Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 56°01′N 10°26′Ø

Kongeriget Danmark
Kongeriket Danmark

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Intet1

Kart over Kongeriget Danmark

Innbyggernavn Danske, dansk
Hovedstad København
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 134
43 094[a] km²
1,6 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 109
5 515 575[b]
Bef.tetthet 127,99 innb./km²
HDI 0,895 (rangert som nr. 19)
Styreform Konstitusjonelt monarki
Dronning Margrethe II
Statsminister Helle Thorning-Schmidt
Offisielt språk Dansk2
Valuta Dansk krone (DKK)
Nasjonaldag 5. juni (grunnlovsdag)
Nasjonalsang Der er et yndigt land
«Kong Christian stod ved højen mast»3
ISO 3166-kode DK
Toppnivådomene .dk
Kart over Kongeriket Danmark
Kart over Kongeriket Danmark

1Guds hjælp, Folkets kærlighed, Danmarks styrke er Dronning Margrethe IIs motto
2Tysk er minoritetsspråk i Sønderjyllands amt
3«Der er et yndigt land» er Danmarks (folkelige) nasjonalsang. Den offisielle nasjonalsangen, som anvendes når de kongelige er til stede, er «Kong Christian stod ved højen mast»
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Danmark, offisielt Kongeriget Danmark, er et land i Nord-Europa. Det er det sydligste av de nordiske landene, og ligger sydvest for Sverige og syd for Norge. Danmark har landgrense til Tyskland, og grenser også mot Nordsjøen og Østersjøen. Innbyggertallet er på ca. 5,6 millioner, og hovedstaden er København.

Geografisk består Danmark av én stor halvøy, Jylland, og en rekke øyer, der Sjælland, Fyn, Lolland, Falster og Bornholm er de mest kjente. Kongeriket Danmark omfatter i tillegg til selve Danmark bilandene Grønland og Færøyene.

Danmark er en velferdsstat med blandingsøkonomi. Levestandarden i landet er høy, og samfunnet er preget av små økonomiske forskjeller. Danmark er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisme. Landet deles inn i fem regioner og 98 kommuner. Danmark har vært medlem av FN og NATO siden opprettelsen og av EU siden 1973, men er ikke en del av eurosonen. Siden 2011 har Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokraterne) vært Danmarks statsminister.

Nasjonalspråket dansk er i stor grad gjensidig forståelig med norsk og svensk, og har sterke historiske og kulturelle bånd til de andre nordiske språkene. Omtrent 82 % av befolkningen (og 90 % av de etniske danskene) er medlemmer i den lutherske Folkekirken. I 2009 hadde noe over en halv million dansker utenlandsk opprinnelse, hvorav omtrent halvparten fra andre europeiske land.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Dansker som en etnisk gruppe ble omtalt allerede i antikken.I det 6. århundre skrev både den greske historieskriveren Procopius og den gotiske historikeren Jordanes om et folk i nord ved navn «danoi» og «dani». På norrønt ble folket i genitiv flertall kalt «danir», som kan bety noe i retning av «flatlandsbeboere». «Daner» er sannsynligvis en avledning av det indoeuropeiske *dhen-, som betyr «flate, flatt brett».[1]

«Mark» ble i gammelhøytysk og i gammelengelsk brukt i betydningen «grenseland». Ordet Danmark betydde altså «flatlandsbeboernes grenseland» og var avgrenset til dagens Slesvig, altså danenes grenseland til tyskerne i sør.[2] I frankiske riksårbøker (Annales Regni Francorum) fortelles det at frankiske utsendinger i året 825 møtte deres konger «i deres mark» (in marca eorum).[3] Det fortelles også at danene kom «til marken» (ad marcam) for å angripe sakserne ved elven Eider i den nåværende tyske delstaten Schleswig-Holstein i året 828.[4]

Av Jordanes får vi inntrykk av at danene tilhørte den gotiske stammen Suetidi og kom fra det nåværende Sverige. De skal ha fordrevet herulene fra landet. Danene nevnes ikke av den romerske historikeren Tacitus i året 98, men han nevner goterne (gothones). Dersom danene ikke eksisterte i det 1. århundre, og skildringen til Jordanes er riktig, kan danene ha oppstått som etnisk gruppe i det 2. eller det 3. århundre.

Enkelte eldre kilder antyder at danene var identisk med geaterne. Den galliske historikeren og biskopen Gregorius av Tours beskrev i det 6. århundre hvordan danenes konge Chochilaisus ble drept i året 515 under et sjøslag langs den frankiske kysten.[5] Gregorius kaller kongen for en dane (dani), men i Beowulf omtales han som en konge over geaterne under navnet Hygelac. I Liber Monstrorum er han kalt rex Getarum,[6] og i Liber historiae Francorum kalles han rege Gotorum.[6] Problemet med denne identifiseringen er at andre kilder som Prokopius og Jordanes skiller mellom geaterne og danene. Lærde strides om den etniske identiteten til geaterne, og det episke diktet Beowulf kan ikke ukritisk brukes som historisk kilde.

Etter hvert som ordet «mark» gikk over til å bety hele landet, og ikke bare det nåværende Slesvig, ble dessuten navnet Danmark brukt om alle folkene i området, uavhengig av etnisk tilhørighet.

Populært sies det at ordet «Danmark» første gang nevnes på Jellingesteinen omkring år 985. Danmark (Denamearc) nevnes imidlertid allerede omkring år 890 av nordmannen Ottar i den oldengelske krønikeren Orosius, i fortellingen om hans reise fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby.[7] I Alfred den stores gjenfortelling fra omkring samme tid – Wulfstan fra Hedebys skildring av sin seilas fra Hedeby eller Slesvig og inn i Østersjøen, blir Langeland, Låland, Falster og Skåne omtalt som en del av Danmark (Þas land call hyrað to Denemearcan, «alle disse land hører til Danmark»). Like etter år 908 skrev den østfrankiske krønikeren Regino av Prüm om et folk «fra Danmark» (ex Denimarca) som angrep det nåværende Nederland fra nord.[8] I året 965 omtalte et diplom tilhørende Otto I hans bispedømme som beliggende in marca vel regno Danorum.[8][9][10]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Danmarks geografi

52,6 % av Danmarks landareal utgjøres av dyrket mark, slik som her i Karlebo.[11]

Danmark er det minste og sørligste av de nordiske landene (men tettest befolket med 129 innbyggere pr. kvadratkilometer), like nord for sitt eneste naboland, Tyskland, sørvest for Sverige og sør for Norge. Danmark regnes som et skandinavisk land, selv om det ikke hører til den skandinaviske halvøya. Vest for Danmark ligger Nordsjøen, mens Østersjøen ligger i sørøst. Mellom Danmark og Sverige ligger Øresund og Kattegat, mens Skagerrak skiller Danmark fra Norge.

Danmark består av halvøya Jylland og 443 navngitte øyer. Pr. 2009 er 72 av disse bebodde,[12] og de største er Sjælland med over 2,1 millioner innbyggere Vendsyssel-Thy og Fyn, men øyene med størst befolkningstetthet er Sjælland og Amager - henholdsvis 325 og 1900 innbyggere pr. kvadratkilometer (København ligger på disse øyene). Øya Bornholm ligger øst for resten av landet i Østersjøen. Ertholmene med Østerskær nordøst for Bornholm er det østligste landområde i Danmark.

Landskapstyper og geologi[rediger | rediger kilde]

Møns Klint er Danmarks høyeste klint, og faller opp til 120 meter ned i havet.

Det danske landskapet preges av flatt, mildt lavland, med enkelte bakker, klinter og klitter særlig langs kysten. Men det finnes også mange områder med bakkelandskap. På Jylland finner vi blant annet Rebild Bakker i Rold Skov og området rundt Skamlingsbanken i Sønderjylland. Landskapet syd-øst for Silkeborg i retning Horsens og Skanderborg inneholder de høyeste bakkene i Danmark, som Ejer Bavnehøj, Møllehøj, Yding Skovhøj og Himmelbjerget. Også områdene Svanninge Bakker og De Fynske AlperFyn er preget av markante bakker. Møns Klint på øya Møn er Danmarks største naturattraksjon.

Geologisk består mesteparten av Danmark av unge avleiringer fra kritt, tertiær og kvartær. De fleste bergartene er løse, og høydedragene i landet er dannet ved at isbreer under siste istid skjøv de løse bergartene sammen i hauger og rygger. Over Bornholm, øyene, Jylland og utover i Nordsjøen går det en grunnfjellrygg, Fyn–Ringkøbing-ryggen. Den følger den danske seksjonen av Thornqvist-forkastningen, en sprekkedannelse som går sørøstover helt ned til Ukraina. Fortsettelsen av denne danner skillet mellom den nordlige og sydlige delen av Nordsjøen, og det er i fortsettelsen av bassenget syd for denne ryggen eller i riften midt i Nordsjøen at de danske petroleumsforekomstene ligger.[13]

Vann og vassdrag[rediger | rediger kilde]

Danmark har ca. 65 000 åpne vannløp. Omtrent halvparten av disse er naturlige, mens resten er kunstig opparbeidede grøfter og kanaler.[14] Danmarks lengste elv er Gudenå, på omtrent 160 km. Andre danske elver av en viss størrelse er Odense Å, Vidå, Skjern Å og Suså.

Det er totalt 1 032 navngitte innsjøer i Danmark med et samlet areal på ca. 700 km². Dypest er Furesø med 36 m, mens Arresø er størst i areal med 39,5 km². Blant de andre større danske innsjøene er Esrum Sø, Stadil Fjord, Mossø, Saltbæk vig og Tissø.

Danmark har en rekke fjorder, selv om denne betegnelsen blir langt videre brukt på dansk enn på norsk. Limfjorden er kanskje den mest kjente, og er et 180 km langt sund som forbinder Nordsjøen (i Danmark ofte kalt Vesterhavet) med Kattegat. Andre kjente danske fjorder er Roskilde Fjord og Ringkøbing Fjord.

