Myanmar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Burma)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 21°09′59″N 96°27′36″Ø

Landets offisielle navn skrevet med burmesisk skrift Pyidaungzu Myanma Naingngandaw
Myanmar / Burma

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over  Pyidaungzu Myanma Naingngandaw

Innbyggernavn Myanmarer, myanmarsk
Hovedstad Naypyidaw
Tidssone UTC+6,30
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 39
676 552 km²
3,06 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 27
50 519 000 (2005)
Bef.tetthet 74,67 innb./km²
Styreform Militærjunta
Formann, SPDC General Than Shwe
Statsminister U Thein Sein
Offisielt språk Burmesisk
Uavhengighet fra Storbritannia
4. januar 1948
Valuta Burmesisk kyat (MMK)
Nasjonaldag 4. januar
Nasjonalsang Gba Majay Bma
ISO 3166-kode MM
Toppnivådomene .mm (tidligere .bu)
Kart over Myanmar / Burma
Kart over Myanmar / Burma

Myanmar, offisielt Republic of the Union of Myanmar (burmesisk: ပြည်ထောင်စု သမ္မတ မြန်မာနိုင်ငံတော်, Pyidaunzu Thanmăda Myăma Nainngandaw), tidligere kjent som Burma,[1] er et land i Asia med grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. Landet har over 2 000 km kystlinje mot Andamanhavet og Bengalbukta. Fra 1962 til 2011 ble landet styrt av en militærjunta, under sterk internasjonal kritikk. Det første valget i Burma på 20 år ble avholdt i november 2010. Til tross for at landets nye parlament og regjering av januar 2011 er dominert av representanter med bakgrunn fra militærjuntaen, har de i løpet av 2011 gjennomført en rekke reformer som har ledet landet i en mer demokratisk retning.[2] Hovedstaden ble flyttet til Naypyidaw fra Rangoon 7. november 2005.[3]

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnene Burma og Myanmar er begge romaniseringer av statens navn på burmesisk og ifølge daværende miljøvernminister sa Erik Solheim i 2012 at Burma forbindes av noen innbyggere med det britiske koloniherredømmet.[1] Begge navnene er i dag brukt hyppig til å fremme politiske budskap, blant annet ved å benytte Burma for å vise opposisjon til det nåværende militærdiktaturet, som offisielt har tatt navnet Myanmar. Det er ulikt hvorvidt stater har anerkjent navnbyttet, og enkelte benytter Union of Burma eller Union of Myanma. Fullt offisielt navn på burmesisk er Pyidaunzu Thanmăda Myăma Nainngandaw og dets kortform er Myanma Naingngandaw.[4]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Myanmar har grense mot fem land: Bangladesh (193 km lang grense), India (1 463 km), Folkerepublikken Kina (2 185 km), Laos (235 km) og Thailand (1 800 km). Landets høyeste fjell, Hkakabo Razi (5 881 meter), ligger helt i nord. Myanmars lengste og viktigste elv er Irrawaddy som er nesten 2 170 km lang. Majoriteten av Myanmars befolkning bor langs elven. Den største innsjøen er Indawgyi.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Det finnes mer enn hundre etniske grupper og undergrupper i Myanmar, hvorav de syv mest folkerike er: burmanere (som utgjør ca. 60 prosent av befolkningen), fulgt av shan-, karen-, chin-, kachin-, karenni-, mon- og arakan-(rakhine-)folkene. Disse syv etniske gruppene har hver sin (del)stat («fylke»).

Legg merke til at ordet burmaner refererer til en av de etniske gruppene, mens betegnelsen burmeser tidligere ble brukt om alle borgere av Burma. Burmaner handler altså om etnisitet og burmeser om nasjonalitet. De etniske minoritetene kalles derfor ofte ikke-burmanere. Mens 80-90 prosent av befolkningen i landet er buddhister, tilhører store deler av de etniske minoritetene kristendommen, islam eller hinduismen.

Religion[rediger | rediger kilde]

87 % er buddhister, resten er kristne, muslimer og hinduer.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Det har bodd folk i den delen av Asia som vi i dag kjenner som Myanmar i mer en 11 000 år, men den første identifiserbare sivilisasjonen innenfor landets nåværende grenser oppsto trolig for omkring 5000–3500 år siden, da Monfolket begynte å migrere dit. De dannet sitt første kongedømme (Suwannaphum) der (i et område som trolig tilsvarer dagens Tanintharyi) omkring år 300 f.Kr. Fra midten av 800-tallet dominerte Monfolket hele den sørlige delen av dagens Burma, samtidig som det i det nordlige Burma ble dannet løselige koalisjonsgrupper i form av småkongedømmer (småstater).

