Burma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pyidaungzu Myanma Naingngandaw Myanmar / Burma
Flagg	Riksvåpen
Offisielt språk:	Burmesisk
Hovedstad:	Naypyidaw
Styreform: Formann, SPDC: Statsminister:	Militærdiktatur General Than Shwe Soe Win
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 39 676 552 km² 3,06 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 27 50 519 000 74,67/km²
HDI:	0,583 (rangert som nr. 132)
Uavhengighet fra:	Storbritannia 4. januar 1948
Valuta:	Kyat
Tidssone:	UTC +6,30
Nasjonaldag:	4. januar
Nasjonalsang:	Gba Majay Bma
Toppnivådomene:	.mm (tidligere .bu)
Kart over Burma:

Myanmar er landets offisielle navn, tidligere og bedre kjent som Burma (i norsk presse og dagligtale kalles landet normalt Burma). Burma er et land i Asia med grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. Landet har over 2000 km kystlinje mot Andamanhavet og Bengalbukta. Siden 1992 har landet blitt styrt av en militærjunta ledet av General Than Shwe, under sterk internasjonal kritikk. Hovedstaden ble flyttet til Pyinmana fra Yangon (tidligere Rangoon) 7. november 2005. Det offisielle navnet på den nye hovedstaden er fra 2006 Naypyidaw. ^[1]

Innhold 1 Historie 1.1 Protestene i 2007 1.2 Syklonen Nargis i 2008 2 Kultur 3 Politikk 4 Overgrep mot befolkningen 5 Sentrale personer 6 Økonomi 7 Turisme 8 Demografi 9 Utenriksforhold 10 Helligdager 11 Referanser

[rediger] Historie

Det har bodd folk i den delen av Asia som vi i dag kjenner som Myanmar eller Burma i mer en 11 000 år, men den første identifiserbare sivilisasjonen innenfor landets nåværende grenser oppsto trolig for omkring 5000-3500 år siden - da Monfolket begynte å migrere dit. De dannet sitt første kongedømme (Suwannaphum) der (i et område som trolig tilsvarer dagens Tanintharyi) omkring år 300 f.Kr. Fra midten av 800-tallet dominerte Monfolket hele den sørlige delen av dagens Burma, samtidig som det i det nordlige Burma ble dannet løselige koalisjonsgrupper i form av småkongedømmer (småstater).

Burma var et uavhengig rike på 1800-tallet fram til det ble innlemmet i det Britiske imperiet og underlagt India i 1886. Japan okkuperte landet under andre verdenskrig, men Storbritannia tok det tilbake i 1945. Landet ble uavhengig i 1948, da som Unionen Burma med U Nu som statsminister. Et militærkupp ledet av general Ne Win i 1962 gjorde slutt på det demokratiske Burma. Ne Win ledet landet i 26 år, men i 1990 ble demokratiske valg gjennomført. Aung San Suu Kyi og hennes parti NLD vant valget suverent, men militærregimet nektet å gi fra seg makten, og styrer fortsatt landet med jernhånd. I 1989 endret regimet landets offisielle navn fra Burma til Myanmar, samtidig som navnet på mange byer ble endret, som f.eks. hovedstaden som endret navn fra Rangoon til Yangon. Navneskiftet er omstridt, og bruken av Myanmar er fortsatt begrenset de fleste steder i verden. I norsk presse og dagligtale kalles landet normalt Burma, mens UD bruker Myanmar.

I november 2005 annonserte militærjuntaen at landets hovedstad skulle flyttes fra Yangon til Pyinmana.

[rediger] Protestene i 2007

Hovedartikkel: Protestene i Burma 2007.

[rediger] Syklonen Nargis i 2008

Hovedartikkel: Syklonen Nargis.

[rediger] Kultur

[rediger] Politikk

Burma har vært under militærstyre siden 1962. Landet har blitt ledet av Than Shwe siden 23. april 1992. Nesten alle ministrene er av militær rang. Sanksjoner (Straffetiltak) mot militærstyret har hatt liten effekt på grunn av smutthull i sanksjonene.

Regimet er anklaget for ikke å respektere menneskerettighetene. Motstand og politisk opposisjon mot regimet blir ikke tolerert. Aung San Suu Kyi ble valgt som statsminister i 1990, men ble nektet å tiltre stillingen av militæret. Hun har flere ganger blitt plassert i husarrest. Hun har nå (januar 2006) sittet i husarrest siden mai 2003, men siden slutten av 1980-tallet har hun sittet i husarrest eller fengsel i tilsammen ti år.

I 2005 ble det utgitt to fyldige rapporter om de vanskelige forholdene for Burmas rundt hundre ulike etniske minoriteter. Den britiske menneskerettighetsforskeren Guy Horton publiserte i mai den 600 sider tykke rapporten Dying Alive, som bl.a. kartlegger tallrike og systematiske overgrep mot minoritetsfolkene som lever på flukt fra regjeringssoldater i grenseområdene mot Thailand. Denne rapporten dannet deler av grunnlaget for en annen viktig rapport, fra Václav Havel og biskop Desmond Tutu, og tilsammen bidro disse rapportene til at Burma for første gang ble formelt diskutert i FNs sikkerhetsråd høsten 2005. Det ble forøvrig ikke vedtatt noen FN-resolusjon overfor militærjuntaen.

