Ilja Repin
| Iljá Jefimovitsj Répin Илья́ Ефи́мович Ре́пин | |||
|---|---|---|---|
 Selvportrett 1878 | |||
| Født | 24. julijul./ 5. august 1844greg. Tsjuhujiv, Det russiske keiserdømmet | ||
| Død | 29. september 1930 Kuokkala, Viborgs län, Finland | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, essayist, grafiker, lærer  | ||
| Utdannet ved | Det russiske kunstakademiet (1863–1871)[1] | ||
| Ektefelle | Vera Aleksejevna Repina Natalia Nordman | ||
| Mor | Tatjana Repina | ||
| Barn | Jurij Repin | ||
| Nasjonalitet | Russisk | ||
| Gravlagt | Penaty estate | ||
| Medlem av | Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1907–1930) (korresponderende medlem) | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Keiserlige Kunstakademiets store guldmedalje Kommandør av Finlands hvite roses orden (1920)[2] | ||
| Felt | Maleri, grafikk, skulptur | ||
| Elev av | Ivan Kramskoj, Bunakov Ivan Mikhailovich | ||
| Periode | Realisme | ||
| Kjente verk | «Pramdragere ved Volga» (1873), «Kosakkene skriver til sultanen» (1880) og «Ivan den grusomme med sin døende sønn» (1885) | ||
| Off. nettsted | ilya-repin | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ilja Jefimovitsj Repin (1844-1930) var en russisk maler[3][4] og billedhugger som tilhørte Peredvizjniki-skolen. Hans realistiske verker uttrykte ofte stor psykologisk dybde og fremviste motsetningene i den eksisterende samfunnsordenen. På midten av 1920-tallet ble det etablert en Repin-kult i Sovjetunionen, og Repin ble fremholdt som en modell for sosialist-realistiske malere i Sovjetunionen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ilja Jefimovitsj Repin (russisk: Илья Ефимович Репин) ble født 24. julijul./ 5. august 1844greg. i Tsjuhujiv[5][6] Tsjuhujiv nær Kharkiv i den ukrainske del av Tsarrussland. Foreldrene var russiske, faren av fattig kosakkslekt, og moren drev en liten landsbyskole. Repin fikk utdannelsen sin ved en kunstskole i St. Petersburg i 1866.
Det russiske kunstakademiet, før kjent som Sankt Petersburgs kunstakademi, er nå faktisk kjent som Ilja Repin-akademiet fordi han ble sett på som en så viktig del av russisk historie og fordi han senere skulle undervise der.
Kunstner[rediger | rediger kilde]
I perioden fra 1873 til 1876 bodde han, på stipend fra kunstakademiet, i Italia og Frankrike. I Paris ble han påvirket av de franske impresjonistene, noe som skulle vises i hans bruk av lys og farge i sine malerier senere. Han ble likevel ikke impresjonist selv; stilen hans ble liggende nærmere de europeiske mesterne, og da særlig Rembrandt.
Gjennom karrieren malte han ofte vanlige mennesker, gjerne bønder og folk fra fattigere kår, selv om han på slutten av sin karriere også malte medlemmer av det russiske aristokratiet, deriblant tsar Nikolaj II.
Repin tegnet sitt eget hus i et område nord for St. Petersburg som etter oktoberrevolusjonen i 1917 skulle bli innlemmet i Finland. Lenin ba ham flytte tilbake til Russland, men Répin avslo; ifølge ham selv fordi han var for gammel for en slik reise. Han døde i Kuokkala i Finland (nå Repino, Leningrad oblast) 29. september 1930 og skapte 541 kunstverk mens han levde.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Studenter som leser til eksamen ved Kunstakademiet (1864) -
Pramtrekkerne på Volga (1870/1873) -
Sadko i undervannsriket (1876) -
Historisk portrett, Sofija Aleksejevna (1879) -
Epler og blader (1879) -
Portrett av Anton Rubinstein (1881) -
Fest (1883) -
Portrett av Vera Repina, malerens datter (1884) -
Portrett av Dmitrij Mendelejev (1885) -
«Ivan den grusomme og hans sønn Ivan» (1885) -
Portrett av Lev Tolstoj (1887) -
Anton Rubinstein (1887) -
En uventet hjemkomst (1884-1888) -
Nikolas av Myra berger tre uskyldige fra døden (1888) -
-
Portrett av Lev Tolstoj (1893) -
Portrett av forfatteren Aleksandr Zhirkevitsj (1894) -
Tsar Nikolaj II (skisse 1896) -
Pavel Tretjakov (1901) -
Konstantin Pobedonostsev (skisse 1903) -
«Hvilken frihet!» (1903) -
Portrett av Lev Tolstoj kort før hans død (1908) -
Aleksandr Pusjkin leser sine dikt for gamle Derzhavin (1911) -
«17. oktober 1905», feiring av Russlands nye grunnlov (1906–1911) -
«Bolsjevikene», (1918) -
«Hopak», malerens siste verk (1926)
_-_Volga_Boatmen_(1870-1873).jpg)
_-_Portrait_of_Leo_Tolstoy_(1887).jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ ESBE / Repin, Ilja Jefimovitsj[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q124695768, side(r) 831[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ilya Yefimovich Repin | Biography, Art, & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 13. februar 2023.
- ^ «ULAN Full Record Display (Getty Research)». www.getty.edu. Besøkt 13. februar 2023.
- ^ «Ilya Yefimovich Repin | Biography, Art, & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 13. februar 2023.
- ^ «ULAN Full Record Display (Getty Research)». www.getty.edu. Besøkt 13. februar 2023.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Fan Parker and Stephen Jan Parker, Russia on Canvas: Ilya Repin (University Park-London: Pennsylvania State UP, 1980).
- Grigory Sternin and others, Ilya Repin: Painting Graphic Arts (Leningrad: Aurora, 1985).
- Elizabeth Kridl Valkenier, Ilya Repin and the World of Russian Art (New York: Columbia UP, 1990).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Ilya Yefimovich Repin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Илья Ефимович Репин – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Ilja Répin i Olga's Gallery
- Répins malerier i The Russian Art Gallery
- Répins hjem Penaty, nå et museum