Markedsøkonomi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Markedsøkonomi er en økonomisk struktur hvor markedet bestemmer prising og tilgjengelighet via etterspørselen og kjøpekraften. Private eier bedriftene, som konkurrerer om å levere varer forbrukerne vil ha. Myndighetene har liten eller ingen kontroll over markedsøkonomien. Markedsøkonomi blir ofte funnet i liberalistiske eller kapitalistiske stater.
Markedsøkonomi er det «motsatte» av planøkonomi. Ingen av disse eksisterer imidlertid i ren form. Staten vil alltid sette grenser for markedskreftene ved lovgivning og skatter. Ifølge den britiske økonomen Adam Smith på 1700-tallet representerte markedets frie krefter "en usynlig hånd" som koordinerte økonomien. Mange forbinder USA med et slikt samfunn der markedet fungerer, men samtidig ble mange bedrifter dominerende endog i verdensmålestokk. Disse bedriftene ble styrt av "den synlige hånd" ved ledelseshierarki tilsvarende kommunistiske regimer.
Sentralt for markedsøkonomien er den nyklassiske visjonen som ble formet på slutten av 1800-tallet. Samtidig med nyskapning innenfor industrien skulle økonomien vokse i harmonisk likevekt mellom knapphet og individuelle valg. Sentral for disse ideene var Alfred Marshall og hans bok Principles of Economics. Nyklassisk økonomi tar utgangspunkt i individet som søker lykke og unngår smerte. Videre defineres verdien til en vare som en dynamisk størrelse tilsvarende bruksverdien og som bestemmende for markedsverdien. Nyklassikerne brøt dermed både med klassikerne og marxismen. I naturvitenskapens ånd ble det utarbeidet modeller for nytteverdi og grenseverdi ved knapphet. Markedet ville regulere tilbud og etterspørsel ved at prisene varierte.
Markedsøkonomien fikk en lærepenge i mellomkrigstiden da verken keyniansk eller nyklassisk økonomisk teori kunne hindre deflasjon. Tvert imot ble muligens krisen forsterket ved å øke pengemengden. Joseph Schumpeter kritiserte klassiske og nyklassiske økonomer for å være for statiske og kun var opptatt av hvordan lønn, pris og arbeidsledighet tilpasset seg markedet. Han reviderte disse teoriene for å forklare hva som gav grunnlaget for økonomisk vekst, og han rettet da oppmerksomheten mot innovasjon av varer og produksjonsmetoder.
