Jamaica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 18°N 77°V

Commonwealth of Jamaica
Jamaicasambandet

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Out of Many One People (engelsk: av mange, ett folk

Kart over Commonwealth of Jamaica

Innbyggernavn Jamaicaner/jamaikaner, jamaicansk/jamaikansk
Hovedstad Kingston
Tidssone UTC-5
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 167
10 991[a] km²
1,5 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 138
2 847 232[b]
Bef.tetthet 259,05 innb./km²
HDI 0,715 (rangert som nr. 96)
Styreform Konstitusjonelt monarki
Monark Elisabeth II
Generalguvernør:
Statsminister
Patrick Allen
Portia Simpson-Miller
Offisielt språk Engelsk
Uavhengighet fra Storbritannia
6. august 1962
Valuta Jamaicansk dollar (JMD)
Nasjonaldag Første mandag i august
Nasjonalsang «Jamaica, Land We Love»
ISO 3166-kode JM
Toppnivådomene .jm

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Jamaica er ei øy i det karibiske hav like sør for Cuba. Øya var britisk koloni fra 1665 til 1962.

Øya tilhører øygruppen Store Antiller, og er den tredje største øya i det Karibiske hav etter Cuba og Hispaniola. Landet omfatter også noen små, ubebodde øyer i sør. De første innbyggerne på Jamaica var tainofolk, indianerfolk i slekt med arawakene. Deres navn på øya var Xaymayca[1].

Cristopher Columbus var den første europeeren som kom til Jamaica i 1494. Hans navn på øya var Santiago.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Jamaicas topografi

Jamaica er en del av ryggen av en undersjøisk fjellkjede. Halve arealet er dekket av tykke kalksteinslag. . Det finnes flere parallelle fjellkjeder i retning vest-øst, hvor den høyeste toppen er Blue Mountain Peak som ligger 2256 meter over havet. Fjellene ligger midt i landet og er innrammet av en smal kyststripe. De fleste strendene, som er hvite og pene, ligger på nord- og vestkysten.

I lavlandet og på kysten er det tropisk klima, i høyden er det mer temperert. Østlige og sørøstlige vinder kan fra august forårsake tropiske stormer, som kan gjøre store ødeleggelser.

Mye av den opprinnelige vegetasjonen har blitt utslettet i lavlandet, og tidligere vokste det mye skog her. På den nordlige delen av øya er det regnskog, men lenger ned er mye av denne erstattet av bananplantasjer. Det finnes over 3000 blomsterarter på Jamaica.

De eneste opprinnelige landpattedyrene er, foruten en nylig utdødd spissmusart, flaggermus og hutiaen. Hutiaen er en stor gnager i beverrottefamilien, og var tidligere ettertraktet på grunn av kjøttet. I 1872 ble mungoen innført fra India, som et ledd i kampen mot slanger og rottene som tidligere hadde fulgt med menneskene hit.

Jamaica har 25 flaggermusarter og vel 200 fuglearter.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Etniske grupper[rediger | rediger kilde]

90,9 % av Jamaicas befolkning har afrikansk bakgrunn. Andre befolkningsgrupper på øya er øst-indere (1,3 %), hvite (0,2 %), kinesere (0,2 %), libanesere (0,1 %). Andre folkeslag utgjør 7,3 %. Det er økende immigrasjon fra områder som Kina, Colombia, Sør-Asia og andre områder rundt Karibien.[trenger referanse]

Språk[rediger | rediger kilde]

Det offisielle språket på Jamaica er engelsk. Uformelt blir jamaicansk patois (uttalt patwah) brukt av en majoritet av befolkningen. Selv om britisk engelsk (eller «Dronningens engelsk») er den største innflytelseskilden til patois, har det også ord fra flere afrikanske språk (inkludert akan Ewe og joruba); andre europeiske språk (spansk, portugisisk og fransk; prekolumbiske språk (arawak) og asiatiske språk (hindi og hakka), hvilket representerer en veldig blandet befolkningsgruppe. Generelt skiller patois seg fra engelsk ved uttale, grammatikk, normal ortografi og syntaks, med mange intoneringer som indikerer betydninger og stemninger. Språket kjennetegnes ved spesiell uttale (/θ/ som [t] og /ð/ som [d]), og har noen spesielle konsonantlyder, mest merkbart ved /h/. For eksempel blir ordet «there» uttalt [ˈdɪeɹ]. Flere lingvister klassifiserer jamaicansk patois som et eget språk, mens andre ser på det som en engelsk dialekt.

