Brunei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 4°29′59″N 114°45′28″Ø

Negara Brunei Darussalam
برني دارالسلام
Brunei Darussalam

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Følger alltid Guds veiledning

Kart over Negara Brunei Darussalamبرني دارالسلام

Innbyggernavn Bruneier, bruneisk
Hovedstad Bandar Seri Begawan
Tidssone UTC+8
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 172
5 770[a] km²
8,6 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 175
395 027[b]
Bef.tetthet 68,46 innb./km²
HDI 0,838 (rangert som nr. 37)
Styreform Eneveldig monarki
Sultan Hassanal Bolkiah
Offisielt språk Malayisk
Uavhengighet fra Storbritannia
1. januar 1984
Valuta Bruneisk dollar (BND)
Nasjonaldag 23. februar
Nasjonalsang «Allah Peliharakan Sultan»
ISO 3166-kode BN
Toppnivådomene .bn
Kart over Brunei Darussalam
Kart over Brunei Darussalam

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Brunei (offisielt Brunei Darussalam; malayisk: Negara Brunei Darussalam) er en selvstendig stat og sultanat på nordkysten av øya Borneo i Sørøst-Asia. Landet grenser til Sørkinahavet i nord og er omsluttet av Sarawak tilhørende Malaysia i sør. Brunei er delt i to deler på hver sin side av Limbang, som tilhører Malaysia, og landet har derfor eksklaven Temburong i øst og det resterende landet i vest. Landet ble selvstendig den 1. januar 1984, etter å ha vært et protektorat under Storbritannia siden 1888.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sultanatet Brunei var svært mektig fra det 14. til og med det 16. århundre. Dets utstrekning omfattet da de sydlige Filippinene, Sarawak og Sabah. Europeisk påvirkning medbrakte likevel gradvis en slutt på denne makten. Senere var det en kort krig med Spania der Brunei vant, takket være hjelp utenfra. I løpet av det 19. århundre mistet Brunei mye av området sitt til Rajaen av Sarawak.

På 1960-tallet var det et opprør mot monarkiet, som ble forhindret av Storbritannia. Denne hendingen påvirket Bruneis valg om ikke å bli med i den Malaysiske Føderasjon. Brunei var et britisk protektorat fra 1888 til 1984.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Stat og styresett[rediger | rediger kilde]

Brunei er et sultanat og et eneveldig monarki med en sultan som leder. I 1965 ble det etablert et lovgivende råd med 20 medlemmer og en formann som er valgt av sultanen. Landets sultan siden 1967 er Hassanal Bolkiah. Det er ikke noe valgt parlament, og politisk opposisjon er forbudt. Landet har ikke inntektsskatt, og medisinsk behandling er gratis. Befolkningen i landet er urolige på grunn av den store innvandringen av arbeidere fra andre land. Brunei har diplomatiske forbindelser med Norge via Singapore. Landets viktigste handelspartnere er Japan og Indonesia. Brunei er medlem av blant annet FN, Samveldet av nasjoner, APEC, Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner og Den Islamske konferanse.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bruneis distrikter

Brunei deles i fire distrikter:

Pressefrihet[rediger | rediger kilde]

Brunei ble gitt statusen "Not Free" av Freedom House i 2006; den statlige styringen av pressen er kraftig, og kritikk av staten er sjelden.[1]

Territoriale tvister[rediger | rediger kilde]

Brunei gjør krav på områder i Sarawak, f.eks. Limbang, og er et av flere land som gjør krav på de omstridte Spratlyøyene. Flere mindre øyer mellom Brunei og Labuan, inkludert Kuramanøya, er omtvistet av Brunei og Malaysia. Eierskapet til Limbang er under forhandlinger mellom Brunei og Malaysia.


Rettsvesen[rediger | rediger kilde]

Domstolsvesenet består av magistratretter på laveste nivå, videre domstoler på et mellomnivå, en høyesterett på øverste nivå og en egne islamske domstoler for relgiøse formål, med det religiøse råd som appellinstans.

