Steppe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også steppdans for dansestilen.
Steppe i det vestlige Kasakhstan

Steppe er et av de større biomer på landjorda. Steppene fins i tempererte strøk og omfatter store områder i Nord- og Sør-Amerika og Asia. I Nord-Amerika kalles steppen prærie; i Sør-Amerika pampas og i Sør-Afrika veld. Steppen er skogløst sletteland dominert av grasarter. Store deler av steppen er tatt i bruk for jordbruksformål, enten som beiteland eller til kornproduksjon. Det meste av verdens hveteavlinger er dyrket på tidligere steppeland. Det er i dag lite tilbake av stepper i opprinnelig stand.

Klima og jordsmonn[rediger | rediger kilde]

Klimaet er temperert kontinentalt, med kjølige vintre og varme somre. Nedbøren er sparsom i forhold til fordampingen. Jordsmonnet er oftest svartjord, og svært fruktbar. Nedbørunderskuddet gjør at næringssalter trekkes opp i det øverste jordlaget.

Vegetasjon[rediger | rediger kilde]

Steppevegetasjon med perleblomst og malurt. Bildet er fra det østlige Tyrkia

Steppen er for tørr til at det kan vokse trær der. Små skogholt og smale band av skog kan forekomme langs vassdrag. I stedet dominerer grasarter, men steppen har også en rik flora av blomsterplanter, særlig av erteblomstfamilien og korgplantefamilien. Planter som er spesielt tilpasset det tørre klimaet på steppene kalles Xerofytter .

Fauna[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig hadde steppene store flokker av hovdyr, som den amerikanske bisonen og gaffelbukken (pronghorn) og den aurasiatiske villhesten og saigaantilopen. Bestandene av disse dyra har gått sterkt tilbake pga. jakt og oppdyrking. Av større rovdyr fins puma, ulv og coyote. Steppene har store bestander av gravende dyrearter.

Steppene har et særlig stort mangfold av hønsefugler som præriehøns, rapphøns og fasan.