Emigrasjon[rediger | rediger kilde]

I løpet av de siste tiårene har tilnærmet en million[trenger referanse] jamaicanere emigrert, spesielt til USA, Storbritannia og Canada. Emigrasjonsraten har flatet seg mer ut de siste årene. Imidlertid bor mange jamaicanere utenlands, og har blitt kjent som den «jamaicanske dispora». Det har også emigrert noen jamaicanere til Cuba.[2]

Utenlandsjamaikanere bor i ghettoer i flere større byer i USA, inkludert i New York, Buffalo, Miamis storbyområde, Atlanta, Orlando, Tampa, Washington D.C., Philadelphia, Hartford og Los Angeles. I Canada er den jamaicanske befolkningen sentrert i Toronto, og det er mindre grupper i byer som Montreal og Ottawa. I Storbritannia er det jamaicanske samfunn i de fleste større byer, hvor de utgjør en stor andel av den britisk-karibiske befolkningen.

Religion[rediger | rediger kilde]

Kristendommen er den dominerende religionen, og ca. 80% av befolkningen regnes som kristne. 70% av disse er protestanter, og 11% katolikker. Vestafrikanske religioner har virket sterkt inn på kristendommen, blant annet gjennom kumina, en folkereligion som ble utviklet i slavetiden. Rastafaribevegelsen oppsto på Jamaica, blant annet som en mobiliserende reaksjon mot undertrykkelsen av den svarte befolkningen. Den jamaicanske politiske lederen og panafrikanisten Marcus Garvey var en viktig inspirasjon for rastafariene, og regnes av mange som en profet.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1494 kom Christopher Columbus til øyene for første gang. Det var begynnelsen på slutten for tainoene på Jamaica, delvis som følge av kopperviruset som spanjolene brakte med seg, og delvis på grunn av dårlig behandling fra kolonistene. Tainobefolkningen var halvert allerede i 1598[3]. Spanjolene slo seg etter hvert ned på øya, og begynte å med gårdsbruk, hovedsakelig med storfe og griser. Fra 1520-årene ble det opprettet sukkerrørsplantasjer, noe som deretter dominerte øyas økonomi i flere hundre år. Store mengder slaver ble importert fra Afrika, og har preget øyas befolkning siden.

I 1654 erobret britiske styrker øya etter en hard men nytteløs væpnet motstand fra spanjolene som bodde på øya. Men en stor gruppe av rømte slaver (marooner) fortsatte sitt frie liv i fjellene, og lot seg ikke kue av britene, like lite som de hadde latt seg bli det av spanjolene.

Investeringer i produksjon av kakao, kaffe og enda mer sukkerrør førte til store fortjenester for britene. Men pga stadige kriger med Frankrike eller Spania ble kontrollen over øya overlatt til sjørøvere, en gruppe som bestod av politiske flyktninger og rømte kriminelle. Jamaica ble et utmerket utgangspunkt for plyndringstokt mot de spanske sølv- og gulltransportene med gallioner fra Mexico og Peru (via Panama). Om britene støttet sjørøverne eller hjalp spanjolene med å drive dem tilbake, avhang av om Storbritannia og Spania var i krig eller hadde inngått fredsavtale. Sjørøverstaten fikk seg imidlertid en alvorlig knekk etter et jordskjelv som førte til at hovedstaden Port Royal forsvant i havet. Deretter gjenerobret britene kontrollen over øya og gjorde slutt på sjørøvervirksomheten. Igjen ble slaveøkonomi opprettet på øya med store sukkerrørsplantasjer.

Slaveopprør fortsatte å plage britene. Rømte slaver slo seg sammen med etterkommerne av maroonene, og tvang britene til å gi dem selvstyre i 1739.

Nye slaver fortsatte å strømme til øyene, og ble satt til å arbeide på sukkerplantasjer under skrekkelige forhold og med harde straffer mot ulydighet. Det var stadige oppstand,er særlig etter den amerikanske frigjøringskrigen (177581) og den franske revolusjon (1789), som vekket slavenes frihetstrang.

