Nikolaj Ge
| Nikolaj Ge | |||
|---|---|---|---|
 Nikolaj Jarosjenko:«Portrett av Nikolaj Ge», 1890 | |||
| Født | 15. feb. 1831[1] Voronezj[2] | ||
| Død | 1. juni 1894[1] (63 år) Shevchenka | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Det russiske kunstakademiet (–1857) | ||
| Ektefelle | Zoya Ge Anna Petrovna Ge[3] | ||
| Søsken | Ivan Nikolajevitsj Ge | ||
| Barn | Piotr Gay Nikolaï Gay | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | Keiserlige Kunstakademiets store guldmedalje | ||
Nikolaj Nikolajevitsj Ge (russisk: Николай Николаевич Ге; født 15. februarjul./ 27. februar 1831greg. i Voronezj, død 1. junijul./ 13. juni 1894greg. i Livanovsk Tsjur i Ukraina) var en russisk kunstmaler av fransk herkomst. Han var like kjent som historiemaler som portrettmaler. Verkene hans hører inn under realismen.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
I 1847 startet Ge på et studium ved universitet i Kiev, og innen et år var gått flyttet han over til universitetet i St. Petersburg. I tidsrommet mellom 1850 og 1857 studerte han ved Det keiserlige kunstakademiet. Med et stipend fra akademiet reiste han i 1857 til Italia. Der holdt han til de neste tolv årene og benyttet tiden til å studere både antikk kunst og renessansekunst. En stund i 1863 hadde han stilling som professor på kunstakademiet i St. Petersburg.
Historiemaling[rediger | rediger kilde]
I 1870 var Ge en av grunnleggerne av Peredvizjniki-bevegelsen.[trenger referanse] Han tok også del i gruppens utstillinger. Etter at han kom tilbake til Russland vendte han seg bort fra hovedtemaet han hadde arbeidet med inntil da, nemlig bilder med tema fra evangeliene. I stedet lot han seg engasjere av historiske, russiske emner.[trenger referanse] Et maleri av Peter den store som forhører tronfølgeren er det mest kjente av verkene med historiske motiv.[trenger referanse]
Religiøsitet[rediger | rediger kilde]
Ge var tiltrukket av den russiske forfatteren Lev Tolstojs religiøse og filosofiske ideer og forestillinger.[trenger referanse] Han ble en nær venn av Tolstoj. Ge kjøpte en mindre gård (khutor) i Tsjernigov-guvernementet (i dagens Ukraina). Fra 1876 bodde Ge på eiendommen sin i Ukraina, hvor han søkte å følge Tolstojs kall om å leve et enkelt bondeliv.[trenger referanse]
I 1880-årene vendte Ge tilbake til sitt første hovedtema, fremstillinger av religiøse, kristne tema.[trenger referanse] Disse maleriene vakte hissige diskusjoner da de ble fremvist.[trenger referanse] Han mottok mest anerkjennelse fra liberale kunstkritikere, konservative kritikere anså mange av verkene for å være blasfemiske.[trenger referanse] Enkelte verk ble det forbud mot å vise fram. «Hva er sannhet? Kristus og Pilatus» var et av maleriene som det ikke var lov å vise frem.[trenger referanse]
Portretter[rediger | rediger kilde]
Ges malerier er i den realistiske stilen. De er preget av dyp, psykologisk innsikt.[trenger referanse] Hans tidligste verk viser påvirkning fra maleren Karl Brjullov.[trenger referanse] Blant de portrettene han malte finner man avbildninger av Mykola Kostomarov (1870), Tolstoj (1882) og Mikhail Saltykov. Et selvportrett stammer fra årene 1892/1893.
Verk som har forsvunnet[rediger | rediger kilde]
Mange av Ges malerier ble etter hans død deponert hos en rik kvinne fra Sveits. Disse maleriene forsvant og det er få av dem man vet hvor er i dag.[trenger referanse] Et av de forsvunne bildene ble regnet som hans «magnum opus»: «Korsfestelsen».[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store russiske encyklopedi, besøkt 21. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ге Николай Николаевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ ru.rodovid.org, besøkt 7. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nikolay Ge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nikolai Nikolaevich Ge – galleri av bilder, video eller lyd på Commons