Klima[rediger | rediger kilde]

Danmark har et temperert klima. Som beliggende ved Nordsjøen nyter landet godt av nærheten til Golfstrømmen, og har relativt sett kjølige somre med middeltemperaturer på omkring 16°C og milde vintre med middeltemperaturer på omkring 0,5 °C. Danmark har også en del vind, spesielt om vinteren.[15] Høstmånedene september til november har mest regn med et syttitalls mm hver, mens februar er måneden med minst nedbør med normalt 38 mm.[16]

Det er kun mindre regionale klimaforskjeller innenlands i Danmark. Temperaturene forandrer seg lite fra sted til sted, men ligger noe lavere i områdene lengst vekk fra havet. Om sommeren har Sydsjælland og Lolland-Falster de høyeste gjennomsnittstemperaturene. I kystnære strøk er forskjellen mellom sommer og vinter mindre på grunn av havets utjevnende virkning. Også nedbøren er relativt stabil fra sted til sted; mens områdene ved Storebælt har minst med ca. 500 mm årlig har de sydlige delene av Midtjylland mest med noe over 900 mm.[15]

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Nyutsprungne bøketrær i Grib Skov på Nordsjælland.

Geologisk sett har det gått kort tid siden siste istid, noe som innebærer at utviklingen av arter ikke er avsluttet. Dessuten setter topografien vilkårene innenfor små avstander. Og endelig er det jordsmonnet som setter betingelsene for plantevekst på et gitt sted. I tillegg til alt dette må man se påvirkningen fra tusener av års jordbruk og snart 150 års industrialisering med alt dette har betydd for floraens vilkår.

Grunnleggende hører imidlertid Danmark til i et stort område som strekker seg fra Atlanterhavet og helt inn til Ural, hvor den potensielle vegetasjonen er blandet løvskog. Danmark har ikke urskog, men Draved skov og Suserupskovene er naturskoger hvor den menneskelige påvirkningen har vært minimal. Hvis man vil oppleve hvordan det danske landskapet har sett ut før landbrukets tid, må man reise til Białowieżaskogen i det østlige Polen.

Når man ser bort fra klitter, innsjøer, elver og havskrenter, er resten av Danmarks natur i virkeligheten et sammenhengende kulturlandskap hvor alt er resultatet av tilsiktet og utilsiktet menneskelig påvirkning. Det gjelder biotoper som mose, eng, hede, beite, åker og dyrket skog samt naturligvis parker og hager. Floraens sammensetning består derfor av et sett muligheter som er skapt av naturbetingelsene og noen begrensninger som settes av menneskenes aktiviteter. I tillegg til det direkte presset fra dyrking og forurensing utsetter utbyggingen av infrastrukturen floraen for en stadig mer omfattende oppsplitting i områder som holdes atskilt og som blir mindre og mindre. Det medfører at spredning og vedlikehold av genpuljer innenfor en art blir mer og mer umulig. Dette er den egentlige bakgrunnen for at mange arter er truet eller utdødd i Danmark.[17]

Landemerker og geografiske ytterpunkter[rediger | rediger kilde]

Inntil 1847 trodde man at Himmelbjerget (147 moh.) var Danmarks høyeste punkt. Stedet er fortsatt et populært utfartssted.

Danmarks nordligste punkt er Skagens odde (Skagens nordstrand) på 57° 45' 7'' nordlig bredde, det sørligste er Gedser Odde (Falsters sørspiss) på 54° 33' 35'' nordlig bredde, det vestligste Blåvandshuk på 8° 4' 22'' østlig lengde, og det østligste Christiansø (Østerskær) på 15° 11' 55'' østlig lengde.

Danmarks laveste punkt er Lammefjord med –7,5 moh. Det høyeste naturlige punktet Møllehøj ligger 170,86 moh., fulgt av Yding Skovhøj (170,77 moh.), dernest Ejer Bavnehøj (170,35 moh.). Det berømte Himmelbjerget ligger 147 meter over havet.

Et av Danmarks mest kjente menneskeskapte høye punkter er Storebæltsbroen som rager 254 moh. Allikevel er det Rø-senderen, en tv-, radio- og mobilmast, som er plassert midt på Bornholm, rett ved byen Årsballe, som er Danmarks absolutt høyeste faste punkt. Senderens topp er 431 meter over havet. Selve tårnet er 315,5 meter høyt.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Pr 1. januar 2013 hadde Danmark ifølge offisiell statistikk 5 600 000 innbyggere. Med et areal på 43 094 km² gir det en folketetthet på 131,0 innbyggere pr. kvadratkilometer, men folketettheten er over 315 innbyggere pr. kvadratkilometer på Sjælland. Folketallet har jevnt over steget siden 1970-tallet, med unntak av en kort periode på starten av 1980-tallet.[18]

Folkegrupper[rediger | rediger kilde]

91,6 % av befolkningen er av dansk opprinnelse, mens 452 095 personer er innvandrere og deres etterkommere. Innvandrerne (inklusive etterkommere) kommer først og fremst fra øvrige nordiske land (41 306), Storbritannia (12 000), Tyskland (25 444), Polen (13 509), Bosnia-Hercegovina (20 875), øvrige land i det tidligere Jugoslavia (23 968), Tyrkia (54 859), Somalia (16 948), Irak (26 351), Iran (14 289), Libanon (22 232), Afghanistan (10 876) og Pakistan (19 301).

Språk[rediger | rediger kilde]

Christian IIIs bibel dannet grunnlaget for den danske rettskrivningen.

Danmark har ett offisielt språk – dansk. Dansk er et nordgermansk språk, som har felles opprinnelse med islandsk, færøysk, norsk og svensk. Disse språkene begynte å spalte seg i 800-tallet, og fra ca. år 1100 var gammeldansken blitt distinkt forskjellig fra andre nordiske språk. Fra ca. 1550 snakker man om nydansk, da boktrykkerkunstens inntog gjorde at ortografien ble standardisert. Den standardiserte danske rettskrivningen tok utgangspunkt i språket i Christian IIIs bibel. Fra 1700-tallet taler man om yngre nydansk. I det nittende og tyvende århundre har dansk ortografi vært relativt konservativ, med det resultat at talespråket har beveget seg et godt stykke bort fra skriftspråket.[19]

Dansk består av mange dialekter. Disse var i grove trekk ferdigdannet på 1300-tallet, og dansken nådde sin maksimale dialektspalting rundt år 1700. Siden den gang har dialektene vært på stadig tilbaketog, og nå snakker kun 5 % av danskene dialekt. Danske dialekter deles inn i tre hovedgrupper:

  1. Østdansk (gamle skånske dialekter, bornholmsk)
  2. Øydansk (sjællandsk, fynsk, dialektene på øyene i sør)
  3. Jysk

Disse hovedgruppene kan igjen deles inn i finere undergrupper. For eksempel deles jysk inn i østjysk, sørjysk og vestjysk, og eventuelt også nordjysk. Spesielt skiller vestjysken seg fra øydansken, og har blant annet ingen forskjell mellom grammatiske kjønn i tradisjonell forstand, her heter det både en hus og en bil. Spesielt for sør- og vestjysk er også foranstilte artikler (æ hus i bestemt form).[20]

Den standarddanske skriftformen kalles rigsdansk eller rigsmål. Denne tar utgangspunkt i språket i København-området, og fastsettes av Dansk Sprognævn. Riksdansken er totalt dominerende i den offentlige samfunnslivet, og det vil i dag være utenkelig for for eksempel toppolitikere å snakke bred dialekt slik vestjyden Knud Kristensen gjorde da han var statsminister så sent som på slutten av 1940-tallet. Dialektdøden har blant annet ført til at eldre verk skrevet på dialekt – blant dem Steen Steensen Blichers jyske historier og sanger – i dag er praktisk talt uleselig for yngre dansker.[21]

I Nordslesvig har Danmark en tysktalende minoritet. Det tyske mindretallets språklige rettigheter er beskyttet gjennom København-Bonn-erklæringene fra 1955. Erklæringene beskytter på tilsvarende måte det dansktalende mindretallet i Sydslesvig.[22] Det bor også noen ti tusen færøysk- og grønlandsk-talende i Danmark, i tillegg til minoriteter som taler språk som urdu, arabisk og tyrkisk.

Danske skoleelever introduseres for første fremmedspråk (engelsk) fra 4. klasse. På syvende trinn starter andre fremmedspråk som valgfag med et timetall på alt 11 uketimer over tre år. Andre fremmedspråk er obligatorisk for opptak til danske gymnas og har fortsettende løp der.[23]

Religion[rediger | rediger kilde]

Roskilde domkirke har vært gravsted for danske kongelige siden 1400-tallet. I 1995 ble den en del av UNESCOs verdensarvliste.

Danmark gikk over til kristendommen fra 960-årene da Harald Blåtann lot seg døpe, og i løpet av 1200-tallet var overgangen helt fullført. Siden reformasjonen i 1536 har den evangelisk-lutherske kirke vært statsreligion, og landet har hatt full religionsfrihet siden grunnloven kom i 1849.

Den danske kirken kalles Folkekirken, og har monarken som øverste leder. I det daglige styres imidlertid kirken av kirkedepartementet ved kirkeministeren, pr. februar 2010 Birthe Rønn Hornbech. Folkekirken er delt inn i 11 bispedømmer (dansk: «stift»), hvorav ett på Grønland. Pr. 1. januar 2013 hadde Folkekirken 4 430 643 medlemmer, noe som utgjør 79 % av den danske befolkningen.[24] Omtrent tre prosent av de nominelt kristne går regelmessig i kirken.[25]

Danmarks nest største religiøse gruppe er muslimene, som med 210 000 personer utgjør 3,7 % av befolkningen. Danmarks muslimske befolkning er et resultat av innvandring i nyere tid, og er konsentrert om de største byene. Andre religiøse grupper i Danmark omfatter katolikker (37 000 personer), Jehovas vitner (14 500), serbisk-ortodokse kristne (7 000), baptister (5 100), pinsevenner (5 100), buddhister (4 400) og mormonere (4 500).[25]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Danmarks historie

Fra forhistorie til vikingtid[rediger | rediger kilde]

Jellingsteinene, kalt Danmarks dåpsattest på grunn av inskripsjonene om Gorm den gamle, Danmarks første konge.