Forsvar[rediger | rediger kilde]

Bruneis forsvar baserer seg på frivillig militærtjeneste. I 2006 hadde hæren en personellstyrke på 4 900, marinen 1 000 og flyvåpenet 1 100. I tillegg blir blir forsvaret suppelert med en halvmilitær reservestyrke på 3 750 og en britisk gurkha-infanteribataljon på 1 100. Hæren er utstyrt med lette stridsvogner. Marinen har et mindre antall missil- og patruljebåter. Flyvåpenet har et fåtall fly og helikoptre.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Naturforhold[rediger | rediger kilde]

Brunei deles i to deler av Limbang-dalen som tilhører Malaysia. Den vestlige delen er den største, og den østlige er mye mindre. Landskapet er preget av lave åser og sumper, og i øst er det flere høydedrag. Over 80 % av landet er dekket av skog. Den lengste elven er Belait som starter like nord for byen Sukang i innlandet og munner ut ved Kuala Belait ved kysten. Landets kystlinje er omtrent 161 km lang. Det høyeste fjellet er Bukit Pagon med en høyde på 1850 meter over havet.

Klima og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Klimaet er tropisk og det er varmt og fuktig hele året. Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 og den årlige nedbørsmengden er omtrent 2500 mm langs kysten og opp mot 3500 mm i innlandet. Enkelte innlandsstrøk har over 7000 mm årlig nedbør.[2]

Brunei har et rikt dyreliv og det finnes blant annet tigre, aper og mange fuglearter i landet.


Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Gjennomsnittlig maks. (°C)
19
18
21
25
28
32
34
33
31
27
24
21
-
Gjennomsnittlig min. (°C)
12
12
14
17
21
23
26
24
23
19
17
14
-
Gjennomsnittlig nedbør pr mnd (mm) 86 135 178 170 231 290 248 305 244 122 66 71
2129

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeldata verdi  % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 6,4 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 3,80 % 2006, UNDP Database
Industriproduksjon 6,0 % 2006, UN Statsitics
Konsumpriser 1,0 % 2005, UNDP Database
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse 5,48 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse n.a. 2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp (fra FN) 0,06 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 16 800 US$ 2005, UNDP Database

Industri og naturressurser[rediger | rediger kilde]

Økonomien er helt avhengig av inntektene fra olje og gass. Det ble oppdaget olje ved byen Seria i 1929, men under Andre verdenskrig ble mange av oljeinstallasjonene ødelagt. Etter krigen ble de bygget opp igjen og da Brunei ble selvstendig i 1984 var landet et av de landene i verden med høyest HDI. Dette skyldes hovedsakelig oljeinntektene.

Det meste av oljen eksporteres direkte, men en liten del raffineres ved et oljeraffineri i Seria. Råoljen eksporteres til blant annet USA, Japan, Sør-Korea og Taiwan. Det er organisasjonen Brunei Shell Petroleum som står for olje- og gassutvinningen, og staten eier omtrent halvparten av firmaet.

Naturgassen blir produsert i et av verdens største anlegg i Lumut i Malaysia. Det meste av naturgassen selges til Japan.

Landbruk[rediger | rediger kilde]

Omtrent 80 % av landets matvarer blir importert, men det finnes små gårder som dyrker ris, frukt og grønnsaker. Landbruk spiller en ganske liten rolle i økonomien, men hogging av skog har laget flere nye næringsveier som for eksempel møbelproduksjon. Rågummi var tidligere en viktig inntektskilde, men nå er gummiutvinning ubetydelig for økonomien.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkning og bosetning[rediger | rediger kilde]

Brunei hadde 379 444 innbyggere i 2006. Den årlige befolkningsveksten er omtrent 1,785 %, mens på 1970-tallet var befolkningsveksten på over 4 % i året. En av grunnene til denne enorme veksten skyldes innvandring av arbeidere fra andre land i Asia. Omtrent 3/4 av befolkningen bor langs kysten og 97 % bor i den vestlige halvdelen av landet. Over halvparten av folket bor i byer. Landets største by er hovedstaden Bandar Seri Begawan, men det finnes også andre store byer som Muara, Seria og Kuala Belait. Folket i Brunei er blant de som har lengst forventet levealder i Asia. Nesten 90 % av landets befolkning kan lese og skrive. De sosiale problemene har imidlertid økt i takt med islamiseringen av samfunnet.[3]

Språk, folkegrupper og religion[rediger | rediger kilde]

Det offisielle språket i landet er malaysisk. Andre viktige språk er kinesisk og engelsk. I tillegg snakks også austronesiske språk av en liten minoritet. Malayer er den største folkegruppen i landet, og utgjør omtrent 64 % av befolkningen. Den nest største gruppen er kinesere som utgjør rundt 20 % av folket, og resten er en blanding av folk fra andre land, hovedsakelig i Asia. Omtrent 2/3 av befolkningen er muslimer, 14 % er buddhister, omtrent 8 % er kristne og resten er tilhengere av naturreligioner og andre religioner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]