Burma var et uavhengig kongedømme helt til landet ble okkupert av britene og innlemmet i Britisk India i to omganger. Nedre Burma (kystområdene med byen Yangon ) på 1850-tallet. De indre delene av Burma med hovedstaden Mandalay fortsatte som eget kongedømme under sin siste konge, Thibaw i 30 år til. Da ble britiske tropper og kanonbåter satt inn mot Mandalay. Kongen ble avsatt og deportert til eksil i India og hele landet ble formelt en del av britisk India.Japan okkuperte landet under andre verdenskrig, men Storbritannia tok det tilbake i 1945. Etter krigen var det et stort ønske i Burma om uavhengighet fra Storbritannia. General Aung San (far til Aung San Suu Kyi) hadde under krigen fått en sterk posisjon både som geriljaleder og politisk leder, og ledet forhandlingene med Storbritannia. Aung San hadde lyktes både med uavhengighetsforhandlingene, og landets mange politiske og etniske grupper hadde blitt enige om en konstitusjon. Like før uavhengigheten, under et regjeringsmøte ble Aung San drept i et attentat. Landet ble uavhengig i 1948, da som Unionen Burma med U Nu som statsminister. Økonomisk så situasjonen lys ut, med et BNP som ett av de sterkeste i Asia. Politisk var situasjonen mer ustabil. Store deler av landet var enten kontrollert av kommunistgeriljaen eller ulike etniske grupper som ønsket løsrivelse fra unionen. Et militærkupp ledet av general Ne Win i 1962 gjorde slutt på det demokratiske Burma. Ne Win ledet landet i 26 år, men i 1990 ble demokratiske valg gjennomført. Aung San Suu Kyi og hennes parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD) vant valget suverent, men militærregimet nektet å gi fra seg makten, og styrer fortsatt landet med jernhånd. I 1989 endret regimet landets offisielle navn fra Burma til Myanmar, samtidig som navnet på mange byer ble endret, som f.eks. hovedstaden som endret navn fra Rangoon til Yangon. Navneskiftet er omstridt, og bruken av Myanmar er fortsatt begrenset de fleste steder i verden. I norsk presse og dagligtale kalles landet normalt Burma, mens UD bruker Myanmar.

I november 2005 annonserte militærjuntaen at landets hovedstad skulle flyttes fra Yangon til Pyinmana.

Protestene i 2007[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Protestene i Burma 2007

Syklonen Nargis i 2008[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Syklonen Nargis

Militærstyret 1962–2011[rediger | rediger kilde]

Burma var under militærstyre fra 1962 til 2011, fra 1988 til 2011 ledet av Det statlige rådet for gjenopprettelse av lov og orden (SLORC), som i 1997 skiftet navn til Det statlige freds- og utviklingsrådet (SPDC).

Regimet ble kraftig anklaget for ikke å respektere menneskerettighetene. Motstand og politisk opposisjon mot regimet blir ikke tolerert. Aung San Suu Kyi ble valgt som statsminister i 1990, men ble nektet å tiltre stillingen av militæret. Både hun og nestlederen i hennes parti, Tin Oo, har siden den gang tilbragt mesteparten av sin tid i husarrest. Aung San Suu Kyi satt sammenhengende i husarrest fra mai 2003 og frem til 13 november 2010 -da hun ble løslatt. Siden slutten av 1980-tallet har hun sittet i husarrest eller fengsel i til sammen 13 år.

I 2005 ble det utgitt to fyldige rapporter om de vanskelige forholdene for Burmas rundt hundre ulike etniske minoriteter. Den britiske menneskerettighetsforskeren Guy Horton publiserte i mai den 600 sider tykke rapporten Dying Alive, som bl.a. kartlegger tallrike og systematiske overgrep mot minoritetsfolkene som lever på flukt fra regjeringssoldater i grenseområdene mot Thailand. Denne rapporten dannet deler av grunnlaget for en annen viktig rapport, fra Václav Havel og biskop Desmond Tutu, og tilsammen bidro disse rapportene til at Burma for første gang ble formelt diskutert i FNs sikkerhetsråd høsten 2005. Det ble forøvrig ikke vedtatt noen FN-resolusjon overfor militærjuntaen.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Militærjuntaen Det statlige freds- og utviklingsrådet (SPDC) ble formelt oppløst i mars 2011, og makten ble overlatt til sivile myndigheter i form av den lovgivende forsamlingen Pyidaungsu Hluttaw og Burmas regjering, ledet av landets president. En ny grunnlov av 2008 banet vei for de sivile institusjonene, som kom sammen første gang i januar 2011 og fikk formell makt i mars 2011 da SPDC ble oppløst. Til tross for at institusjonene er dominert av personer med bakgrunn fra SPDC, har 2011 vært et år med positive reformer i landet.[2]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Myanmar er delt inn i 14 administrative enheter, 7 av disse kalles delstater og 7 kalles divisjoner. Divisjonene har en majoritetsbefolkning av burmanere, mens delstatene har andre folkegrupper i majoritet.

Delstater
Divisjoner

Utenriksforhold[rediger | rediger kilde]

Omkring 40 prosent av Myanmars befolkning tilhører en av de over hundre etniske minoritetene i landet. Forholdet til Thailand er anstrengt på grunn av varig uro og uenighet om grenseområdene mellom landene. I grenseområdene foregår det stadig kamper mellom opprørssoldater fra karen-folket og burmesiske regjeringsstyrker. Dette har ført til en strøm av karen-flyktninger til Thailand, som i 2004 offisielt huset 180 000 karenske flyktninger.