Dansk forhistorie startet på forsiden av innlandsisen som begynte å trekke seg tilbake nordpå for ca. 15 000 år i forbindelse med en klimaendring. På dette tidspunktet levde reinsdyrsjegerne her og de ble avløst av andre jegerfolk som ernærte seg av jakt og fiske i årtusener. For ca. 6 000 år siden ble steinalderen langsomt avløst av den yngre steinalderen. 1800 f.Kr. ble denne igjen avløst av bronsealderen[26] og 500 f.Kr. begynte jernalderen.

Allerede på slutten av jernalderen, omtrent på 700-tallet, kan det ha eksistert en sterk dansk sentralmakt. Her kunne det kolossale forsvarsverket Dannevirke og KanhavekanalenSamsø være et «bevis». Imidlertid mener de fleste moderne historikere at nettopp Danmark som geografisk område nok snarere bør oppfattes som en del av det frankiske riket i denne perioden. Forhistorien sluttet med vikingtiden da danske vikinger begynte å herje og handle i det meste av Europa. De danske vikingene begynte å kreve såkalt Danegeld, som innebar at konger fra England betalte skatt til den danske kongen mot å unngå plyndringer. Danske og skandinaviske vikinger hadde en stormaktsrolle i Europa i det meste av vikingtiden blant annet på grunn av den sterke flåten.

Danmark i middelalderen[rediger | rediger kilde]

Den danske historien innledes på 700-tallet da de første skriftlige kildene begynner å omtale forholdene i landet. Slik sett er vikingtiden en overgangsfase mellom forhistorien og den danske middelalderen som ble en periode, hvor kontakten med det øvrige Europa fikk stadig større betydning. Tre forhold veide tungt; kongenes forsøk på å øke sin makt innenriks, deres forsøk på å utvide maktområdet utenriks og striden med Hansaforbundet. Maktkampen innenriks sto først mellom stormennene på den ene siden og kongemakten på den andre. Senere ble det til en strid mellom kirken og kongemakten. Utenriks forsøkte man å skape og fastholde et Østersjørike, noe som kulminerte i Kalmarunionen av 1397. Samarbeidet med Hansaforbundet var en handelsmessig nødvendighet, men også et konstant økonomisk problem. Dette byforbundet fikk stor innflytelse på Danmarks forhold og var i perioder den reelle makten i landet.

Reformasjon og enevelde[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Danmarks historie (1660–1814)

Avståelser fra Danmark-Norge etter freden i Roskilde 1658:
Gult: Skåne og Båhuslen.
Rødt: Halland ble avstått for 30 år i 1645, men gjort permanent.
Lilla: Avståtte områder Trondhjems len og Bornholm som ble tilbakelevert i 1660 etter opprør gjennom freden i København

Renessansen innebar et markant skille i Danmarks historie særlig fordi reformasjonen ble en del av endringen. Kongen inndro kirkegodset og sto på den bakgrunn sterkt overfor adelen, men en stor del av rikdommen ble brukt til krigføring. Mest tydelig er dette eksemplifisert i renessansekongen Christian IV. Han fikk oppført mange vakre bygninger rundt i landet, men led alvorlige nederlag med sin deltakelse i tredveårskrigen i Tyskland. Den fortsatte kampen med Sverige medførte nederlag på nederlag med stadige tap av territorier, først øyene i Østersjøen, men senere også danske kjerneprovinser som Skånelandene ved freden i Roskilde i 1658.

Adelens svik under Karl Gustav-krigene ga muligheten for et statskupp hvor kong Frederik III veltet den gamle forfatningen og innførte eneveldet med støtte fra borgerskapet. En ny embetsadel vokste frem med kongens gunst og borgerne i byene fikk etter hvert øket innflytelse. Landet var preget av den kulturelle påvirkningen fra Frankrike og av kongens tyskpregede forvaltning. Med opphevingen av stavnsbåndet og senere med andre reformer innenfor landbruket fikk landet en økonomisk fremgang. Framgangen ble avbrutt da engelskmennene tok den danske flåten. Dette og Københavns bombardement tvang Danmark i armene på Napoleon, mens Sverige allierte seg med England. Med freden i Wien i (1815) ble Danmarks union med Norge oppløst. Forut for dette kom statsbankerotten i 1813, men allikevel ble perioden en oppgangstid for f.eks. dansk filosofi, diktning og billedkunst (gullalderen).

Demokrati, industrialisering og verdenskriger[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Danmarks historie (1814–1848)

Etter freden i Wien besto det danske monarkiet av kongeriket og hertugdømmene Slesvig, Holstein og Lauenborg samt koloniene. Slesvig har vært et dansk len med både dansk- og tysktalende befolkning, mens Holstein og Lauenburg var tyske len og dermed medlemmer av det tyske forbund. Tysksinnede i stenderforsamlingene i Slesvig og Holstein ønsket en sterkere tilknytning til Tyskland. Den danske politikken derimot var splittet mellom den konservative Helstatspolitikken og den nasjonalliberale Ejderpolitikk. Helstatsfolkene ville bevare den dansk-tyske helstaten med den danske kongen som hertug i Slesvig og Holstein. Ejderfolkene ville forene Slesvig med Danmark i en dansk nasjonalstat. Tyske og danske nasjonalliberale sto uforsonlig mot hverandre. Spørsmålet var om Slesvig skulle være dansk eller tysk. Dette førte til et opprør mot Danmark og den første slesvigske krig. Da Danmark fikk støtte fra England og da krigens forløp falt ut til dansk fordel, ble status quo gjenopprettet. I London-protokollen fra 1852 måtte Danmark love å ikke knytte Slesvig eller Sønderjylland nærmere til kongeriket enn Holstein. I forbindelse med revolusjonene i Europa i (1848) fikk Danmark en fri og demokratisk forfatning i 1849.

Den grunnlovgivende forsamling den 23. oktober 1848. Maleri av Constantin Hansen.

De underliggende skillelinjene var imidlertid ikke fjernet, og i 1864 brøt den andre slesvigske krig ut. Nå hadde ikke landet engelsk støtte, skandinavismen førte heller ikke til militær hjelp og den danske hæren led en rekke ydmykende nederlag spesielt i kampene ved Dybbøl. Resultatet ble tapet av hertugdømmene inkludert den dansktalende delen av Slesvig. Dermed var Danmark blitt en fullstendig dansk småstat.

Rundt 1870 kom industrialiseringen i gang i Danmark og den ble iverksatt ved at man anla et tett nett av jernbane-, ferge- og fraktbåtforbindelser mellom landsdelene. Samtidig innebar oppsvinget i landbruket en økning av kjøpekraften hos landbefolkningen. Og ettersom utstykningen medførte et overskudd av mennesker, fikk de næringsdrivende i byene en kjærkommen reserve av billig arbeidskraft. Å huse alle disse nye innflytterne skjedde svært tilfeldig og en rekke epidemier herjet København og de større provinsbyene. Ved hjelp av kloakksystemer, opprettelse av skoler og utbygging av helsevesenet fikk man etter hvert kontroll over sykdommene. På arbeidsmarkedsfronten lyktes det å dempe uroen ettersom det danske arbeidsmarkedet i forbindelse med Storkonflikten i 1899 fikk sin avtale hvor fagbevegelsen anerkjente arbeidsgivernes rett til å lede og fordele arbeidet og arbeiderne fikk rett til å organisere seg.[27]

Danmark holdt seg utenfor første verdenskrig og forsyninger til de krigførende landene ga arbeid og fortjeneste til mange. Etter hvert fikk kvinnene også stemmerett (1915).[28] Det tyske nederlaget i 1918 medførte en folkeavstemning slik at Nord-Slesvig ved Slien ble gjenforent med Danmark, men avstemningsvilkårene innebar at det ble skapt et tysk mindretall i Danmark og et dansk i Tyskland. Den økonomiske krisen i 1930-årene medførte massearbeidsløshet, men også forbedring av «samfunnets støtter» til dårlig stilte. Med gjenoppbyggingen av de europeiske stormaktene kom det igjen fart i produksjonen i Danmark og ved krigsutbruddet i 1939 var det optimisme hos alle. Selv om Danmark ble okkupert i 1940 opprettholdt landet sin egen regjering inntil 1943, men det oppsto etter hvert en så sterk motstandsbevegelse at landet kunne telles med blant de allierte landene som opprettet FN i 1945.[29] Den 17. juni 1944 erklærte Island seg som selvstendig nasjon og dette ble anerkjent av den danske regjeringen i 1945.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Margrethe II ble dronning i 1972. Hun ble med det den første regjerende dronning av Danmark, da kvinner først fikk arverett til tronen i 1953.

