Guyana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 4°52′N 59°09′V

Co-operative Rep. of Guyana
Den kooperative republikk Guyana

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
One People, One Nation, One Destiny (Engelsk: Et folk, en nasjon, en skjebne)

Kart over Co-operative Rep. of Guyana

Innbyggernavn Guyaner, guyansk
Hovedstad Georgetown
Tidssone UTC-4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 84
214 970[a] km²
8,4 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 161
748 486[b]
Bef.tetthet 3,48 innb./km²
HDI 0,633 (rangert som nr. 104)
Styreform Republikk
President Donald Ramotar
Statsminister Sam Hinds
Offisielt språk Engelsk
Uavhengighet fra Storbritannia
26. mai 1966
Valuta Guyansk dollar (GYD)
Nasjonalsang «Dear Land of Guyana, of Rivers and Plains»
ISO 3166-kode GY
Toppnivådomene .gy

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Guyana, offisielt kalt Den kooperative republikk Guyana og tidligere kjent som Britisk Guiana, er et land i det nordøstre Sør-Amerika med kyst mot Atlanterhavet. Guyana har tidligere vært nederlandsk koloni og var i over 200 år en britisk koloni. Landet er medlem av Caribbean Community (CARICOM), som har sitt hovedkvarter i Guyanas hovedstad, Georgetown. Landet er det eneste landet i Samveldet av nasjoner som ligger på fastlandet i Sør-Amerika, og det grenser til Brasil, Surinam og Venezuela. Surinam krever å få overta områder i østre Guyana, og Venezuela områder i vestre. Guyana erklærte seg uavhengig fra Storbritannia 26. mai 1966 og ble en republikk 23. februar 1970.

Med sine 215 000 km² er Guyana er tredje minste landet på Sør-Amerikas fastland (etter Uruguay og Surinam). Guyana her ca. 770 000 innbyggere. Guyana er et av seks land i Sør-Amerika som ikke er spansktalende, sammen med Brasil (portugisisk), Surinam (nederlandsk), Fransk Guyana (fransk), Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene (britisk) og Falklandsøyene (britisk).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet "Guyana" kommer fra Guiana, som var det opprinnelige navnet på område som i dag omfatter Guyana, Surinam, Fransk Guyana og deler av Venezuela og Brasil. I følge Oxford English Dictionary, kommer navnet fra et indiansk ord som betyr "Vannenes land".[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Guyana kan grovt deles inn i tre regioner: en smal, myrlendt slette langs Atlanterhavskysten, et sandbelte lenger inn i landet som også inneholder regnskog og mye av Guyanas mineralreserver, og til slutt et større høylandsområde som består av savanner og fjell, hvor det høyeste er Mount Roraima (2835 moh). De viktigste elvene er Essequibo, Demerara, Corentyne og Berbice.

Klimaet er tropisk, men blir noe mildere på grunn av passatvinder. Det er to regntider, en fra mai til august, og en fra november til januar. Disse regntidene fører ofte til flom.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Religion og språk[rediger | rediger kilde]

Engelsk er administrasjons- undervisnings- og hovedspråk. Den indiske minoriteten, som stort sett stammer fra arbeidsinnvandrere fra tidlig 1900-tall snakker fortsatt sine opprinnelige språk (stort sett hindi og tamilsk). Det samme gjelder for en del andre etniske grupper.

Religionene følger langt på vei etnisitet og språk. Både engelsk episkopal og katolsk kristendom er representert, samt buddhisme og hinduisme. Også woodoo- og andre kultuser med afrikanske røtter er til stede.

Historie[rediger | rediger kilde]

Guyana var opprinnelig en del av en nederlandsk koloni på 1600-tallet, men denne ble delt mellom Nederland (Hollandsk (eller Nederlandsk) Guyana – heter nå Surinam), England og Frankrike (nåv. Fransk Guyana) og gikk over i britisk eie i 1815 og fikk navnet Britisk Guyana. Da slaveriet ble forbudt, flyttet flesteparten av de tidligere slavene til byene, og man ble nødt til å importere arbeidskraft til sukkerplantasjene fra India. Det har siden vært store konflikter mellom disse befolkningsgruppene på grunn av forskjeller i velstandsutviklingen. Guyana ble selvstendig i 1966, og ble frem til 1985 styrt av sosialistiske regjeringer ledet av Forbes Burnham, og hans oppfølger Desmond Hoyte i 1992. I 1992 ble Cheddi Jagan valgt til president i det som anses å være landets første demokratiske og rettferdige valg siden det ble selvstendig. Da Jagan døde ble han etterfulgt av Sam Hinds som styrte inntil Jagans kone, Janet Jagan, overtok 19. desember 1997. Hun gikk av på grunn av helseproblemer i 1999, da Bharrat Jagdeo over. I desember 2011 ble Donald Ramotar innsatt som president.[2]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Høyesterettsbygningen i Guyana.
Parliamentsbygningen i Guyana fra 1834.

