Oppstanden i Ungarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oppstanden i Ungarn 1956
Konflikt: Oppstanden i Ungarn 1956
Dato 23. oktober 195610. november 1956
Sted Ungarn
Resultat
revolusjonen mislyktes
Casus belli
Sikkerhetspolitiet i Ungarn massakre av ubevæpnede demonstranter
Parter
Sovjetunionen Sovjetunionen;
Ungarn Sikkerhetspolitiet i Ungarn
Den ungarske revolusjon Ad hoc lokale ungarske militser
Kommandanter
Ivan Konev forskjellige uavhengige militsledere
Styrker
150 000 mann
6 000 stridsvogner
Ukjent antall militser og soldater
Tap
722 drept,
1 251 sårede[1]
2 500 drepte
13 000 sårede[2]

Oppstanden i Ungarn var en oppstand mot de sovjetiske okkupantene i Ungarn mellom 23. oktober og 4. november 1956. Oppstanden ble slått ned av sovjetiske tropper. Mellom 2 500 og 5 000 ungarere, og ca. 700 sovjetiske soldater ble drept. Mange tusen flere ble skadet, og nesten en kvart million mennesker flyktet fra landet.

Oppstanden i Ungarn var en spontan nasjonal revolt mot det autoritære kommuniststyret i Ungarn og dets sovjetiske politikk, som varte fra 23. oktober til 10. november 1956. Oppstanden startet som en studentdemonstrasjon, hvor tusenvis av mennesker marsjerte til parlamentet. En studentdelegasjon gikk inn i rikskringkastingen og forsøkte å få kringkastet sine krav, men ble anholdt. Da folkemassen utenfor krevde deres løslatelse, løsnet sikkerhetspolitiet skudd mot demonstrantene. Nyheten om dette spredte seg raskt i byen, og førte til voldelige opptøyer omkring i hovedstaden.

Oppstanden spredte seg raskt til resten av Ungarn, og regimet falt. Tusenvis av mennesker organiserte seg i militser og kjempet mot sikkerhetspolitiet og sovjetiske tropper. Pro-sovjetiske kommunister og medlemmer av sikkerhetspolitiet ble ofte henrettet og satt i fengsel, samtidig som tidligere fanger ble løslatt og ble bevæpnet. Spontant etablerte lokale råd overtok makten fra kommunistpartiet, og krevde politiske forandringer. Den nye regjeringen oppløste sikkerhetspolitiet, og erklærte at de aktet å trekke seg fra Warszawapakten og tillate frie valg. Mot slutten av oktober hadde kampene i landet nærmest gitt seg, og en normaltilstand var i ferd med å komme tilbake.

Etter først å ha annonsert en vilje til å forhandle om en tilbaketrekning av sovjetiske styrker, endret Politbyrået sin mening og sendte store styrker til Ungarn. 4. november invaderte Sovjetunionen Budapest og Ungarn, under kampene som fulgte ble tusenvis av sivile drept. Den organiserte motstanden tok slutt 10. november, etterfulgt av massearrestasjoner. Anslagsvis 200 000 ungarere flyktet fra landet, blant disse kom omkring 1200 til Norge.[3] Innen januar 1957 var all offentlig opposisjon effektivt knust. Sovjetunionens handlinger fikk mange vestlige marxister til å ta avstand fra regimet, samtidig som kommunismen ble styrket i Øst-Europa, ettersom hendelsene i Ungarn styrket en oppfatning om at de kommunistiske styreformene var kommet for å bli.

Krans ved minnemarkering, 50 år etter oppstanden

Offentlig diskusjon om oppstanden i 1956 ble undertrykket i Ungarn i over 30 år, men siden 1980-tallet har emnet vært intenst studert og debattert. I dag er 23. oktober nasjonaldag i Ungarn.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Györkei J., Kirov A., Horvath M.: Soviet Military Intervention in Hungary, 1956. Central European University Press. 1999. ISBN 963-9116-36-X
  2. ^ UN General Assembly Special Committee on the Problem of Hungary (1957) Chapter V footnote 8
  3. ^ Hvor flyktet Ungarerne? (ungarsk)