I årene etter var Europa delt, både ideologisk og etter landegrenser. Frykten for Sovjetunionen førte til at Norge og Danmark valgte å bli med i NATO i 1949. Det ga samtidig landet adgang til Marshallplanen som var ment som en støtte til gjenoppbygging av de europeiske landene. Det skapte gode tider i landet og kommunismen mistet etter hvert taket på de brede lag av befolkningen. Storpolitisk var situasjonen fastlåst og det ga svært få manøvreringsmuligheter i dansk utenrikspolitikk, men på det økonomiske området var det rom for endringer. I løpet av 1960-årene kom man i gang med forhandlingene om dansk deltakelse i EF (det senere EU) og i 1972 bekreftet en folkeavstemning Danmarks opptak i fellesskapet.[30] Ved flere senere avstemninger ble samarbeidet utvidet trinnvis.[31]

Etter den kalde krigen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Danmarks historie (1990–)

Med jernteppets fall i 1989, Tysklands gjenforening i 1990 og Sovjetunionens oppløsning i de følgende årene ble det skapt helt nye vilkår for dansk utenrikspolitikk som ble langt mer aktiv:[32] Støtte til de baltiske landene, utvidelsen av NATO, øket integrering i EU og militær deltakelse i aksjoner på Balkan, i Afghanistan og Irak.[33][34] I flere bølger fikk landet en sterk tilstrømning av utlendinger som kom dels som flyktninger og dels som innvandrere.[35] I begynnelsen ble det betraktet som et rent praktisk problem å huse og integrere menneskene fra fremmede kulturer, men etter hvert viste det seg at innvandringen skapte enkelte problemer. Diskusjonen om hvilken politisk linje man skulle legge i innvandringsspørsmålet preget særlig folketingsvalget i 2001, men er stadig vekk et aktuelt debattema med høy temperatur i dansk politikk.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Danmarks politiske system

Danmark er et konstitusjonelt monarki, og landets politiske system tar utgangspunkt i landets grunnlov av 1849, senere revidert tre ganger. Siden revisjonen i 1953 har Danmark hatt et parlamentarisk ettkammersystem. Som i andre parlamentariske demokratier følges maktfordelingsprinsippet, og grunnlovens §3 setter rammene for de tre statsmaktene: den utøvende makt, som ligger hos monarken; den lovgivende makt, som ligger hos monarken og Folketinget i forening; og den dømmende makt, som ligger hos domstolene. Selv om den lovgivende makt formelt sett deles mellom parlament og monark er likevel monarkens rolle i praksis å undertegne de lover som Folketinget vedtar. Den utøvende makt er også bare formelt hos monarken, og etter det såkalte «systemskiftet» i 1901 har monarken utpekt ministre med basis i Folketingets politiske sammensetning.

Statsoverhode og regjering[rediger | rediger kilde]

Som et konstitusjonelt monarki har Danmark en monark som statsoverhode. Denne er formelt leder for den utøvende makten, noe som i praksis gjøres gjennom at monarken, tronfølgeren og regjeringen møtes til statsråd én gang i måneden. Siden Påskekrisen i 1920 har disse møtene kun hatt en seremoniell funksjon, og monarken blander seg ikke inn i de politiske avgjørelsene. Siden 1972 har dronning Margrethe II vært dansk monark.

På monarkens vegne ledes den utøvende makten av en statsminister, som også er regjeringssjef. Regjeringen trenger intet aktivt flertall i Folketinget, men må gå ved mistillitsforslag. Pr. 2011 har Danmark en koalisjonsregjering bestående av Socialdemokraterne, Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre. Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokraterne) har siden 2011 hatt stillingen som Danmarks statsminister.

Folketinget[rediger | rediger kilde]

Folketingssalen på Christiansborg slott.

Den reelle lovgivende makten i Danmark ligger hos parlamentet, som siden 1953 har hatt ett kammer – Folketinget. Før denne tid hadde landet også et overhus, Landstinget. Folketinget har 179 medlemmer, hvorav 175 kommer fra selve Danmark. De siste fire plassene deles mellom representanter valgt fra Færøyene og Grønland. 135 av Folketingsmedlemmene velges i forholdstallsvalg i 10 valgkretser, og fordelingen følger D'Hondts metode. Disse kalles kretsmandater. De resterende 40 mandatene er såkalte tilleggsmandater, som fordeles etter Sainte-Laguës metode blant partier som har enten 1) fått minst ett kretsmandat, 2) har fått minst like mange stemmer som det gjennomsnittlige antall gyldige stemmer i minst to av tre landsdeler, eller 3) fått minst to prosent av stemmene på landsbasis.[36]

Folketinget ledes av et presidium på én formann og fire nestformenn. Siden valget i 2011 har Mogens Lykketoft (Socialdemokraterne) vært Folketingets formann.

Folketinget holder til på Christiansborg slott i det sentrale København, sammen med Højesteret og Statsministeriet.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politiske partier i Danmark

Danmark har et flerpartisystem, og ved valget i 2007 ble åtte partier representert i Folketinget (i tillegg til to grønlandske og to færøyske partier). De fire mest tradisjonsrike partiene i Danmark er Venstre, Socialdemokraterne, Det Konservative Folkeparti og Det Radikale Venstre.

Venstre er Danmarks største parti, og har siden 2001 hatt regjeringsmakten i samarbeid med Det Konservative Folkeparti. Førstnevnte er et sentrum-høyre-parti, og er det klart ledende partiet på ikke-sosialistisk side. Det ledes av tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen. Det Konservative Folkeparti er som navnet antyder basert på konservatisme, og ledes av Lene Espersen.

Det største partiet på venstresiden er Socialdemokraterne, ledet av Helle Thorning-Schmidt. I perioden 1924-2001 var Socialdemokraterne Danmarks største parti, og hadde også de fleste regjeringene. Partiet har sterke historiske bånd til Landsorganisationen i Danmark, selv om disse ikke lenger formelt har tilknytning.

Til venstre i Folketinget står Socialistisk Folkeparti, ledet av Villy Søvndal. Disse tilsvarer omtrent det norske SV. Enda lenger til venstre i Folketinget er Enhedslisten, et valgsamarbeid mellom Danmarks Kommunistiske Parti, Venstresocialisterne og Socialistisk Arbejderparti.

De to sentrumspartiene representert i Folketinget er Liberal Alliance og Det Radikale Venstre. På den høyreradikale siden står Dansk Folkeparti, ledet av Pia Kjærsgaard. Sistnevnte springer ut av Fremskridtspartiet, som tidligere hadde tilsvarende rolle i dansk politikk.

Folketingsmandater, 2011-
Parti Partileder Mandater
Venstre, Danmarks Liberale Parti (V) Lars Løkke Rasmussen 47
Socialdemokraterne (A) Helle Thorning-Schmidt 44
Dansk Folkeparti (O) Pia Kjærsgaard 22
Det Radikale Venstre (B) Margrethe Vestager 17
Socialistisk Folkeparti (F) Villy Søvndal 16
Enhedslisten, de rød-grønne (Ø) kollektiv ledelse 12
Liberal Alliance (tidligere Ny Alliance) (Y) Anders Samuelsen 9
Det Konservative Folkeparti (C) Lene Espersen 8
Tjóðveldi Høgni Hoydal 1
Sambandsflokkurin Kaj Leo Johannesen 1
Siumut Hans Enoksen 1
Inuit Ataqatigiit Juliane Henningsen 1

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Danmarks regioner og Danmarks kommuner

Danmark er delt inn i fem regioner og 98 kommuner. Regionene ble dannet i 2007, og erstattet 13 fylker (dansk: «amt»). Til samme tid foregikk det en omfattende kommunesammenslåing der 270 kommuner ble slått sammen til 98 større enheter.

Hver region styres av et 41 medlemmer stort regionsråd, hvis politiske leder har tittelen regionsrådsformand. Den klart viktigste oppgaven til regionene er å organisere helse- og sosialvesenet. Regionene driver ikke inn skatt på egen hånd, men er finansiert via staten og kommunene.

Danmarks kommuner fikk tildelt flere ansvarsområder i reformen i 2007, og de aller fleste kommunene har over 20 000 innbyggere. Hver kommune ledes av et kommunestyre (dansk: «kommunalbestyrelse»), som velges hvert fjerde år. Kommunestyrene ledes av en ordfører (dansk: «borgmester»), som enten velges direkte av velgerne eller av kommunestyret. Kommuneadministrasjonene ledes av en kommunaldirektør.

I tillegg er Færøyene og Grønland en del av kongeriket Danmark. Disse har begge utstrakt selvstyre i Det danske Riksfellesskap, men har ikke en selvstendig utenrikspolitikk.

Regioner[rediger | rediger kilde]

Kart-
farge
Region Adm.sentrum Areal (km²) Folketall
Kart over Danmarks regioner

██ 

Region Nordjylland Aalborg 3&503&7933.32&7 933,32 3&505&579515&579 515

██ 

Region Midtjylland Viborg 3&504&13124.34&13 124,34 3&506&1272732&1 272 732

██ 

Region Syddanmark Vejle 3&504&12206.17&12 206,17 3&506&1201667&1 201 667

██ 

Region Hovedstaden Hillerød 3&503&2561.27&2 561,27 3&506&1735285&1 735 285

██ 

Region Sjælland Sorø 3&503&7273.21&7 273,21 3&505&816252&816 252

Kilde: Danmarks Statistik, Statistisk Årbog 2009[18]

Riksfellesskapet[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det Danmark som ligger i Skandinavia hører også de to selvstyrte områdene Grønland og Færøyene til gjennom Riksfellesskapet. Områdene hører ifølge grunnlovens §1 til Kongeriket Danmark og deler derfor grunnlov og statsoverhode med Danmark. De to områdene har imidlertid begge sin egen regjering ledet av henholdsvis en Landsstyreformann (Grønland) og en Lagmann (Færøyene). Færøyene fikk indre selvstyre i 1948 og Grønland i 1979. De to områdene er imidlertid ikke fullt ut uavhengige, for eksempel skal folkeskolene i tillegg til det lokale språket undervise i dansk, begge områder mottar subsidier (blokktilskudd) fra Danmark og utenriksforhold ivaretas som hovedregel av regjeringen i København.

Forsvars- og utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Danske MP-soldater. Danmark er en nær alliert av USA og deltok blant annet i invasjonen av Irak og krigen i Afghanistan.

Det danske forsvarsbudsjettet for 2010 hadde en total ramme på ca. 23 milliarder danske kroner,[37] og forsvarsutgiftene utgjør dermed 1,06 prosent av BNP.[38] Det danske forsvaret består av de fire våpengrenene Hæren, Hjemmeværnet, Søværnet og Flyvevåbnet. Danmark har verneplikt for menn, men langt fra alle må avtjene den – hvem som må inn avgjøres via loddtrekning på sesjon. Kvinner (og de menn som «vant» loddtrekningen) kan velge å avtjene frivillig militærtjeneste.[39] Årlig avtjener omtrent 6 500 unge danske kvinner og menn militærtjeneste. Tjenestetiden er på fire måneder.[40]

Danmark ble med i NATO ved opprettelsen i 1949. Etter den kalde krigens slutt har landet spilt en aktiv rolle i internasjonale operasjoner, blant annet i invasjonen av Irak, krigen i Afghanistan, Kosovo (KFOR) og Libanon (UNIFIL).

