Onega (innsjø)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Onega
La2-demis-onega.png
Beliggenhet Karelia, Russland
Vassdrag Neva, Svir
Areal 9894 km²
Høyde 33 moh.
Dybde 127 m (maks)
Volum 280 km³

Onega (også kalt Onego, russisk: Онежское озеро – Onezjskoje ozero, dvs. Onezjskoje-sjøen; karelsk: Oniegu, finsk: Ääninen eller Äänisjärvi) er en innsjø i Russland.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Innsjøen dekker et areal på 9894 km² og inneholder 280 km³ vann. Dypeste punkt er 120 m. Onega er den nest største innsjøen i Europa og den 18. største i verden.

I innsjøen er det 1369 øyer og holmer med et totalt areal på 250 km². Totalt tilsigsfelt for sjøen er 51 540 km², og dette omfatter 58 elver som renner inn i innsjøen, hvor de største elvene er Sjuja, Suna, Vodla, Andoma og Vytegra. Den korte elva Svir, som var Karelens sørgrense, renner fra Onegas sørvestre bredd til Ladoga, og fortsetter som Neva til Finskebukta.

Innsjøen er geologisk meget ung. Den oppstod, som nesten alle innsjøer i det nordlige Europa, gjennom innlandsisens gravende virksomhet under istidene. Først på slutten av siste istid ble innsjøbekkenet dannet, da breene trakk seg tilbake for cirka 15 000 år siden.

Den største byen ved innsjøen er Petrozavodsk, hovedstaden i den autonome republikken Karelia, som ligger på vestbredden av innsjøen. Andre byer er Kondopoga og Medvezjegorsk. Republikken omslutter Onega i vest, nord og øst. I sør grenser sjøen til Leningrad oblast og Vologda oblast.

Vannveier[rediger | rediger kilde]

Gjennom Kvitsjøkanalen har Onega forbindelse med Kvitsjøen, og gjennom Volga-Østersjøkanalen med Volga og dermed også med det Kaspiske hav og Svartehavet. Langs sørbredden av sjøen går Onegakanalen, som ble bygget på 1800-tallet som en del av Mariinsk-kanalsystemet, en forløper for Volga-Østersjøkanalen, for å unngå de stormfulle farvannene ute på Onegasjøen.

Historie og kultur[rediger | rediger kilde]

Allerede i tidlig steinalder var Onegas bredder bebodd. Rundt hele sjøen bodde det tidligere folk som snakket språk beslektet med finsk. På Onegas strender har man funnet helleristninger. Hodeskaller fra steinalderen som er funnet på øyer i innsjøen har blitt koblet til finnenes opphav.

De rike skogene rundt Onega ga grunnlag for en stor celluloseindustri, men dette er i dag et økologisk problem for sjøen.

UNESCO's verdensarvstedKizji Pogost ligger på en av øyene i øygruppen Kizji i den nordre delen av sjøen. To storslåtte 1700-talls trekirker er hovedattraksjonen på friluftsmuséet over nordrussisk trearkitektur. Om sommeren er det daglige båtforbindelser til øya fra Petrozavodsk.

Seiling er en populær aktivitet på innsjøen. Det er en seilingklubb i Petrozavodsk. Det åpne russiske mesterskapet i seiling i cruiseryachtklassen har status som Den internasjonale Onegaregattaen i det russiske seilermijøet. Regattaen arrangeres av «Den russiske føderasjonens statlige komité for fysisk kultur og sport» og av «Seilerføderasjonen for republikken Karelia».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]