Narodnik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Narodnikene)
Gå til: navigasjon, søk

Narodnikene (russisk: Наро́дники, narodiki; fra narod som betyr «folk») var russiske intellektuelle som på andre halvdel av 1800-tallet prøvde å gå ut til bøndene og få dem til å gjøre opprør mot tsarismen og godseierveldet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Narodnikene mente at de russiske landsbyfellesskapene, mir, kunne være grunnlaget for en sosialistisk samfunnsordning, slik at man ikke trengte å gå omveien via kapitalisme. Narodnikene var blant annet inspirert av Mikhail Bakunin, som mente de russiske bøndene var spontant sosialistisk innstilte, på grunn av det gamle mir-fellesskapet. Tenkeren Alexander Herzen utviklet denne ideen og blei viktig for narodismen (den russiske bondepopulismen).

Forholdene for de russiske bøndene var i virkeligheten blitt forverret etter opphevingen av livegenskapet i 1861, da de måtte kjøpe seg fri fra godseierne og dermed fikk gjeld til dem.

Bevegelsen[rediger | rediger kilde]

Et økende antall studenter fra middelklassen i det russiske samfunnet ble radikalisert, og det ble dannet en hemmelig organisasjon kalt Jord og Frihet som skulle prøve å samordne de lokale bondeoppstandene og gi dem politisk rettledning.

Noen av disse studentene konsentrerte seg likevel mye om sin egen frigjøring fra alle gamle og ikke-vitenskapelige verdier, og ble kalt nihilister fordi de tok et oppgjør helt til grunnen (ad nihilum). Det var mange kvinner med i narodnikbevegelsen, mange av dem fra adelen selv. Blant mennene var middelklassen i flertall.

Implementasjon[rediger | rediger kilde]

Men da ideene skulle settes om i praksis, og studentene møtte virkelige bønder, ble møtet ofte skuffende. Bøndene var særdeles mistroiske mot dem og protesterte sjelden når de blei arresterte av politiet. Narodnikene gav likevel ikke opp, på tross av manglende støtte fra bøndene og rettslig forfølgelse.

Noen av dem tok også til terrorisme som middel i kampen. Dette kom til uttrykk i attentater mot ledende medlemmer av den herskende klasse, som politisjefen i St. Petersburg, som ble skutt av den unge kvinnen Vera Sasulitsj.

Det var delte meninger innad i narodnikbevegelsen om terrorismen. I 1879 ble Jord og frihet delt. De som ville prioritere arbeidet blant bøndene, dannet organisasjonen Svart utskifting, som arbeidet for deling av jorda blant «det svarte folket», som bøndene i Russland kalte seg selv. De som ville satse på terrorismen, dannet gruppen Folkeviljen, og erklærte dødsdom mot tsaren, Alexander II.

Svart utskifting ble ikke noen suksess, og gikk snart i oppløsning. Folkeviljen fortsatte virksomheten, men som en slags bygeriljagruppe, uten noe samarbeid med bondemassene. De klarte å drepe tsaren i 1881, men etter arrestasjonene som fulgte døde også denne gruppen ut.

Ettervirkninger og arv[rediger | rediger kilde]

I resten av århundret ble ideene til narodismen holdt levende av forfattere, historikere og journalister, innafor legale rammer. Hovedideen var som før at kapitalistisk industrialisering ikke passet i Russland, og var unødvendig som forutsetning for sosialisme.

I 1901 ble Det sosialistrevolusjonære partiet (PSR), også kalt de sosial-revolusjonære, dannet. Dette partiet stod klart i narodnik-tradisjonen, og ble et virkelig masseparti med stor støtte fra de russiske bøndene. I 1917 var PSR det største partiet i Russland, men det var løst organisert med stor avstand mellom ulike fløyer. Venstre-SR var vinteren 1918 i regjering med bolsjevikene, men brøt med dem våren 1918 i protest mot Brest-Litovsk-freden med Tyskland.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Franco Venturi: Roots of Revolution; A History of the Populist and Socialist Movements in Nineteenth Century Russia (1960) ISBN 0448001926
  • George Douglas Howard Cole: Den sosialistiske tenkningens historie. Bind II. Marxismen og anarkismen (Nisus Forlag, 2013) ISBN 9788291612102