I 1973 ble Danmark med i det daværende EF (EUs forløper), men danskene har siden vist seg å være noe lunkne til den europeiske integrasjonen. I 1992 stemte det danske folk nei til Maastricht-traktaten. Danskene har heller ikke sluttet seg til Eurosystemet, etter at 53,2 % stemte imot i en folkeavstemning i 2000.

Danmark er blant de 51 land som har vært med i FN allerede fra FN-paktens ikrafttredelse i 1945. Danskene er også aktive i det nordiske samarbeidet i Nordisk råd, og NATO, EU, FN og Norden utgjør de fire hovedpilarene i dansk utenrikspolitikk. Danmark er i tillegg med i en rekke andre internasjonale organisasjoner, slik som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og Europarådet.

Flagg, symboler og ordener[rediger | rediger kilde]

Det danske Dannebrog er et av verdens eldste flagg, og har i alle fall blitt brukt siden slutten av 1300-tallet.

Danmarks flagg kalles Dannebrog, og skal etter legenden ha falt ned fra himmelen under et av Valdemar Sejrs slag i Estland. Det regnes som Europas eldste offisielle flagg i kontinuerlig bruk. Dannebrog er et tradisjonelt nordisk korsflagg, og tjente blant annet som inspirasjon til Norges flagg.

Danmarks riksvåpen består av tre gående, blå løver med røde tunger og er kronet med gyldne kroner. Det eldste dokumenterte bruk av riksvåpenet er fra Knut VIs regjeringstid i 1190. Riksvåpenets siste større endring kom i 1819, da den norske løve ble tatt ut.

Elefantordenen er Danmarks høyeste utmerkelse. Den deles vanligvis kun ut til kun kongelige og statsoverhoder. Deretter kommer Dannebrogordenen. Blant de militære danske medaljene er Forsvarets Medalje, Forsvarets medalje for Tapperhed, Medaljen for udmærket lufttjeneste og Forsvarets Hæderstegn for god tjeneste.

Forholdet til Norge[rediger | rediger kilde]

Danmark og Norge har alltid hatt tette politiske og kulturelle bånd. Allerede i norrøn tid var danskekongene reelle herskere over Norge i lange perioder, og spesielt Oslofjordområdet var lenge under dansk overherredømme.[41] Med Kalmarunionen (innstiftet av dronning Margrethe i 1397) kom hele Norge under utenlandsk overherredømme, og etter unionsoppløsningen i 1536 ble Norge i praksis en dansk provins. Fra innføringen av eneveldet i 1660 ble hele Danmark-Norge gjort til en enhetlig stat, samtidig som riket i større grad ble sentralstyrt fra København. Unionen mellom Danmark og Norge varte helt frem til 1814, da kong Frederik VI som en tapende part i Napoleonskrigene måtte avstå Norge til Sverige igjennom Kielfreden.

På 1800-tallet stod skandinavismen sterkt i Norden, og i 1848 deltok norske frivillige på dansk side under den første slesvigske krig. Under den andre slesvigske krig femten år senere ble imidlertid danskene overlatt til seg selv av svenskene og nordmennene, til store protester fra norsk åndsliv med Bjørnson og Ibsen i spissen. I 1876 gikk Norge med i den skandinaviske myntunionen, noe som gjorde at de tre nordiske landene hadde felles omløp av sedler og mynt frem til ca. første verdenskrig. Norsk litteratur var på denne tiden også preget av strømninger fra Danmark, blant annet med Georg Brandes som en stor inspirasjonskilde for Ibsen, Kielland og Lie. Bjørnsons riksmålsbevegelse så også til Danmark for inspirasjon, og riksmålet og den «dannede dagligtale» har klare røtter i dansk.

Danmark og Norge ble begge okkupert av Tyskland under andre verdenskrig. I etterkrigstiden har landene hatt et nært og godt forhold, og samarbeider blant annet forsvarspolitisk gjennom NATO. Danmark og Norge er også viktige handelspartnere, og i 2007 var den samlede verdien av Norges totale vareeksport til Danmark på ca. 19 milliarder norske kroner. Dette gjorde Danmark til Norges sjette største eksportmarked. Viktige varer Norge eksporterer over Skagerrak er råolje, elektrisitet, fisk, halvfabrikater og verkstedprodukter. Danske turister er på sin side viktige for norsk turistnæring, og danskene utgjorde i 2006 nesten 14 % av alle utenlandske ferie- og fritidsankomster til Norge.[42]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Vindmølleindustrien har stadig blitt en viktigere del av dansk økonomi. Med en eksport i 2009 på 41,7 milliarder danske kroner stod vindkraften for 8,5 % av den samlede danske eksporten.[43]
Danmark er en petroleumsnasjon, og produserte i 2008 16,7 millioner kubikkmeter olje og 8,9 milliarder normalkubikkmeter naturgass.
Fiskebåt i Løkken. Danske fiskere fanget i 2008 knappe 700 000 tonn fisk, men overfiske og dertil lavere kvoter har gjort at totalfangsten har blitt mer enn halvert siden år 2000.

Danmark har en blandingsøkonomi med stor grad av frihandel, og levestandarden er over gjennomsnittet i Europa.[44] Landet hadde i 2007 et BNP på 311,6 milliarder amerikanske dollar (197,3 milliarder USD justert for kjøpekraftsparitet).[45]

Ifølge Verdensbanken har Danmark Europas mest fleksible arbeidsmarked, og det er enkelt både å ansette ny arbeidskraft og å nedbemanne. Denne politikken kalles «flexicurity». Den danske arbeidsstokken teller omtrent 2,9 millioner mann, og pr. desember 2009 var arbeidsledigheten på 7,4 % – omtrent 2,5 prosentpoeng under EU som helhet.[46] Målt i andel av befolkningen som har høyere utdanning har danskene verdens best utdannede arbeidsstyrke.[47]

Danmark har verdens høyeste skattenivå, og for personer i de høyeste inntektsgruppene kan skatteprosenten komme opp i 62,3 (inkludert 8 % trygdeavgift). Toppskatten slår inn ved inntekter over 347 200 danske kroner. Det er også skatt på finansinntekter slik som aksjeutbytte, her varierer skatteprosenten mellom 28 og 45.[48]

Dansk krone (valutakode: DKK, deles igjen inn i 100 øre) har vært Danmarks valuta siden 1874. Gjennom Den europeiske vekslingsmekanismen er den danske krona tett knyttet mot euroen, og vekslingskursen ligger alltid på omtrent 7,45 kroner pr. euro. Dette oppnår man ved å legge pengepolitikken svært tett opp imot Den europeiske sentralbankens politikk.[49] Danmark møter kravene som skal til å ta del i eurosamarbeidet, men i en folkeavstemning i september 2000 valgte folket med knapp margin å beholde krona.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 275,2 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 0,6 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon –1,4 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006 1,9 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007 1,2 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006 3,18 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007 4,80 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 –8,3 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 3,1 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 4,2 mrd $ Q3 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd 4,3 mrd $ 1,5 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp –2,04 mrd US$ 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse 3,8 % 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb 47,641 US$ 2005, UNDP Database

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

Danmark hadde i 2008 en samlet innvinning av mineralske råstoffer på ca. 40 millioner kubikkmeter. Hoveddelen av disse er sand, stein og grus, som benyttes i bygg- og anleggssektoren. Danmark er også en petroleumsnasjon, med en produksjon i Nordsjøen som i 2008 var på 16,7 millioner kubikkmeter olje og 8,9 milliarder normalkubikkmeter naturgass. Tempoet på oljeutvinningen er imidlertid synkende, og med kjente reserver av olje- og naturgass på henholdsvis 200 millioner m³ og 7,1 milliarder Nm³ vil Danmark ikke lenger være selvforsynt rundt 2020.[50]

I det danske jordbruket dominerer kornartene hvete og bygg. Det årlige utbyttet av disse har ligget på omtrent 9 millioner tonn siden 1990-tallet. Blant rotfruktene har imidlertid den årlige høsten gått ned fra ca. 12 millioner tonn i 1990 til 4 millioner tonn i 2008. Av fisk – hovedsakelig tobis, brisling, sild, blåskjell, kolmule og atlanterhavstorsk – fanget danske fiskere i 2008 knappe 700 000 tonn; overfiske og dertil lavere kvoter har gjort at totalfangsten har blitt mer enn halvert siden år 2000. I skogbruksnæringen i Danmark ble det i 2008 avvirket ca. 2,37 millioner m³. Ca. 80 % av dette var barskog.[50]

Bankvesen[rediger | rediger kilde]

Danmarks Nationalbank holder til i et bygg i København oppført 1965-1971 ved Arne Jacobsen.

Den danske sentralbanken kalles Danmarks Nationalbank, og ble grunnlagt i 1818 for å bringe orden i økonomien etter statsbankerotten i 1813. Sentralbanken ble fullt ut uavhengig i 1936, og utformer pengepolitikken uavhengig av regjeringen og Folketinget. Bankens hovedoppgave er å opprettholde en stabil valuta samt å regulere pengesirkulasjonen og kredittmarkedet.[51]

De første danske bankene oppstod på 1700-tallet, men det var først på midten av 1800-tallet det ble fart i det private bankvesenet. På denne tiden oppstod Privatbanken, Den Danske Landmandsbank og Kjøbenhavns Handelsbank; tre forretningsbanker som kom til å dominere dansk bankvesen frem til 1990. På siden av forretningsbankene oppstod det også en mengde spare- og andelskasser. Disse rettet seg mot private husholdninger, håndverkere og landbrukssektoren, og hadde opprinnelig en langt mer moderat og konservativ profil enn de store bankene. I løpet av 1960-tallet minsket forskjellen på banker og sparekasser, og fra 1975 forsvant de juridiske begrensningene på sparekassenes virksomhet.[52]

De største bankene i Danmark er Danske Bank, FIH Erhvervsbank, Jyske Bank, Nordea Bank Danmark, Nykredit og Sydbank.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Storebæltsbroen forbinder øyene Fyn og Sjælland, og har en ÅDT på ca. 24 000.
MS «Crown of Scandinavia» er en av «danskebåtene» som går i fast trafikk mellom Norge og Danmark.

