Atomkraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Kjernekraft. (Diskusjon).

Reaktor 3 på det svenske atomkraftverket Forsmark

Et atomkraftverk er et kraftverk som fremstiller elektrisk energi ved hjelp av kjernekraft.

20. desember 1951 ble strøm for første gang produsert av et atomkraftverk, og tre år senere ble det første offisielle atomkraftverket satt i bruk i Obninsk, Russland). Det finnes mange forskjellige typer atomkraftverk, men alle bruker samme kraftkilde; spalting av atomer. Kraftverkene kan produsere alt fra 40 MWe til nesten 2 000 MWe. Nye bygg produserer vanligvis ca. 900 MWe.

Teoretisk sett kan nesten hele verdens strømforsyning dekkes av atomkraft. Per 2006 er det 441 atomkraftverk fordelt på 31 land, som tilsammen dekker 17 % av verdens elektrisitetsforbruk. Atomkraftverksindustrien er i sterk vekst, og land som Kina, India, Japan, Russland, Finland, Frankrike, Sør-Korea og Sør-Afrika satser på disse kraftverkene som en hovedkilde for å dekke landets energiforbruk. I tillegg er det mye som tyder på at USA også vil bygge nye atomkraftverk i fremtiden. USA (106), Frankrike (59) og Russland (56) har flest kraftverk. Enkelte europeiske land, bl.a. Belgia, Italia, Tyskland, Nederland og Sverige har besluttet å avvikle atomkraft, men dette tar tid.

Ifølge det Internasjonale Energibyråets egne prognoser vil den samlede effekten fra verdens atomkraftverk øke fra 366 gigawatt i 2006 til 427 gigawatt i 2020, mens andre prognoser imidlertid spår en nedtur for atomindustrien. Omkring 200 gamle anlegg antas å bli stengt i løpet av de neste 10–15 årene.

Atomkraftverk er kontroversielle på grunn av behovet for lagring av restavfall i svært lang tid. I tillegg vil konsekvensene ved en ulykke være store dersom ulykken fører til betydelig utslipp. Den mest kjente atomkraftulykken skjedde i 1986, da en reaktor i Tsjernobyl i det tidligere Sovjetunionen smeltet ned (Tsjernobylulykken).

[rediger] Atomkraftverk på Vestlandet

«Kjernekraft i Bergens-regionen rundt år 2000» stod det som overskrift i Bergens Tidende 15.august 1973, som opplyste at Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) dro på befaring med tanke på byggetomt for kjernekraftverk. Blant 11 aktuelle kandidater finner vi Ostereidet, Krossnes, Krokeide, Bogøy og Trengereid-fjorden.

Imidlertid var ikke befolkningen blitt spurt. Skepsisen var enorm, og bare i Lindås kommune ble det samlet inn over 4.000 underskrifter mot prosjektet. 16.oktober 1974 stod grunneierne på Hodnelandsmarka i Lindås vakt for å hindre NVE i å få båt på Austevatnet for å foreta seismiske målinger. Vaktlag fortsatte i de følgende dagene å hindre NVEs atkomst til vannet, og i løpet av oktober 1974 kapitulerte NVE for det de kalte «sterk folkelig motstand». I gymsalen på ungdomsskolen i Eikelandsosen stod varmekraftsjef Ingvald Haga og forsvarte prosjektet med at risikoen for ulykker lå på en gang på et par millioner år, og at en eventuell ulykke ikke ville være større enn en flyulykke med et par hundre døde. Dette overbeviste ikke de fremmøtte, og våren 1975 vedtok Stortinget en foreløpig stans i planleggingen av atomkraftverk i Norge. ^[1]

[rediger] Kilder

• Illustrert Vitenskap, nr. 15/2005

[rediger] Referanser

1. ^ Maren Næss Olsen: «Atomkrigen på Vestlandet», Bergens Tidende, 10.juni 2006

Denne elektrorelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.