Guyana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Co-operative Rep. of Guyana
Republikken Guyana
Flagg
Nasjonalt motto:
One People, One Nation, One Destiny (Engelsk: Et folk, en nasjon, en skjebne)
Innbyggernavn		Guyaner, guyansk
Hovedstad		Georgetown
Tidssone		UTC-4
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 83 214 970[a] km² 8,4 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 160 772 298[b]
Bef.tetthet		3,59 innb./km²
HDI		0,750 (rangert som nr. 97)
Styreform		Republikk
President		Bharrat Jagdeo
Statsminister		Sam Hinds
Offisielle språk		Engelsk
Uavhengighet fra		Storbritannia 26. mai 1966
Valuta		Guyanesisk Dollar
Nasjonalsang		«Dear Land of Guyana, of Rivers and Plains»
Toppnivådomene		.gy
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Guyana er et land i det nordøstre Sør-Amerika med kyst mot Atlanterhavet. Guyana grenser til Brasil, Surinam og Venezuela. Surinam krever å få overta områder i østre Guyana, og Venezuela områder i vestre.

Innhold 1 Religion og språk 2 Historie 3 Regioner 4 Geografi 5 Økonomi

[rediger] Religion og språk

Engelsk er administrasjons- undervisnings- og hovedspråk. Den indiske minoriteten, som stort sett stammer fra arbeidsinnvandrere fra tidlig 1900-tall snakker fortsatt sine opprinnelige språk (stort sett hindi og tamilsk). Det samme gjelder for en del andre etniske grupper.

Religionene følger langt på vei etnisitet og språk. Både engelsk episkopal og katolsk kristendom er representert, samt buddhisme og hinduisme. Også woodoo- og andre kultuser med afrikanske røtter er til stede.

[rediger] Historie

Guyana var opprinnelig en del av en nederlandsk koloni på 1600-tallet, men denne ble delt mellom Nederland (Hollandsk (eller Nederlandsk) Guyana - heter nå Surinam), England og Frankrike (nåv. Fransk Guyana) og gikk over i britisk eie i 1815 og fikk navnet Britisk Guyana. Da slaveriet ble forbudt, flyttet flesteparten av de tidligere slavene til byene, og man ble nødt til å importere arbeidskraft til sukkerplantasjene fra India. Det har siden vært store konflikter mellom disse befolkningsgruppene på grunn av forskjeller i velstandsutviklingen. Guyana ble selvstendig i 1966, og ble frem til 1985 styrt av sosialistiske regjeringer ledet av Forbes Burnham, og hans oppfølger Desmond Hoyte i 1992. I 1992 ble Cheddi Jagan valgt til president i det som anses å være landets første demokratiske og rettferdige valg siden det ble selvstendig. Da Jagan døde ble han etterfulgt av Sam Hinds som styrte inntil Jagans kone - Janet Jagan overtok 19. desember 1997. Hun gikk av på grunn av helseproblemer i 1999, da tok nåværende president Bharrat Jagdeo over.

[rediger] Regioner

Guyana er indelt i ti regioner:

• Barima-Waini
• Cuyuni-Mazaruni
• Demerara-Mahaica
• East Berbice-Corentyne
• Essequibo Islands-West Demerara
• Mahaica-Berbice
• Pomeroon-Supenaam
• Potaro-Siparuni
• Upper Demerara-Berbice
• Upper Takutu-Upper Essequibo

[rediger] Geografi

Guyana kan grovt deles inn i tre regioner: en smal, myrlendt slette langs Atlanterhavskysten, et sandbelte lenger inn i landet som også inneholder regnskog og mye av Guyanas mineralreserver, og til slutt et større høylandsområde som består av savanner og fjell, hvor det høyeste er Mount Roraima (2835 moh). De viktigste elvene er Essequibo, Demerara, Corentyne og Berbice.

Klimaet er tropisk, men blir noe mildere på grunn av passatvinder. Det er to regntider, en fra mai til august, og en fra november til januar. Disse regntidene fører ofte til flom.

[rediger] Økonomi

Guyanas økonomi har bedret seg noe i begynnelsen av 2000-tallet på grunn av utvikling i jordbruks- og bergverksnæringene, bedret forretningsklima, en god utvikling i valutakursene, lav inflasjon og støtte fra internasjonale organisasjoner. Landet sliter fremdeles med mangel på kvalifisert arbeidskraft og en dårlig utviklet infrastruktur. Landet har i tillegg en betydelig utenlandsgjeld.

De viktigste naturressursene for Guyana er bauxitt og sukker, men det er også forekomster av gull og diamanter. Andre eksportvarer er tømmer, reker og fisk. All elektrisitet fremstilles ved bruk av fossilt brensel.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (vekst) (Verdensbanken)	- 2,80 %		2005, UNDP Database
Arbeidsløshet	9,0 %		2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	-0,22 mrd $		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	0,43 mrd $		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,04 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	3.031 US$		2005, UNDP Database