Det danske veinettet deles inn i statsveier og kommuneveier. Lengden på førstnevnte var pr. 1. januar 2008 på 3 817 km, og de hører administrativt innunder det danske Vejdirektoratet. 45 % av veitrafikken i landet avvikles på statsveiene, selv om disse kun utgjør 5 % av landets samlede veinett. De danske kommuneveiene hører til landets 98 kommuner, og har en total lengde på knappe 70 000 km. Danmark har også anslagsvis 24 000 km med privateide fellesveier. Av statsveiene har 1062 km status som motorvei, og halvparten av disse har minst fire kjørefelt.[53]

Fem europaveier går igjennom Danmark: E20 (EsbjergØresundsbroen), E39 (HirtshalsAalborg), E45 (FrederikshavnPadborg), E47 (HelsingørRødby) og E55 (Helsingør–Gedser).[53]

Danmark fikk sin første jernbanestrekning i 1847 da Vestbanen åpnet mellom København og Korsør. Senere har det danske jernbanenettet vokst til å ha en total sporlengde på 3 240 km, med omtrent 2 700 daglige tog og 38 000 daglige ankomster og avganger. Mer enn 170 millioner passasjerer blir årlig transportert på det danske jernbanenettet.[54]

Det danske jernbanenettet styres og vedlikeholdes av Banedanmark. Nettet er bare delvis elektrifisert og medfører at hovedparten av intercity togene fremdeles drives av diesel, også på elektrifiserte strekninger. DSB (tidligere Danske Statsbaner) er det statlige danske jernbaneselskapet, og disse har det operative ansvaret for offentlig passasjertrafikk i landet. DSBs virksomhet omfatter også S-togene, som er lokaltognettverket i København og omegn. Øresundsbanen (mellom København og Malmö i Sverige) opereres av datterselskapet DSBFirst. Med Københavns metro (åpnet 2002) har også Danmark fått tunnelbane.

Dansk sivil flytrafikk er underlagt Statens Luftfartsvæsen (SLV). Landet har åtte flyplasser med rutetrafikk, der Københavns lufthavn (Kastrup) og Billund lufthavn er de største. Staten driver også Bornholms lufthavn, og det er dessuten tre flyplasser på Grønland og på Færøyene med internasjonal trafikk. Den danske stat eier 14,3 % av det fellesnordiske flyselskapet Scandinavian Airlines System.[55]

Sjøfart har alltid vært en viktig del av den danske økonomien. Den danske handelsflåten omfatter 500 skip på til sammen 10 millioner dwt, og har en gjennomsnittlig alder på ca. syv år.[56] Som en øynasjon har Danmark også et omfattende fergenettverk, både innenriks og utenriks. Mellom Norge og Danmark er det fergeforbindelse på strekningene FrederikshavnOslo (Stena Line), HirtshalsKristiansand, Hirtshals–Larvik og København–Oslo.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Turister i Danmark omsatte i 2006 varer og tjenester for 72,6 milliarder danske kroner, omtrent likt fordelt mellom danske og utenlandske turister. Feriereisende stod for omtrent 23 av denne omsetningen. Turismen i Danmark skaper direkte og indirekte omtrent 127 000 arbeidsplasser og står for omtrent 3,9 % av landets samlede verditilvekst. Ferierende fra nabolandene Tyskland, Norge og Sverige står til sammen for 23 av omsetningen i den danske turistnæringen.[57]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kalender og helligdager[rediger | rediger kilde]

Danmark har siden 1. mars 1700 brukt den gregorianske kalender.

Danske offisielle helligdager følger av Folkekirkens helligdager. Disse er i hovedsak sammenfallende med helligdager i Norge, med det unntak at Danmark også har Bededag fjerde fredag etter påske. Grunnlovsdagen (5. juni) er ikke lenger offentlig fridag, mens 1. mai kun er fridag for enkelte grupper. Som i Norge er det egentlig halv dag før helligdager (julaften og nyttårsaften), men de fleste dansker har likevel fri disse dagene.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Niels Bohr fant blant annet opp skallmodellen for atomet. Han er Danmarks mest kjente naturvitenskapsmann, og vant nobelprisen i fysikk i 1922.

Den offentlige finansierte forskningen i Danmark står for ca. 11 000 årsverk, og mesteparten finansieres direkte over statsbudsjettet. I 2008 var denne potten på omtrent 15 milliarder danske kroner, hvorav 55 % gikk direkte til universitetene. Dette gjør at offentlige bevilgninger til forskning og utvikling ligger på ca. 0,9 % av BNP. Næringslivets utgifter til forskning og utvikling var i 2007 tilsvarende 1,9 % av BNP, og omfattet nærmere 20 000 årsverk. De viktigste forskningsområdene, målt i antall vitenskapelige stillinger, var til samme tid medisin og naturvitenskap.[58]

Danske vinnere av nobelprisen i fysiologi eller medisin er Niels Ryberg Finsen (1903), August Krogh (1920), Johannes Fibiger (1926), Henrik Dam (1943) og Niels K. Jerne (1984). I fysikk har Niels Bohr (1922) og Aage Niels Bohr og Ben Roy Mottelson (1975) vunnet prisen, mens Jens Christian Skou vant i kjemi i 1997.

Eldre danske forskere av betydning er blant annet fysikeren Hans Christian Ørsted og astronomene Tycho Brahe og Ole Rømer.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Aarhus Universitet er Danmarks nest største høyere utdanningsinstitusjon. Universitetet er kjent for sin spesielle arkitektur, med et funksjonalistisk campus påbegynt i 1931 under ledelse av arkitektene Kay Fisker, C.F. Møller, Poul Stegmann og C.Th. Sørensen.

Den danske folkeskolen består av en ettårig barnehageklasse, en niårig grunnskole og en ettårig frivillig 10. klasse. Fra skoleåret 2009/10 har barnehageklassen vært obligatorisk, slik at Danmark har ti års obligatorisk skolegang. Undervisningsplikten i Danmark begynner det året barnet fyller seks. Den offentlige skolen suppleres av såkalte frie grundskoler og efterskoler, som finansieres delvis av det offentlige og delvis gjennom brukerbetaling.[59]

På videregående skole-nivå (dansk: gymnasiale uddannelser) finnes det fire linjer. Tre av disse (stx, hhx og htx) er treårige, mens det fjerde (hf) er toårig og beregnet på dem som har det ekstra, frivillige året i grunnskolen. Alle fire linjer fokuserer på forberedelser til høyere utdanning, men med noe forskjellig faglig fokus. Hver skole tilbyr også en rekke studieretnings- og valgfag innenfor hver linje.[60] Ved siden av vanlig videregående skole finnes det også yrkesfaglig utdannelse (dansk: erhvervsuddannelse), som er svært praktisk rettet og individuelt tilpasset til den enkelte elevs interesser og ferdigheter.[61]

Høyere utdanning i Danmark blir kalt for videregående uddannelse. Med Københavns Universitet, Aarhus Universitet, Syddansk Universitet, Aalborg Universitet, Roskilde Universitetscenter, IT-Universitetet og Danmarks Tekniske Universitet har landet syv universiteter, i tillegg til en rekke høyskoler. Høyskolene som tilbyr flere utdanninger omtales som CVU, Center for Videregående Utdanning. All offentlig utdanning i Danmark er gratis.[62]

Videregående uddannelse kan deles inn i tre hovedretninger: korte, mellomlange og lange utdanninger. De korte utdanningene varer stort sett i to år, og er ofte innenfor fag som økonomi, helsefag, IT, design og teknologi. De mellomlange er ofte yrkesrettede, og går over tre til tre og et halvt år. De fleste mellomlange utdanningene har praksis under deler av studieløpet, og fører som oftest frem til en professionsbachelor. Eksempler på mellomlange utdanninger er sykepleie, ingeniør, lærer og journalist. De lange utdanningsløpene går over fem til seks år og er av teoretisk karakter. Disse undervises typisk ved universitetene, og består av en treårig bachelorgrad og en toårig kandidatutdanning (sistnevnte tilsvarer mastergrad i Norge). Eksempler på de lange utdanningene er lege, tannlege, sivilingeniør og høyere grader i humaniora og naturvitenskap.[62]

Massemedia[rediger | rediger kilde]

Danmarks Radio (DR) er Danmarks allmennkringkaster. De har hovedkvarter i DR Byen i København.

Danmark har grunnlovsfestet presse- og ytringsfrihet, og i 2009 havnet Danmark på førsteplass på organisasjonen Reportere uten grensers pressefrihetsindeks.[63]

Danske dagsaviser omfatter Morgenavisen Jyllands-Posten, Berlingske Tidende, Politiken, Ekstra Bladet, Dagbladet Information og B.T.. Av ukeavisene kan nevnes Weekendavisen og den engelskspråklige The Copenhagen Post. Gratisavisen metroXpress har siden lanseringen i 2001 tatt det danske mediemarkedet med storm, og er pr. 2009 landets mest leste avis på hverdager.[64]

Danmarks Radio (DR) er Danmarks allmennkringkaster. DR er lisensfinansiert, og står bak TV-kanaler som DR1, DR2 og DR Update. DR har også fire landsdekkende radiokanaler: P1 som den «seriøse» nyhets- og debattkanalen; P2 som en kanal for smal kultur som klassisk musikk og jazz; P3 som en kanal for underholdning og populærmusikk; og P4 som en paraply for DRs lokalradio.

