Anton Tsjekhov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Anton Pavlovitsj Tsjekhov (russisk Анто́н Па́влович Че́хов) (født 29. januar 1860, død 15. juli 1904) var en russisk dramatiker og novellist.

Anton Pavlovitsj Tsjekhov. Oljemaleri av Osib Bariz, 1898. Fra Tretjakovgalleriet

Han skapte modellen for det moderne drama og representerer overgangen fra realisme til symbolisme. Han skrev stykker om den grå og kjedelige tilværelsen til figurer i førrevolusjonens Russland. De mest kjente av disse er Måken (1895), Tre Søstre (1900) og Kirsebærhagen (1903). Her er det treffende samfunnskildringer, men det var primært menneskelige følelser han ønsket å framstille. Plottene er ofte ytre sett heller lite begivenhetsfulle, fylt av kjedelige ting som overvelder og lammer alt tilløp til handling. I stedet for fysiske konflikter, dramatiske vendepunkt og fargerike figurer møter vi hverdagsmennesker, eller utstøtte som er fanget i statiske atferdsrutiner. Figurene uttaler seg stort sett om det som har skjedd i fortiden. Jo mer de sier, jo mindre handler de. Men under overflaten finner vi voldsomme følelser.

[rediger] Barndom og ungdom

Anton Tsjekhov, den kanskje mest berømte russiske dramatiker, betraktes av mange som far til de moderne korte fortellinger og moderne skuespill, er født i Taganrog 29 januar i 1860. Anton hadde syv søsken. Hans mor Jevgenia var en glimrende forteller, og det vi kan anta at Tsjekhov arvet talentet sitt for å skrive og lese fra henne.

Anton gikk på skole for greske gutter i Taganrog (1866-68) og i åtteårs alderen ble han sendt til den lokale grunnskolen hvor han fremsto som en helt vanlig elev. Selv om han var forsiktig og tilbakeholden, ble han likevel kjent for skøyerstreker og en utmerket evne til å gi morsomme tilnavn på lærere. Han likte å spille på amatørteater og var ofte med på forestillinger på det lokale provinsteateret. I ungdomsårene prøvde han å skrive korte ”anekdoter” og skjemtehistorier, samtidig med seriøse skuespill; hovedsakelig ”Farløs” som han senere ødela.

Første ekte krise i hans liv oppstod i 1875, da hans fars forretning gikk konkurs. Under trusselen om gjeldsfengsel reiste hans far Pavel til Moskva for å finne arbeid , der de to eldste sønner studerte ved Universitetet. Jevgenia med de minste barna flyttet til Moskva i juli i 1876, og Anton ble igjen i Taganrog for å fullføre skolen. Denne episoden – tap av hjem og familie – forsynte ham med et emne, som var senere beskrevet i en kort fortelling ”Seinblomster” (1882) og i det siste skuespillet hans ”Kirsebærhage” (1904). Antons familie levde i fattigdom da Pavel lette etter arbeid, og Anton hjalp med å selge husholdningsutstyr og undervise på skole i Taganrog.

Tsjekhovs gymnasium i Taganrog.

I 1887 fikk Pavel et arbeid på klærlager og i 1879 bestå Anton skoleeksamener og flyttet til familien sin i Moskva, hvor han begynte å studere medisin på Universitet. En vordende verdensberømt forfatter tilbrakte 19 år, det vil si nesten halvt av livet sitt i fødebyen hvor mange gater og hus ser fremdeles slik ut som i Tsjekhovs tid. Taganrog verner alle minneverdige plasser forbundet med Tsjekhovs barndom og ungdom. Først og fremst det et det eldste (1809) gymnasiet i Sør-Russland hvor den Russiske forfatteren gikk i løpet av 11 år. Gymnasiet ble i våre dager Litteratur Museum som bærer Tsjekhovs navn. Man kan se på Tsjekhovs pult og hans klasseværelse og til og med på strafferom for dovne elever. En annen stans under din Tsjekhovs tur kan være hus av kjøpmann Moiseev som var leid av Tsjekhovs stor familie. Dette huset er åpnet i våre dager for besøkere som Tsjekhovs Lavka (butikk). Taganrogs teater som ligger på Petrovskaja gate, byens hovedgate, det er det teateret hvor student Anton Tsjekhov ofte gikk på for å studere russisk og verdens drama. I 1879 Tsjekhov forlot Taganrog, men senere besøkte fødebyen sin mange ganger og hans siste besøk var i 1902.

