Åland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°15′N 20°22′Ø

Landskapet Åland
Ahvenanmaan maakunta
Åland

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Landskapet ÅlandAhvenanmaan maakunta

Innbyggernavn Ålandsk, ålending[1]
Hovedstad Mariehamn
Tidssone UTC+2
Areal
 – Totalt:
 – Vann:

13 517 km²
89 % %
Befolkning 28 007 (2010)
Bef.tetthet 2,07 innb./km²
Styreform Autonom provins
Regjeringssjef Camilla Gunell
Landshøvding Peter Lindbäck
Offisielt språk Svensk
Avhengig av Finland (autonomi)
Valuta Euro (EUR)
Nasjonaldag 9. juni (1922)
Nasjonalsang Ålänningens sång
ISO 3166-kode AX
Toppnivådomene .ax
Kart over Åland
Kart over Åland

Källskärkannan er en kjent formasjion fra istiden
Sjøfartskvarteret i Mariehamn
Båthavnen på Rödhamn utenfor Mariehamn

Åland (finsk Ahvenanmaa) er en øygruppe og et selvstyrt, demilitarisert landskap i Finland. Det ligger i Østersjøen, mellom Finland og Sverige, og består av over 6 500 øyer, hvorav den største kalles Åland eller Fasta Åland. Åland er svenskspråklig og har 28 007 innbyggere (2010). Hovedstaden heter Mariehamn.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ålands geografi

Vest for Åland ligger Ålands hav, en åpen havstrekning på grensen mellom Bottenviken og Østersjøen, midt mellom Åland og Roslagen. Østover grenser Ålands skjærgård til Åbolands skjærgård – «Skärgårdshavet» (finsk Saaristomeri). Den hører nå til Västra Finlands län. Den sydøstligste delen av Ålands skjærgård utgjøres av Kökar; den vestligste av Eckerö ca. 50 km øst for Roslagen i Sverige. Havstykket som utgjør grensa mellom Åland og Egentliga Finland heter Skiftet (finsk Kihti).

Landarealet er 1 526,5 km², mens innsjøene dekker 25,4 km². Åland har et sjøterritorium på 11 965 kvadratkilometer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ålands historie er formet av stormaktene rundt Østersjøen: Fra stor-svensk rike, til russisk, til finsk. Allerede på 500-tallet var øygruppen kulturelt sett svensk. På 1300-tallet ble øygruppen knyttet kirkelig til Åbo, og fra 1634 også administrativt som del av det nye Åbo og Björneborgs län.

17/9 1809 ble Åland under fredsslutningen i Fredrikshamn sammen med resten av Finland avstått fra Sverige til Russland. I 1832 bygget russerne ut en større befestning i Bomarsund i Sund kommune, nordøst for Mariehamn. Under Krimkrigen 1853-1856 pågikk det sjøkamper i farvannene rundt Åland, da England og Frankrike foretok flere angrep mot russiske besittelser i Østersjøen. Blant annet ble den russiske befestningen i Bomarsund inntatt. Ved fredsslutningen i Paris etter Krimkrigen ble det bestemt at Åland skulle være demilitarisert, noe som ble stadfestet og understreket både under første og andre verdenskrig.

Da Finland ble selvstendig fra Russland i 1917, gikk Åland inn for å bli innlemmet i Sverige, men i 1920 foreslo Finland at Åland istedet skulle få selvstyre. Det ville ikke ålendingene godta. Men i 1921 bestemte Folkeforbundet at landskapet fortsatt skulle være en del av Finland. I 1951 fikk Åland, som et administrativt landskap, et utvidet selvstyre, og den lokale forvaltningen skiftet navn fra «landskapsnämnd» til «landskapsstyrelse» (selvstyrelov gyldig fra og med 1. januar 1952). Landskapet fikk eget flagg i 1954, egne frimerker i 1984 og eget postverk i 1993. I 1970 fikk Åland egne representanter til Nordisk Råd. Det indre selvstyret ble betydelig utvida med den nye selvstyreloven som trådte i kraft 1. januar 1993.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Åland har egne bilskilter (med ålandsk flagg) og egen landskode (AX) / eget toppdomene (.ax). Området har en blomstrende økonomi, som særlig er knyttet til turisme og rederivirksomhet. Det er imidlertid restriksjoner på kjøp av eiendommer, slik at en må ha vært født på Åland eller ha bodd der sammenhengende i fem år for å kunne kjøpe fast eiendom, med mindre eiendommene ligger i bostedsregulerte områder.

Ålands kommuner[rediger | rediger kilde]

Åland består av 16 kommuner, omtrent tilsvarende de gamle kirkesognene. Åland har således unngått den kommunesammenslåingsprosessen som har gått gjennom hele Norden de siste 40-50 årene. Den minste kommunen er Mariehamn som spenner over 20,75 km² (landareal 11 km²). Den største er Brändö med sine 1 647 km². Men om man ser på landareal er Saltvik (159,82 km²) størst.

Den mest folkerike kommunen er Mariehamn (10 780 innb.) og den minst folkerike Sottunga har 127 innbyggere. Mariehamn er den arealmessig tredje minste, og Sottunga den minst folkerike kommunen i hele Finland.

Mariehamn er også Ålands eneste by. Befolkningsmessig er den Ålands største kommune, men arealmessig er det den minste. Omkring 41 % av landets innbyggere bor i Mariehamn. Byen er hovedinnfartsåren til Åland med fergeanløp fra Sverige og Finland, og skipsfarten har vært en forutsetning for turismens sterke vekst. Byen er også sentrum for politikk og næringsliv. Byens busser går til alle kommuner på "fast-Åland".

Mariehamn ble grunnlagt 21. februar 1861, den gang Åland og resten av Finland var en del av Russland. Byen er oppkalt etter hustruen til tsar Alexander II av Russland, Maria Aleksandrovna. Bygdene Dalkarby, Hindersböle og Ytternäs ble overført fra Jomala til Mariehamn i 1961.

Bykommune[rediger | rediger kilde]

Landsbygdskommuner[rediger | rediger kilde]

Skjærgårdskommuner[rediger | rediger kilde]

Forvaltning[rediger | rediger kilde]

Åland har et vidtrekkende indre selvstyre, og ledes av et folkevalgt lagting (før 1993 kalt «landsting») med 30 representanter og en landskapsregjering (før 2004 kalt «landskapsstyrelse») med syv medlemmer. Regjeringssjefen kalles på svensk lantråd. Den finske stats ansvarsområder skjøttes av Statens embetsverk på Åland. Embetsverket ledes av Ålands landshøvding, som utnevnes av Finlands president.

Politi[rediger | rediger kilde]

Ålands polismyndighet er en selvstendig ålandsk politimyndighet underlagt kansliministern i Ålands landskapsregering og er uavhengig av politiet i Finland.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Åland – bilder, video eller lyd