Europaparlamentet

Plenumssalen i Brüssel

Artikkelserien om Den europeiske unions institusjoner og forfatning

Institusjoner: Det europeiske råd Kommisjonen Rådet Parlamentet Sentralbanken Domstolen Revisjonsretten

Traktater: Roma (1957) Samling (1965) Enhetsakt (1986) Maastricht (1992) Amsterdam (1997) Nice (2001) Lisboa (2007)

Europaparlamentet
Plenarsalen i Europaparlamentet
President:		Martin Schulz
Partier:		Det europeiske folkeparti (269) Det progressive forbund av sosialister og demokrater i Europaparlamentet (190) Alliansen av liberale og demokrater for Europa (85) De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse (58) Alliansen av europeiske konservative og reformister (55) Europa for frihet og demokrati (35) Det europeiske forente venstre–Det nordiske grønne venstre (34) Partiløse (28)
Møtested:		Strasbourg

Europaparlamentet (EP; el. Det europeiske parlament) er den lovgivende institusjon i Den europeiske union (EU) som er direkte valgt av Unionens innbyggere. Parlamentet vedtar lover sammen med Rådet gjennom den alminnelige lovgivningsprosedyre, tidligere kalt medbestemmelsesprosessen. Denne gjaldt tidligere bare visse saker i EUs 1. søyle, men omfatter etter 1. desember 2009 over 90% av lovsakene. I andre saker har Parlamentet en rådgivende funksjon. Parlamentet er også med å vedta budsjettet, og har en kontrollfunksjon overfor Europakommisjonen som innebærer at det kan avsette Kommisjonen.

Historie

EP ble opprettet i Paristraktaten i 1952, og velges siden 1979 hvert femte år i allmenne, frie og hemmelige valg i alle EU-land. Det er imidlertid stor forskjell i valgdeltakelsen, som ved valget i 2009 varierte mellom 19 % i Slovakia og 91 % i Luxembourg. Før 1979 ble medlemmene utpekt av sine hjemlands egne parlamenter.

Europaparlamentet har sitt sete i Louise Weiss- og Winston Churchill-bygningene i Strasbourg. Selv om det bare finnes ett offisielt sete, har Europaparlamentet flere arbeidssteder: Strasbourg, Brussel og Luxembourg. Årlig har Europaparlamentet tolv plenumssesjoner – en per måned unntatt august (ingen plenumssesjon) og i september (to plenumssesjoner) – som varer i tre og en halv dag hver. I Brussel finnes arbeidskomiteene – nærheten til Rådet tillater parlamentarikerne å utføre et svært viktig arbeid med denne andre institusjonen – og det finnes også seks «minisesjoner» per år som varer i to dager hver. Generalsekretariatet i Luxembourg tar hånd om administrasjon og oversettelsestjenestene.

Denne situasjoner er en konsekvens av Europaparlamentets egen historie. I 1952 var Strasbourg, grensebyen, sterkt merket av konsekvensene av den annen verdenskrig og ble hovedsetet til kull- og stålunionens hovedforsamling. Dette symboliserte den tysk-franske forsoningen. I 1965 fusjonerte kull- og stålunionen, det økonomiske fellesskapet og Euratom. Forsamlingen av denne nye institusjonen fikk sitt sete i Strasbourg, mens Rådet og Kommisjonen ble plassert i Brussel. Europaparlamentets generalsekretariat ble etablert, og de to europeiske domstolene returnerte til Luxembourg. I etterkant ser det ut til at Europaparlamentarikerne foretrekker å være i Brussel og de har redusert sin uke i Strasbourg fra fem dager til tre og en halv.

Noen folkevalgte kjemper for en total forflytning av Europaparlamentet fra Strasbourg til Brussel. I 2006 lanserte den svenske Europaparlamentarikeren Cecilia Malmström en underskriftskampanje i samarbeid med OneSeat.eu. I følge Malmström var prisen å betale for Strasbourg på over 200 millioner euro for direkte (bygninger) og indirekte (transport) kostnader. Men det offisielle tallet fra Europaparlamentets sider er på 155 000 000 euro for alle tre arbeidsstedene samlet.

Det eksisterer også flere kampanjer for Strasbourg, slik som OneCity eller assosiasjonen for europeisk demokrati, “Pour la Démocratie Européenne”. I følge denne assosiasjonen, er tall som OneSeats kampanje bygger på, basert på feil grunnlag.

Europaparlamentet representerer rundt 492 millioner mennesker og det har 751 representanter. Parlamentsmedlemmene jobber ikke i nasjonale eller geografiske grupper, men deles inn etter hvilket parti de tilhører, og jobber i store europeiske partier.

Medlemslandenes seter i Europaparlamentet

Land	Sep 1952	Mar 1957	Jan 1973	Jun 1979	Jan 1981	Jan 1986	Jun 1994	Jan 1995	Mai 2004	Jun 2004	Jan 2007	Jun 2009	Fra 2011	Fra 2014
Tyskland	18	36	36	81	81	81	99	99	99	99	99	99	99	96
Frankrike	18	36	36	81	81	81	87	87	87	78	78	72	74	74
Italia	18	36	36	81	81	81	87	87	87	78	78	72	73	73
Belgia	10	14	14	24	24	24	25	25	25	24	24	22	22	22
Nederland	10	14	14	25	25	25	31	31	31	27	27	25	26	26
Luxembourg	4	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6
Storbritannia			36	81	81	81	87	87	87	78	78	72	73	73
Danmark			10	16	16	16	16	16	16	14	14	13	13	13
Irland			10	15	15	15	15	15	15	13	13	12	12	12
Hellas					24	24	25	25	25	24	24	22	22	22
Spania						60	64	64	64	54	54	50	54	54
Portugal						24	25	25	25	24	24	22	22	22
Sverige								22	22	19	19	18	20	20
Østerrike								21	21	18	18	17	20	20
Finland								16	16	14	14	13	13	13
Polen									54	54	54	50	51	51
Tsjekkia									24	24	24	22	22	22
Ungarn									24	24	24	22	22	22
Slovakia									14	14	14	13	13	13
Litauen									13	13	13	12	12	12
Latvia									9	9	9	8	9	9
Slovenia									7	7	7	8	8	8
Kypros									6	6	6	6	6	6
Estland									6	6	6	6	6	6
Malta									5	5	5	5	6	6
Romania											33	33	33	33
Bulgaria											17	17	18	18
TOTALT	78	142	198	410	434	518	567	626	788	732	782	736	754	751

Eksterne lenker

• Europaparlamentet (offisiell side)
• BBC om Europaparlamentets økende betydning og minskende velgerdeltakelse (engelsk)
• Kampanjen for et europeisk demokrati (engelsk, fransk og tysk)