Kosakker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kosakker er en sørrussisk folkegruppe som er kjent i Russland og Polen siden 1300-tallet. Kossakene var dyktige ryttere og krigere på hesteryggen, og de ble etterhvert brukt som lettbevæpende kavalerister i den russiske hæren. Betegnelsen kosakk kommer via det russiske ordet Kazaki (Каза́ки) fra det tyrkisk kazak som betyr «eventyrer» eller «fri mann».
Etnisk sett var kosakkene av blandet opprinnelse. De hørte tradisjonelt hjemme på steppene nord for Svartehavet i dagens Ukraina. Kossakene bestod etterhvert også av en del polske og især russiske bønder som flyktet fra sine godseiere, og de fikk dermed et mer slavisk preg. Opprinnelig var kosakkene organiseret i frie bondesamfunn med en republikansk styreform. Etterhvert fikk den russiske tsar større makt i kossakkenes områder. Da tsaren organiserte kosakkene i militærdistrikt, forsvant det meste av deres selvstyre. Kosakkenes betydning og utbredelse var på sitt største på 1600-tallet.
