cheddi Jagan valgt til president i det som anses å være landets første demokratiske og rettferdige valg siden det ble selvstendig. Da Jagan døde ble han etterfulgt av Sam Hinds som styrte inntil Jagans kone, Janet Jagan, overtok 19. desember 1997. Hun gikk av på grunn av helseproblemer i 1999, da Bharrat Jagdeo over. I desember 2011 ble Donald Ramotar innsatt som president.

Administrativ inndelning

Guyanas administrative regioner

Guyana er inndelt i 10 administrative regioner:

Nr	Region	Hovedstad	Areal km²	Innbyggere antall	Innbyggere per km²
1	Barima-Waini	Mabaruma	20 339	24 275	1,2
2	Pomeroon-Supenaam	Anna Regina	6 195	49 253	8,0
3	Essequibo Islands-West Demerara	Vreed en Hoop	3 755	103 061	27,5
4	Demerara-Mahaica	Paradise	2 232	310 320	139,0
5	Mahaica-Berbice	Fort Wellington	4 190	52 428	12,5
6	East Berbice-Corentyne	New Amsterdam	36 234	123 695	3,4
7	Cuyuni-Mazaruni	Bartica	47 213	17 597	0,4
8	Potaro-Siparuni	Mahdia	20 051	10 095	0,5
9	Upper Takutu-Upper Essequibo	Lethem	57 750	19 387	0,3
10	Upper Demerara-Berbice	Linden	17 040	41 112	2,4
	Guyana	214 999		751 223	3,5

Källa: Bureau of Statistics Guyana, befolkningsdensitet 2002.

Geografi

Guyana kan grovt deles inn i tre regioner: en smal, myrlendt slette langs Atlanterhavskysten, et sandbelte lenger inn i landet som også inneholder regnskog og mye av Guyanas mineralreserver, og til slutt et større høylandsområde som består av savanner og fjell, hvor det høyeste er Mount Roraima (2835 moh). De viktigste elvene er Essequibo, Demerara, Corentyne og Berbice.

Klimaet er tropisk, men blir noe mildere på grunn av passatvinder. Det er to regntider, en fra mai til august, og en fra november til januar. Disse regntidene fører ofte til flom.

Økonomi

Guyanas økonomi har bedret seg noe i begynnelsen av 2000-tallet på grunn av utvikling i jordbruks- og bergverksnæringene, bedret forretningsklima, en god utvikling i valutakursene, lav inflasjon og støtte fra internasjonale organisasjoner. Landet sliter fremdeles med mangel på kvalifisert arbeidskraft og en dårlig utviklet infrastruktur. Landet har i tillegg en betydelig utenlandsgjeld.

De viktigste naturressursene for Guyana er bauxitt og sukker, men det er også forekomster av gull og diamanter. Andre eksportvarer er tømmer, reker og fisk. All elektrisitet fremstilles ved bruk av fossilt brensel.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (vekst) (Verdensbanken)	- 2,80 %		2005, UNDP Database
Arbeidsløshet	9,0 %		2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	-0,22 mrd $		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	0,43 mrd $		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,04 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	3.031 US$		2005, UNDP Database

Politikk

Høyesterettsbygningen i Guyana.

Parliamentsbygningen i Guyana fra 1834.

Det politiske systemet i Guyana omfatter et semipresidentielt representativt demokrati og republikk, hvor Guyanas president er regjeringssjef og med er flerpartisystem. Den utøvende makt utøves av regjeringen. Den lovgivende makt utøves av både regjeringen og nasjonalforsamling.

Historisk har landet hatt en spent politisk situasjon og det har vært flere voldelige opprør når det arrangeres valg. På 1970- og 1980-tallet, var politikken i landet dominert av People's National Congress.

I 1992 ble det første "frie og rettferdige" valget arrangert under oppsyn av tidligere president i USA, Jimmy Carter og People's Progressive Party har hatt makten siden.

Militære

Soldater fra Guyanas hær

Guyanas forsvar består av Guyanas hær (GDF), som omfatter bakkestyrker, kystvakt og luftforsvar.

Sport

Providence Stadium sett fra East Bank Highway

De viktigste idrettene i Guyana er cricket (Guyana er en del av det Vestindiske cricketlandslaget), softball cricket (strandcricket) og fotball. Mindre idretter omfatter nettball, rounders, tennis, basketball, bordtennis, boksing, squash, rugby og flere andre.

Guyana var vertskap for flere kamper under Verdensmesterskapet i cricket i 2007. Den nye Providence Stadium med 15 000 seter, ble bygget til mesterskaper og ble åpnet 28. mars samme år.

I internasjonal fotball er Guyana medlem i CONCACAF.