Den siste og største av slaveopprørene på Jamaica var «the Christmas Rebellion» i 1831. Den var inspirert av «Daddy» Sam Sharpe, en utdannet slave og predikant som gjorde passiv motstand. Opprøret utviklet seg til å bli svært voldsomt, og hele 20 000 slaver raserte plantasjer og drepte plantasjeeierne. 400 slaver ble hengt, og mange flere pisket, før britiske myndigheter valgte å stanse opprøret ved å gi slavene frihet 1. august 1834.

Overgangen fra slave-økonomi til en basert på betalt arbeid, skapte økonomisk kaos. De fleste slavene skydde unna plantasjearbeid, og valgte å leve av selvbergingsjordbruk.

Selv om slaveriet nå var opphevet, og de tidligere slavene var blitt frie, var de fortsatt hvite plantasjeeierne som dominerte samfunnet, og bare godseiere hadde stemmerett. Mulattene fikk stemmerett i 1830, og liberale mulatter tok opp kampen for de undertrykte på 1860-tallet.

I 1872 ble Kingston hovedstaden i Jamaica.

Da en marine-blokade kuttet livsviktige forsyninger under den amerikanske borgerkrigen (186165), tippet det over for den svarte befolkningen. I desperasjon over forholdene og urettferdigheten ble det et nytt opprør, ledet av baptist-diakonen Paul Bogle. Guvernør Edward Eyre og hans tilhengere fikk slutt på opprøret, og Bogle ble hengt. Flere hundre andre ble henrettet og pisket, og flere tusen hjem ble rasert som hevn. Den brutale undertrykkelsen førte til anskrik i England, der opinionen krevde anstendig styre av Jamaica. Dette ble begynnelsen på en epoke med en serie av liberale guvernører.

En økonomi basert på bananplantasjer skapte en jevn vekst, som endte brått under nedgangstidene på 1930-tallet. Økonomien kom fort i gang igjen under andre verdenskrig, da de Karibiske øyene forsynte Storbritannia med mat og råmaterialer.

I 1944 rammet en sultkatastrofe Jamaica. Øya ble innvilget fullt selvstyre av Storbritannia i 1947, og Jamaica trakk seg ut fra Vestindiaføderasjonen i 1962 etter en folkeavstemning.

Uavhengighetspolitikken har hovedsakelig gått i arv fra to stykker: Alexander Bustamante og Norman Manley. Bustamante dannet den første handelsunionen i Karibia rett før andre verdenskrig og senere Jamaican Labor Party (JLP). Manley dannet det første jamaicanske politiske partiet, People's National Party (PNP).

Michael Manley (Normans sønn) ledet PNP gjennom demokratisk sosialisme på midten av 1970-tallet, forårsaket en massiv utvandring på et tidspunkt Jamaica ikke hadde råd til det. Inflasjonen steg med omtrent 50 %, og arbeidsløsheten ble skyhøy. Samfunnet ble alvorlig polarisert politisk, og endte opp i borgerkrigslignende tilstander under valgkampanjene før valget i 1976. Tungt bevæpnede gjenger av JLP- og PNP-tilhengere begynte å drepe hverandre, og det ble erklært en unntakstilstand. PNP vant til slutt valget, og Manley ble statsminister.

Den amerikanske regjeringen var fiendtlig innstilt til den sosialistiske retningen Jamaica tok, og da Manley begynte å knytte sterke bånd med Cuba, planla CIA å styrte den jamaicanske regjeringen. Økonomien (særlig turismen) fikk en alvorlig knekk, og landet var under beleiring. Omkring 700 mennesker ble drept under forberedelsene til valget 1980. JLP og Edward Seaga vant valget.

Seaga gjenopprettet Jamaicas økonomi, brøt båndene med Cuba og vendte seg mot Ronald Reagan og USA. I et ganske fredelig valg i 1989 ble Manley gjenvalgt, men han trakk seg tilbake i 1992. Han gav makten videre til sin visestatsminister Percival James Patterson – som ble Jamaicas første svarte statsminister. Under ledelse av Patterson vant PNP begge valgene i 1993 og 1997. Våren 1999 brøt det ut et allment opprør etter at regjeringen kunngjorde en avgifts-økning på bensin på hele 30 %. Spesielt Kingston og Montego Bay, hvor sukkerrørplantasjene ble satt i brann, ble hardt rammet. Etter tre dager med brannstiftelser og plyndring, satte regjeringen ned avgiftene.