Illegal grensekryssing (bl.a. i forbindelse med narkotikasmugling) forekommer hyppig over grensen mellom Thailand og Myanmar.

Rettsvesen og menneskerettigheter[rediger | rediger kilde]

Militærjuntaen styrer med jernhånd. All politisk opposisjon og demokratibevegelse blir slått hardt ned på. Verst går det ut over Burmas mange minoriteter. Flere menneskerettighetsrapporter viser at det foregår omfattende etnisk rensing i Burma. Et eksempel er Shan-folket som holder til i Øst-Burma. Flere hundre tusen av shanbefolkningen har flyktet over grensen til Thailand, som nekter å gi dem status som flyktninger. De oppholder seg dermed ulovlig i landet, må leve i skjul og kan ikke sette opp permanente flyktningleirer.

I 2001 ga kvinneorganisasjonen SWANShan Women's Action Network ut rapporten «Licence to Rape» om hvordan den burmesiske hær bruker voldtekt som et våpen mot sivilbefolkningen. Rapporten dokumenterer 625 voldtekter mellom 1996 og 2001. Andre rapporter har senere vist at dette er en omfattende og organisert strategi som også brukes mot andre etniske minoriteter i Burma.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Burmas økonomi

Myanmar er rikt på naturressurser som petroleum, naturgass, metall og mineraler.

Landet er også blant verdens to største produsenter av opium, og narkotikahandelen er økende.

UNDP Økonomisk database Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 13,6 mrd US$ 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
BNP (vekst) (Verdensbanken) 5,00 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) 7,00 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Industriproduksjon 7,6 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 5,0 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 0,72 mrd US$ 2004, UNDP Database
Betalingsbalanse 0,12 mrd US$ 2004, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,15 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 217 US$ 2005, UNDP Database

Turisme[rediger | rediger kilde]

Siden 1992 har myndighetene i Burma oppfordret til turisme. Før den tid var det kun mulig å få visum for en uke. I dag får man visum for 28 dager som turist, med mulighet for å overstige visumet for 3 US dollar per dag etter endt visum. Til tross for at myndighetene har oppfordret til turisme, er den store strømmen uteblitt. Årlig mottar landet rundt 750 000 turister, flesteparten fra Asia. Den vanligste måten å komme til Burma på er med fly. Det går ruter til Yangon fra Singapore, Bangkok, Bangladesh, Jakarta, Kunming, Calcutta og Moskva[5]

Deler av landet er stengt for turister, og det anbefales ikke å prøve å besøke stengte områder. Myndighetene er tungt inne i turistindustrien, og har utviklet «resorts» langs kysten. Kjente områder er Ngapali Beach, Ngwe Saung og The Bayview Beach Resort. Bagan, som er et arkeologisk område med mer enn 4 400 pagoder, er et yndet sted for turistene. Det samme gjelder Inle lake og Mandaly. Veinettet i Burma er til dels svært dårlig, så den beste måten å reise rundt i landet er med fly. Alle internasjonale banker er nå ute av landet, derfor er bruk av kreditt- og bankkort kun mulig ved svært få hoteller, og en må veksle dollar inn i lokal valuta.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Helligdager[rediger | rediger kilde]

  • Uavhengighetsdag; 4. januar (1948)
  • Unionssammenslutning; 12. februar (1947)

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Av kjente personer fra Burma på 1900-tallet kommer man ikke utenom frihetskjemperen Aung San og hans datter, vinner av Nobels fredspris i 1991, Aung San Suu Kyi som ble løslatt fra husarrest i Yangon etter 15 år 13. november 2010.

Burmeseren U Thant var generalsekretær i FN fra 1961 til 1971.

U Nu, også kjent som Thakin Nu (25. mai 1907–14. februar 1995) var Burmas første statsminister og en av de ledende politiske aktørene i det 20. århundre. Han var statsminister nesten sammenhengende mellom 1948 og 1962. Avsatt i et militærkupp i 1962.

General Thura Tin Oo (født 3. mars 1927 i Pathein), en pensjonert general, var tidligere øverstkommanderende for Burmas væpnede styrker og en høyt dekorert soldat, demokratiforkjemper og nestleder i NLD. Han har sittet i husarrest nesten uavbrutt siden 1988.

Charm Tong er en menneskerettighetsaktivist fra Shanfolket, som flyktet fra Burma til Thailand som seksåring. Hun har blitt internasjonalt kjent for sin innsats for å bedre forholdene for flyktningene fra Burma i Thailand og kvinners rettigheter. Hun vant Studentenes Fredspris i 2007.

Nevnes bør også forfatteren kjent under pseudonymet George Orwell, som i unge år var britisk politimann i Burma. Erfaringene herfra forteller han om bl.a. i boken Dager i Burma.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Språkrådet (2012). «Språknytt 1/2012», s. 3.
  2. ^ a b Timeline: Reforms in Burma. BBC News 13. januar 2011.
  3. ^ BBC: Burma begins move to new capital
  4. ^ CIA GOV Factbook: Burma. Besøkt 15. mai 2012 kl. 14:42
  5. ^ Myanmar Getting There – International Travel. Travelpuppy.com.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]