Opritsjnina
Opritsjnina (russisk опричнина, av опричь = «adskilt fra», «unntatt») var den private kretsen av hoffolk og rådgivere som tsar Ivan den grusomme satte til å administrere de russiske provinsene han hadde utskilt fra statsadministrasjonen og underlagt sin direkte kontroll, men betegnet også de berørte provinsene fra 1565 til 1572. Begrepet omfatter i tillegg til denne tostatspolitikken hans, som spaltet Russland, også terroren som ble utøvet av opritsjnik'ene, en hird han hadde utpekt, hovedsakelig bestående av lavadel og utlendinger. Deres kontroll av opritsjnina-provinsene kulminerte i massakren i Novgorod som pågikk fra 9. januar til 12. februar 1570. Opritsjnina reduserte bojarenes politiske makt, men raserte også russisk økonomi. I 1572 oppga tsar Ivan prosjektet, og betegnelsen dvor for «hoff» erstattet opritsjnina.[1]
Uniformering og symbolbruk[rediger | rediger kilde]
Opritsjnik'ene var svartkledde og red på svarte hester. De bar et merke med et hundehode og en feiekost, der hundehodet symboliserte at de sporet opp forrædere, feiekosten at alle motstandere skulle feies vekk.[2]
Tyskeren Heinrich von Stadens erindringer[rediger | rediger kilde]
Heinrich von Staden (f. i 1542 nær Münster) var en av utlendingene som fikk frie hender i tsarens dødsskvadroner. von Staden etterlot seg en skriftlig beretning, Von Westfalen nach Moskau: mein Dienst in der Schreckenstruppe des Zaren Iwan (= Fra Westfalen til Moskva; min tjeneste i tsar Ivans skrekktropper).[3] Disse troppene var regulære bødler, rene slaktere som tsaren slapp løs på sitt eget folk. Han fjernet dem ikke før han innså at de var modige når det gjaldt å overfalle våpenløse russere, men sviktet når de stod overfor de krigerske tatarene. Nå rykket tatarene frem mot Moskva, satte byen i brann og dro sin vei med enormt krigsbytte. Det var vanlige russere som ga seg i kamp med inntrengerne, mens opritsjnik'ene flyktet for å redde sitt eget skinn.
Konsekvenser[rediger | rediger kilde]
Terrorveldet sendte mange bønder på flukt til andre deler av Russland. Da store deler av matjorden ble liggende brakk, økte kornprisen til det tidobbelte, og medførte at Russland ble ytterligere destabilisert. Systemet lyktes i å skremme folket til full underkastelse under tsaren, men de økonomiske konsekvensene var så store at Ivan skrinla prosjektet i 1572.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopedia Britannica, 11. november 2010: [1]. Hentet 25. mars 2022.
- ^ Matthew Bond (6. juni 2008). «Ivan the Terrible: Centralization in Sixteenth Century Muscovy (pdf)» (PDF). Besøkt 9. januar 2023.
- ^ «Von Westfalen nach Moskau : mein Dienst in der Schreckenstruppe des Zaren Iwan | WorldCat.org». www.worldcat.org (engelsk). Besøkt 9. januar 2023.