[rediger] Litterær virksomhet

I 1882 opptrapper han skribentvirksomheten, for å forsørge familien. Han skriver vanligvis under psevdonymet Antosja Tsjekhonte. I 1884 fullfører han legeutdannelsen og får de første symptomer på tuberkulose. Mellom 1885 og 1886 skriver han over hundre noveller, og utgir for første gang en historie i eget navn, og scenemonologen Tobakkens skadelige virkninger. I 1887 skriver han entakteren Svanesang og første versjon av Ivanov, et skuespill i fire akter som blir oppførst på et par teatre. I 1888 utgir han Bjørnen, en farse, og en novellesamling som gir han Pushkinprisen, hvilket vil si 500 rubler. Han møter for første gang Stanislavskij, og kommer i kontakt med teatret og skuespillere. Han begynner å arbeide med Skogtrollet, som senere i drastisk bearbeidet form blir til Onkel Vanja. Han skriver farsen Frieriet, og omarbeider Ivanov. I 1898 blir Tolstoj oppmerksom på Tsjekhov. Tsjekhov setter opp en misslykket oppførelse av Skogstrollet i Moskva. I 1890 drar han på en lang reise til Sibir (fra 21. april til 8. desember) blant annet til straffekolonien på øya Sakhalin. Han fullfører Tragiker mot sin vilje. I 1892 gir han ut en novellesamling. I 1893 kjøper han en liten eiendom i Melikhovo nær Moskva, og flytter dit med familien. Her arbeider han som lege blant bøndene. I 1894 drar han på europatur og gir ut flere noveller og en novellesamling. I 1895 har Måken premiere i St. Petersburg. Dette blir en total fiasko, og Tsjekhov nekter en periode å skrive dramatiske tekster. I 1887 blir sykdommen stadig verre og han blir lagt inn på sykehus. Han drar på rekovalesens til Nice og utgir Onkel Vanja, men nekter stykket foreløpig oppført. I 1898 blir Måken en enorm suksess på Kunstnerteatret i Moskva. Tsjekhov gjør sitt gjennombrudd som dramatiker. Han møter på prøvene Olga Knipper, som spiller Nina, og blir betatt av henne. Han drar til Krim og begynner brevveksling med Maxim Gorkij. Faren hans dørm og Anton engasjerer en arkitekt til å bygge et hus for seg nær Jalta. I 1899 er det urpremiere på Onkel Vanja på Kunstnerteatret i Moskva. Tsjekhov flytter fra Melikhovo med moren og søsteren til Jalta. Her møter ha Olga Knipper igjen, og skriver blant annet Damen med hunden. I 1900 begynner han arbeidet sitt på Tre søstre, og han ser for første gang Onkel Vanja på scenen. Han beundrer Hauptmann, og uttaler at «Henrik Ibsen er virkelig ingen dramatiker». I 1901 gifter han seg med Olga Knipper. Tre søstre, med hustruen i rollen som Masha får premiere på Kunstnerteatret i Moskva. Det er et urolig år i Russland, med opptøyer og stengte universiteter. I 1902 går han ut av Vitenskapsakademiet i protest mot at tsar Nikolai II ekskluderer Gorkij som medlem. I 1903 fullfører han Kirsebærhaven, som begynner prøvene den 3. desember. Han kommer igjen på kan med Stanislavskij på grunn av uenighet om tolkningen av stykket. I 1904 har Kirsebærhaven urpremiere på Kunstnerteatret 17. januar. Anton reiser med Olga til et kursted i Schwartzwald, der han dør av tuberkulosen den 2. juli.