Fornyet gjengkriminalitet i Kingston juli 2001 og januar 2002 krevde til sammen 34 menneskeliv. Statistikker viste at drapstallene var høyere enn noensinne. I februar samme året ble fem politimenn drept, noe som skapte oppmerksomhet rundt politivold. Dette hindret ikke Patterson i å vinne det fjerde valget på rad. Statsministeren meddelte at han håpet at landet kunne bli en republikk innen han går av i 2007, noe som ville bekrefte øyas vei ut av skyggen til dens tidligere kolonimakt.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Forsvars- og utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Landets forsvarsstyrke, Jamaica Defence Force, ble etablert i 1962. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[4]

Jamaica Defence Force har hærstyrker, kystvakt og en luftving. Hærstyrkene består av to ordinære infanteribataljoner og en reservebataljon, en støttebataljon, et ingeniørregiment og en [kampstøtte]]bataljon. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 4 125 mann (2010).[5]

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Jamaica er et utviklingsland med økonomien hovedsakelig basert på bauxittutvinning, turisme og sukkerdyrking. Et mer sosialistisk samfunn ble i 1970-årene forsøkt skapt, med blant annet jordreformer, nasjonaliseringer og flere velferdsordninger. Dette ble imidlertid stoppet av voksende økonomiske problemer, og for å bli kvitt disse ble det senere ført en stram penge- og finanspolitikk. Først på begynnelsen av 1990-tallet viste økonomien tegn til oppgang.

20 % av Jamaicas yrkesaktive arbeider i landbruket, som fortsatt spiller en viktig rolle i landets økonomi. Flere ganger har næringen blitt rammet av store ødeleggelser av orkaner. Ca 44 % av landets areal er dyrket jord, hvor mesteparten tilhører plantasjer. Sukkerrør er den viktigste eksportveksten, og blir vanligvis dyrket på kystslettene. Andre ting som dyrkes for eksport er bananer, sitrusfrukter, kaffe og kakao – Jamaica er dessuten verdens største produsent av allehånde. Til eget bruk dyrker de blant annet mais, diverse rotfrukter, tobakk og kokosnøtter.

De viktigste husdyrene i Jamaica er geiter, kveg og svin. Skogbruk og fiske har liten betydning for økonomien.

Jamaica er verdens tredje største produsent av bauxitt. Produksjonen har økt svært fra begynnelsen av 1990-årene, og bare i 1994 ble det produsert 11,7 millioner tonn. Bauxitt er et viktig råstoff i aluminiumsproduksjon, og sørger for ca. 75 % av Jamaicas eksportinntekter.

Turismen er et viktig biddrag til Jamaicas økonomi. På slutten av 1970-årene har denne næringen vært rammet av virkningene av politisk og sosial uro i landet. Turismen tok seg opp igjen utover 1980-tallet, og på under 10 år økte antall turister fra 833 000 til 1,6 millioner besøkende per år.

Jamaica har hatt et økende underskudd i handelsbalansen med utlandet siden midten av 1970-årene. Dette skyldes både reduserte priser på blant annet bauxitt og sukker, og økende import. Den dramatiske nedgangen av landets valuta i begynnelsen av 1980-årene økte også importkostnadene.

Jamaicas viktigste eksportvarer var tidligere sukker og bananer, men i dag består den hovedsakelig av aluminiumoksid, bauxitt og sukker. Mesteparten av eksporten går til USA, Storbritannia, Canada og Norge.

Landets viktigste importvarer er maskiner og transportutstyr, brensel, kjemikalier, matvarer og forskjellige forbruksvarer. Mesteparten importeres fra USA, men også fra blant annet Mexico og Storbritannia.

På slutten av 1980-tallet ble det anslått at verdien av den illegale handelen med marihuana var større enn hele den legale eksporten.

Bruttonasjonalproduktet er i dag på 8,8 milliarder dollar, 3 300 per innbygger.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 10,5 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 1,80 % 2005, UNDP
Konsumpriser 14,50 % 2004, UNDP
Arbeidsløshet 11,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -1,98 mrd US$ 2005, UNDP
Betalingsbalanse -1,08 mrd US$ 2005, UNDP
Utviklingshjelp 6,51 mrd US$ 2005, UNDP
Emigrantoverføringer 1,90 mrd US$ 18,0% 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 3.796 US$ 2005, UNDP

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Taino-orbok på nett
  2. ^ «Jamaicans to Cuba» (engelsk). 
  3. ^ Jamaica National Heritage Trust
  4. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113–114.
  5. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 117.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]