[rediger] Overgrep mot befolkningen

Militærjuntaen styrer med jernhånd. All politisk opposisjon og demokratibevegelse blir slått hardt ned på. Verst går det ut over Burmas mange minoriteter. Flere menneskerettighetsrapporter viser at det foregår omfattende etnisk rensing i Burma. Et eksempel er Shan-folket som holder til i Øst-Burma. Flere hundre tusen av shanbefolkningen har flyktet over grensen til Thailand, som nekter å gi dem status som flyktninger. De oppholder seg dermed ulovlig i landet, må leve i skjul og kan ikke sette opp permanente flyktningeleirer.

I 2001 ga kvinneorganisasjonen SWAN - Shan Women's Action Network ut rapporten «Licence to Rape» om hvordan den burmesiske hær bruker voldtekt som et våpen mot sivilbefolkningen. Rapporten dokumenterer 625 voldtekter mellom 1996 og 2001. Andre rapporter har senere vist at dette er en omfattende og organisert strategi som også brukes mot andre etniske minoriteter i Burma.

[rediger] Sentrale personer

Av kjente personer fra Burma på 1900-tallet kommer man ikke utenom frihetskjemperen Aung San og hans datter, vinner av Nobels fredspris i 1991, Aung San Suu Kyi som nå sitter i husarrest i Yangon.

Burmeseren U Thant var generalsekretær i FN fra 1961 til 1971.

Charm Tong er en menneskerettighetsaktivist fra Shanfolket, som flyktet fra Burma til Thailand som seksåring. Hun har blitt internasjonalt kjent for sin innsats for å bedre forholdene for flyktningene fra Burma i Thailand og kvinners rettigheter. Hun vant Studentenes Fredspris i 2007.

Nevnes bør også forfatteren kjent under pseudonymet George Orwell, som i unge år var britisk politimann i Burma. Erfaringene herfra forteller han om bl.a. i boken Dager i Burma.

[rediger] Økonomi

Utdypende artikkel: Burmas økonomi

Flere burmesiske menneskerettighetsorganisasjoner stiller seg negative til dagens turisme, som støtter opp under og gir inntekter til regimet. Mange vil unnskylde seg med at man støtter befolkningen ved å reise dit, men i virkeligheten er det umulig å drive noe som helst av handel uten å ha svært nære forbindelser med regimet.

Burma er rikt på naturressurser som petroleum, naturgass, metall og mineraler.

Landet er også blant verdens to største produsenter av opium, og narkotikahandelen er økende.

UNDP Økonomisk database	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	13,6 mrd US$		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
BNP (vekst) (Verdensbanken)	5,00 %		2005, UNDP Database
BNP (vekst)	7,00 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Industriproduksjon	7,6 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser	5,0 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	0,72 mrd US$		2004, UNDP Database
Betalingsbalanse	0,12 mrd US$		2004, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,15 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	217 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Turisme

Siden 1992 har myndighetene i Burma oppfordret til turisme. Før den tid var det kun mulig å få visum for en uke. I dag får man visum for 28 dager som turist, med mulighet for å overstige visumet for 3 US dollar per dag etter endt visum. Til tross for at myndighetene har oppfordret til turisme, er den store strømmen uteblitt. Årlig mottar landet rundt 750 000 turister, flesteparten fra Asia. Den vanligste måten å komme til Burma på, er med fly, men interkontinentale flyvninger er svært begrenset. Kun Austrian Airlines har direkte flyvninger, men kun vinterstid. I den senere tid har flere lavprisselskaper startet opp flyvninger til Burma fra Bangkok.

Deler av landet er stengt for turister, og det anbefales ikke å prøve å besøke stengte områder. Myndighetene er tungt inne i turistindustrien, og har utviklet «resorts» langs kysten. Kjente områder er Ngapali Beach, Ngwe Saung og The Bayview Beach Resort. Bagan, som er et arkeologisk område med mer enn 4400 pagoder, er et yndet sted for turistene. Det samme gjelder Inle lake og Mandaly. Veinettet i Burma er til dels svært dårlig, så den beste måten å reise rundt i landet er med fly. Alle internasjonale banker er nå ute av landet, derfor er bruk av kreditt- og bankkort kun mulig ved svært få hoteller, og en må veksle dollar inn i lokal valuta.

[rediger] Demografi

Det finnes mer enn hundre etniske grupper og undergrupper i Burma, hvorav de 10 mest folkerike er: etniske burmanere (som utgjør ca. 60 prosent av befolkningen og er den desidert største etniske gruppen), fulgt av shan-, karen-, chin-, kachin-, karenni-, mon-, arakan-, rohingya-, og wa-folkene.

Legg merke til at ordet burmaner refererer til en av de etniske minoritetene, mens betegnelsen burmeser er brukt om alle borgere av Burma. Burmaner handler altså om etnisitet og burmeser om nasjonalitet. De etniske minoritetene kalles derfor ofte ikke-burmanere. Mens 80-90 prosent av befolkningen i landet er buddhister, tilhører store deler av de etniske minoritetene kristendommen eller islam.

[rediger] Utenriksforhold

Over 50 prosent av Burmas befolkning tilhører en av de over hundre etniske minoritetene i landet. Forholdet til Thailand er anstrengt på grunn av varig uro og uenighet om grenseområdene mellom landene. I grenseområdene foregår det stadig kamper mellom opprørssoldater fra karen-folket og burmesiske regjeringsstyrker. Dette har ført til en strøm av karen-flyktninger til Thailand, som i 2004 offisielt huset 180 000 karenske flyktninger.

Illegal grensekryssing (bl.a. i forbindelse med narkotikasmugling) forekommer hyppig over grensen mellom Thailand og Burma.

[rediger] Helligdager

• Uavhengighetsdag; 4. januar (1948)
• Unionssammenslutning; 12. februar (1947)

[rediger] Referanser

1. ^ BBC: Burma begins move to new capital