DR-konkurrenten TV 2 ble etablert i 1988, og er landets mest populære TV-kanal. TV 2 er reklamefinansiert, og er som DR statseid. Det danske TV-markedet domineres stort av DR og TV 2, og andre kanaler (som TV3 og SBS' Kanal 4, Kanal 5 og 6'eren) er små i forhold.

Danmark har ett nasjonal nyhetsbyrå i Ritzaus Bureau.

Helse[rediger | rediger kilde]

Rigshospitalet er Danmarks mest kjente sykehus. Det er en etterfølger etter Det kongelige Frederiks Hospital, opprettet 1759.

Alle som bor i Danmark har rett til offentlig finansierte helsetjenester. Dette spenner fra gratis behandling hos allmennleger til tilskudd til ting som medisiner, tannlegehjelp og fysioterapi. Danmark har også en offentlig reisesykeforsikring. Danmark har fritt sykehusvalg, og pasientene kan også på visse vilkår få dekket behandling på private eller utenlandske sykehus.[65] De danske regionene har ansvaret for sykehusdriften og for praktiserende leger, psykologer, kiropraktorer o.l., mens kommunene har ansvaret for hjemmesykepleie, behandling av rusmisbrukere, holdningsskapende tiltak og enkelte administrative oppgaver.[66]

Gjennomsnittlig levealder for danske menn er 76,3 år, mens det for kvinner er 80,7 år. Levealderen i Danmark har gjennomgått til dels kraftige variasjoner i etterkrigstiden. Mens levealderen i 1960 var blant de høyeste i verden, falt tallet til et av de laveste i Vest-Europa i følgende tiår. Senere har levealderen imidlertid økt igjen, og i perioden 1999-2009 har gjennomsnittlig levealder økt med 2,6 år for menn og 3,0 år for kvinner.[18]

Kreftsykdommer står for en fjerdedel av alle dødsfall i Danmark, og til sammen 55 % av alle dødsfall skyldes enten kreft eller hjerte- og karsykdommer. Antallet dødsfall som følge av hjertesykdommer har gått ned de senere år, mens antallet døde av kreft har hatt motsatt utvikling.[18]

Antallet registrerte dansker som lever med HIV/AIDS var i 2006 på 4746 personer. Tallet på HIV-positive har vært relativt stabilt siden midten av 1990-tallet, mens antallet som har blitt diagnostisert med AIDS har gått ned i samme periode.[67]

Likestilling og familiespørsmål[rediger | rediger kilde]

Lykke Friis er fra 2010 Danmarks likestillingsminister

Dansk Kvindesamfund ble grunnlagt i 1871 av Mathilde Bajer og Venstre-mannen og den senere nobelprisvinneren Fredrik Bajer. Foreningen arbeidet for å gi kvinner rett til utdanning og lønnet arbeid. Fra 1883 kom kvinners politiske rettigheter i fokus, og i 1906 ble dens hovedmål å arbeide for kvinners kommunale og statspolitiske valgrett og valgbarhet. Også andre foreninger som arbeidet for kvinnelig stemmerett oppstod omkring 1900, hvorav den største var Landsforbundet for Kvinders Valgret. Danske Kvinders Nationalråd (i dag Kvinderådet) ble grunnlagt i 1899. Også den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen var representert i Danmark.

Danske kvinner fikk økonomiske rettigheter i 1857, og ble i 1880 sikret råderett over egen inntekt og personlige formue i den danske lovgivningen. I 1887 tok de første danske kvinnene studenteksamen.

Danmark innførte kvinnelig stemmerett ved kommunevalg i 1908. Almen kvinnelig stemmerett ved Folketingsvalg ble innført i 1915.

I 1919 ble det innført et likelønnsprinsipp for offentlige ansettelser; dog ikke for handels- og kontorfunksjonærer før i 1965. I 1921 ble det lovfestet at ingen kvinne kan nektes eller miste arbeidet fordi hun er gift eller mor. Familielovgivningene av 1922 og 1925 likestilte formelt kvinnen med mannen i ekteskapet, og i forhold til barna. I 1939 ble Mødrehjelpen grunnlagt. I 1947 fikk kvinner adgang til å ordineres som prester.

Felles minstelønn for begge kjønn, og formell likelønn for likt arbeid ble i 1973 fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet.

Likestillingsrådet (1975–1999) hadde som formål å fremme likestilling både innenfor familielivet, innen undervisning og utdannelse, på arbeidsmarkedet, og i samfunnet generelt. I 1990-årene ble det også fokusert på menns likestilling under samlivsbrudd, når det gjaldt foreldremyndighet og andre rettigheter relatert til barn av separerte.

Høyeste fullførte utdannelse i 2009[68]
Utdannelse Kvinner Menn Kvinneandel %
Grunnskole 3&505&595724&595 724 3&505&609337&609 337 49.43
Almenfaglig 3&505&132528&132 528 3&505&102516&102 516 56.38
Yrkesskole 3&505&570231&570 231 3&505&681463&681 463 45.56
Yrkesrettet spesialfelt 3&504&41499&41 499 3&504&47947&47 947 46.39
Kort videregående 3&504&80590&80 590 3&505&111804&111 804 41.89
Mellomlang videregående 3&505&311148&311 148 3&505&168619&168 619 64.85
Bachelor 3&504&34865&34 865 3&504&28683&28 683 54.86
Lang videregående 3&505&106554&106 554 3&505&133578&133 578 44.37
Ikke opplyst 3&504&62034&62 034 3&504&74154&74 154
Topplederstillinger fordelt på kjønn i 2007[69]
Stillinger Kvinner Menn Kvinneandel %
Ledere 3&502&228&228 3&503&4003&4 003 5.39
Nestledere 3&502&100&100 3&503&1379&1 379 6.76
Sum 3&502&328&328 3&503&5382&5 382 5.74
Mellomlederstillinger fordelt på kjønn i 2007[70]
Stillinger Kvinner Menn Kvinneandel %
Toppskikt 3&503&4170&4 170 3&504&22265&22 265 15.77
Mellomskikt 3&503&1688&1 688 3&503&6394&6 394 20.89
Nedre skikt 3&503&2519&2 519 3&503&8821&8 821 28.56
Sum 3&503&8377&8 377 3&504&37480&37 480 22.35

Likestillingsrådets oppgaver ble i 1999 overført til den nyutnevnte Ligestillingsministeriet, med Jytte Andersen som første likestillingsminister. Danmark har hatt seks likestillingsministre siden embedet ble opprettet, alle kvinner. Nåværende likestillingsminister er Lykke Friis, som tiltrådte embedet den 23. februar 2010. Den 30. mai 2000 trådte en ny likestillingslov i kraft.[71] Lovgivningen har vært endret flere ganger, senest 19. september 2007.[72] Loven fastslår (§ Ia) at likestilling gjelder i alle offentlige institusjoner.[72] Likestillingsnemden kan behandle klager fra lønnsmottagere som føler seg diskriminert, og skal årlig avgi rapporter om likestilling mellom kjønnene (kapittel 6).[72]


Utdannelsesnivået i Danmark er per 2009 noenlunde likt fordelt mellom kjønnene. Det er imidlertid fortsatt langt igjen til denne fordelingen reflekterer seg i lederstillinger på toppnivå og mellomledernivå. I 2007 var andelen av kvinnelige toppledere mindre enn 6 %, og av mellomlederstillingene var under 23 % besatt av kvinner.

Kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå i % i forhold til menn fordelt på utdannelse i 2008[73]
Utdannelse Privat Kommune Stat %
Grunnskole 86 91 94
Almenfaglig 75 90 98
Yrkesskole 82 88 90
Yrkesrettet spesialfelt 80 95 101
Kort videregående 82 92 89
Mellomlang videregående 74 90 88
Bachelor 74 94 93
Lang videregående 80 82 91
Forskerutdannelse 88 93 94
Ikke opplyst 80 82 89
Sum 79 84 93
Kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå i % i forhold til menn fordelt på yrke i 2008[74]
Yrke Privat Kommune Stat %
Forsvaret 90
Ledelse på høyt nivå 76 77 87
Høye kvalifikasjoner 86 90 94
Mellomhøye kvalifikasjoner 81 93 85
Kontorarbeid 95 98 94
Salg, service og omsorg 86 101 88
Landbruk, gartneri o.l. 92 93 101
Håndverkspreget arbeid 81 94 93
Prosess- og maskinoperatører 85 96 90
Annet 86 86 92
Sum 79 84 93
Gjennomsnittslønninger i danske kroner per mnd i 2008
Sektor Kvinner Menn
Privat[75] 32 512,89 41 038,49
Kommuneansatte[76] 29 077 34 647
Statsansatte[77] 35 256 38 048

I 2006 hadde Danmark 5,3 % arbeidsledighet blant kvinner, mot 3,8 % blant menn.[78] Lønnsforskjellene er minst i statlig sektor, hvor gjennomsnittslønnen til kvinner lå på 93 % av lønnen til menn i 2008. I kommunal sektor var tallet 84 %. Størst er forskjellene i privat sektor, hvor kvinners lønn lå på 79 % av menns lønn i 2008.