Det politiske systemet i Guyana omfatter et semipresidentielt representativt demokrati og republikk, hvor Guyanas president er regjeringssjef og med er flerpartisystem. Den utøvende makt utøves av regjeringen. Den lovgivende makt utøves av både regjeringen og nasjonalforsamling.

Historisk har landet hatt en spent politisk situasjon og det har vært flere voldelige opprør når det arrangeres valg. På 1970- og 1980-tallet, var politikken i landet dominert av People's National Congress.

I 1992 ble det første "frie og rettferdige" valget arrangert under oppsyn av tidligere president i USA, Jimmy Carter og People's Progressive Party har hatt makten siden.

Administrativ innledning[rediger | rediger kilde]

Guyanas administrative regioner

Guyana er inndelt i ti administrative regioner:

Nr Region Hovedstad Areal km² Innbyggere
antall
Innbyggere
per km²
1 Barima-Waini Mabaruma 20 339 24 275 1,2
2 Pomeroon-Supenaam Anna Regina 6 195 49 253 8,0
3 Essequibo Islands-West Demerara Vreed en Hoop 3 755 103 061 27,5
4 Demerara-Mahaica Paradise 2 232 310 320 139,0
5 Mahaica-Berbice Fort Wellington 4 190 52 428 12,5
6 East Berbice-Corentyne New Amsterdam 36 234 123 695 3,4
7 Cuyuni-Mazaruni Bartica 47 213 17 597 0,4
8 Potaro-Siparuni Mahdia 20 051 10 095 0,5
9 Upper Takutu-Upper Essequibo Lethem 57 750 19 387 0,3
10 Upper Demerara-Berbice Linden 17 040 41 112 2,4
Guyana 214 999 751 223 3,5

Kilde: Bureau of Statistics Guyana, befolkningsdensitet 2002.[3][4]

Forsvars- og utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Soldater fra Guyanas hær

Landets forsvarsstyrke, Guyana Defence Force, ble etablert i 1965. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[5]

Guyana Defence Force har hærstyrker, kystvakt og et flykorps. Hærstyrkene består av to infanteribataljoner, en støttebataljon, en ingeniørbataljon, et artillerikompani og en spesialstyrkeskvadron. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 3 428 mann (2010).[6]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Guyanas økonomi har bedret seg noe i begynnelsen av 2000-tallet på grunn av utvikling i jordbruks- og bergverksnæringene, bedret forretningsklima, en god utvikling i valutakursene, lav inflasjon og støtte fra internasjonale organisasjoner. Landet sliter fremdeles med mangel på kvalifisert arbeidskraft og en dårlig utviklet infrastruktur. Landet har i tillegg en betydelig utenlandsgjeld.

De viktigste naturressursene for Guyana er bauxitt og sukker, men det er også forekomster av gull og diamanter. Andre eksportvarer er tømmer, reker og fisk. All elektrisitet fremstilles ved bruk av fossilt brensel.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP (vekst) (Verdensbanken) - 2,80 % 2005, UNDP Database
Arbeidsløshet 9,0 % 2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -0,22 mrd $ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 0,43 mrd $ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,04 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 3.031 US$ 2005, UNDP Database

Kultur[rediger | rediger kilde]

Sport[rediger | rediger kilde]

Providence Stadium sett fra East Bank Highway

De viktigste idrettene i Guyana er cricket (Guyana er en del av det Vestindiske cricketlandslaget), softball cricket (strandcricket) og fotball. Mindre idretter omfatter nettball, rounders, tennis, basketball, bordtennis, boksing, squash, rugby og flere andre.

Guyana var vertskap for flere kamper under Verdensmesterskapet i cricket i 2007. Den nye Providence Stadium med 15 000 seter, ble bygget til mesterskaper og ble åpnet 28. mars samme år.

I internasjonal fotball er Guyana medlem i CONCACAF.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ «Guyana swears in new president who pledges compromise with opposition», The Washington Post, 3. desember 2011.
  3. ^ «Bureau of Statistics - Guyana». , CHAPTER III: POPULATION REDISTRIBUTION AND INTERNAL MIGRATION
  4. ^ «Guyana - Government Information Agency». , National Profile
  5. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113.
  6. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 117.