Kraton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En kraton (Gresk kratos; «styrke») er en gammel og stabil del av en kontinentalplate som har overlevd sammenslåingen og splittelsen av kontinenter og superkontinenter i minst 500 millioner år. Noen er over 2 milliarder år gamle. Kratoner befinner seg normalt i indre del av kontinenter og består typisk av antikk krystallinsk jordskorpe av lett felsisk magmatisk bergart, slik som granitt. De har en tykk skorpe og dype røtter som strekker seg inn i mantelen med en dybde på opptil 200 km.