Innvalgte lokalpolitikere
År Kommunestyrer[79] Amtrådsvalg/regioner[80]
Kvinner Menn % Kvinner Menn %
1970 3&502&490&490 3&503&8187&8 187 5.65 3&501&32&32 3&502&334&334 8.74
1974 3&502&575&575 3&503&4160&4 160 12.14 3&501&28&28 3&502&342&342 7.57
1978 3&502&842&842 3&503&3917&3 917 17.69 3&501&54&54 3&502&316&316 14.59
1981 3&503&1000&1 000 3&503&3769&3 769 20.97 3&501&75&75 3&502&295&295 20.27
1985 3&503&1131&1 131 3&503&3642&3 642 23.70 3&502&107&107 3&502&267&267 28.61
1989 3&503&1249&1 249 3&503&3488&3 488 26.37 3&502&110&110 3&502&264&264 29.41
1993 3&503&1311&1 311 3&503&3392&3 392 27.88 3&502&116&116 3&502&258&258 31.02
1997 3&503&1261&1 261 3&503&3424&3 424 26.96 3&502&110&110 3&502&265&265 29.33
2001 3&503&1254&1 254 3&503&3393&3 393 26.99 3&502&102&102 3&502&272&272 27.27
20051 3&502&689&689 3&503&1833&1 833 27.21 3&501&69&69 3&502&136&136 33.66
2009 3&502&790&790 3&503&1678&1 678 32.00

1 Antall representanter gikk ned i forbindelse med kommunereformen i 2007

Innvalgte politikere Folketinget[81]
År Kvinner Menn  %
1971 3&501&30&30 3&502&145&145 20.69
1973 3&501&27&27 3&502&148&148 15.43
1975 3&501&28&28 3&502&147&147 16.00
1977 3&501&30&30 3&502&145&145 17.14
1979 3&501&42&42 3&502&133&133 24.00
1981 3&501&42&42 3&502&133&133 24.00
1984 3&501&47&47 3&502&128&128 26.86
1987 3&501&52&52 3&502&123&123 29.71
1988 3&501&55&55 3&502&120&120 31.43
1990 3&501&59&59 3&502&116&116 33.71
1994 3&501&59&59 3&502&116&116 33.71
1998 3&501&66&66 3&502&109&109 37.71
2001 3&501&67&67 3&502&108&108 38.29
2005 3&501&66&66 3&502&109&109 37.71
2007 3&501&66&66 3&502&109&109 37.71
Innvalgte politikere Europaparlamentet[82]
År Kvinner Menn
1979 3&500&5&5 3&501&10&10
1984 3&500&6&6 3&501&10&10
1989 3&500&6&6 3&501&10&10
1994 3&500&7&7 3&500&9&9
1999 3&500&6&6 3&501&10&10
2004 3&500&5&5 3&500&9&9
2009 3&500&6&6 3&500&7&7

I lokaldemokratiet har den kvinnelige representasjonen i folkevalgte organer vært jevnt økende siden 1970. I 1970 utgjorde kvinner mindre enn 6 % av politikerne i danske kommunestyrer. Under kommunevalget i 2009 var den 32 %. Den kvinnelige andelen folkevalgte politikere på regionalt nivå har likeledes økt i samme periode, fra under 9 % i 1970 til mer enn 33 % i 2005.

Ved Folketingsvalget 2007 var andelen kvinnelige folkevalgte politikere nesten 38 %.[83] Den jevneste fordelingen mellom kjønnene finner vi i Europaparlamentet, hvor 6 av 15 innvalgte var kvinner i 2009.

Sivile organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Den frivillige sektoren er stor i Danmark, og omtrent en tredjedel av befolkningen utfører frivillig arbeid. Den største andelen av disse er engasjert i idrettslag (11 % av befolkningen), mens nest størst er frivillige lag i lokalsamfunnet og organisasjoner innenfor helse og sosial (begge på ca. 6 % av befolkningen). De fleste som deltar i frivillig arbeid bruker mellom 10 og 15 timer i måneden på dette arbeidet.[84]

På grunn av et manglende sentralt register over frivillige organisasjoner er det noe usikkerhet omkring antallet slike organisasjoner i Danmark. I en omfattende registrering av sivile organisasjoner i Fyns amt i 2004 ble det imidlertid registrert 5764 lokale og regionale foreninger, 600 selveide institusjoner og 582 allmennyttige fond, og om disse tallene er representative for Danmark som helhet har landet ca. 65 500 foreninger, 6800 selveide institusjoner og 6600 allmennyttige fond. I tillegg kommer knapt 3000 landsorganisasjoner.[85]

Dansken Fredrik Bajer vant i 1908 Nobels fredspris. Han ledet en rekke sosiale reformbevegelser og -organisasjoner, og var blant annet en av initiativtakerne for Det internasjonale fredsbyrå.

Urbanitet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over danske byer

København er landets største by, og omfatter med omegn over 1,9 millioner innbyggere.

En stadig større andel dansker bor i byer. 4,8 millioner, eller 87 % av befolkningen, bor pr. 2009 på steder med mer enn 200 innbyggere. Over halvparten av befolkningen – 56 % – bor i en av de 63 byene i Danmark med mer enn 10 000 innbyggere, mens 30 % bor i småbyer med mindre enn 10 000 innbyggere. Andelen dansker som bor i landdistrikter har gått noe ned den siste tiårsperioden, fra 15 % i 1999 til 13 % i 2009.[86]

Danmarks helt klart mest urbaniserte område er det såkalte Hovedstadsområdet, som inkluderer hovedstaden København og nabokommunene Frederiksberg, Albertslund, Brøndby, Gentofte, Gladsaxe, Glostrup, Herlev, Hvidovre, Lyngby-Taarbæk, Rødovre, Tårnby og Vallensbæk, i tillegg til byene Ishøj og Greve Strand og deler av Ballerup, Søllerød og Værløse. Dette området har nesten 2 millioner innbyggere, noe som svarer til 21 % av Danmarks samlede befolkning.[86]

Danmarks største byområder
# Navn Region Innbyggertall 2009
1 Hovedstadsområdet (København og omegn) Region Hovedstaden 3&506&1937611&1 937 611
2 Århus Region Midtjylland 3&505&239865&239 865
3 Odense Region Syddanmark 3&505&158678&158 678
4 Aalborg Region Nordjylland 3&505&122461&122 461
5 Esbjerg Region Syddanmark 3&504&71025&71 025
6 Randers Region Midtjylland 3&504&59842&59 842
7 Kolding Region Syddanmark 3&504&56249&56 249

Kilde: Nyt fra Danmarks Statistik 6. april 2009[86]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Design[rediger | rediger kilde]

Arne Jacobsens «Ægget»
Den verdenskjente danske dikteren Hans Christian Andersen

Designeren Georg Jensen (1866–1935) laget både smykker og annet kunsthåndverk.

Særlig i etterkrigstiden hadde dansk design en høy stjerne internasjonalt. Scandinavian design var et kvalitetskjennetegn, og Lunningprisen var blant de høyeste utmerkelsene innen stilretningen. Arkitekten Jørn Utzon (1918–2008) er mest kjent for Operahuset i Sydney, mens arkitekten og møbeldesigneren Arne Jacobsen (1902–1971) laget både stoler, lamper og hus.

Litteratur og skriftkultur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dansk litteratur

Det første litteraturen i Danmark stammer fra nedskrivninger av sagn og folkeeventyr man kjenner fra 1100-og 1200-tallet. En del av den første danske litteraturen er derfor også de islandske sagaer og Snorre Sturlasson, fordi den nordiske kulturarven og fortellerkunst var lik på dette tidspunktet. Absalons krønikeskriver fra 1100-tallet, Saxo Grammaticus, er den første store danske forfatter, selv om han skrev på latin. Noe dansk litteratur kjennes fra middelalderen ellers, men først i løpet av den gryende opplysningstiden begynte den danske litteraturen for alvor med Ludvig Holbergs komedier, som er like aktuelle i dag. Som forløper for romantikken kan nevnes Johannes Ewald og Jens Baggesen. Den internasjonalt best kjente dansken er nok forfatteren H.C. Andersen, som begynte å skrive i romantikken og som er kjent for sine eventyr som Den lille Havfrue og Den stygge andungen. I forbindelse med Georg Brandes litteraturkritikk og «det moderne gjennombrudd» ble forfatterne Henrik Pontoppidan og J.P. Jacobsen toneangivende. Henrik Pontoppidan vant for øvrig sammen med Karl Adolph Gjellerup nobelprisen i litteratur i 1917, den samme ære skulle etter andre verdenskrig tilfalle en av det 20. århundres viktigste danske forfattere, Johannes V. Jensen.

Andre kjente danske forfattere er Søren Kierkegaard, Gustav Wied, Martin Andersen Nexø, Tom Kristensen, Karen Blixen og Peter Høeg.

Folklore[rediger | rediger kilde]

Anders Sørensen Vedels It Hundrede I Vduaalde Danske Viser (1591, populært kalt «Hundreviseboka») er det eldste tilfellet av systematisk innsamling av danske folkeminner, og var også første gang middelalderballader kom på trykk i Europa. Det var imidlertid først på 1800-tallet (etter modell av Brødrene Grimms tyske Kinder- und Hausmärchen 1812-15) at den danske innsamlingen av folkeminner satte i gang for fullt. Danske folkeeventyr kom ut for første gang i bokform i Mathias Winthers samling på 1820-tallet, og tråden ble tatt opp av Svend Grundtvig fra 1840-tallet og utover århundret. Likevel er det nok Evald Tang Kristensen som er den viktigste danske folkeminnesamleren, kjent for over åtti bøker med innsamlede viser, eventyr og sagn fra Jylland.[87]

Andre kjente danske folkeminnesamlere omfatter Axel Olrik, Peder Syv, Henning Frederik Feilberg og H.P. Hansen. Dansk Folkemindesamling ble grunnlagt i 1904 som et statlig arkiv over folkeliv og -kultur, og bevarer alminnelige danskers livshistorier, erindringer, tradisjoner og musikk for ettertiden.

Musikk, dans og drama[rediger | rediger kilde]

Metallicas Lars Ulrich er kanskje den mest kjente danske rockemusikeren.

Utdypende artikkel: Musikken i Danmark

De første kjente komponistene fra Danmark var faktisk tyskere, C.E.F. Weyse og Friedrich Kuhlau fra slutten av 1700-tallet og fremover. Sammen med B.S. Ingemann og J.P.E. Hartmann ble Niels W. Gade toneangivende i dansk musikk på 1800-tallet. Carl Nielsen fra starten av 1900-tallet er den eneste internasjonalt kjente danske, klassiske komponist.

I midten av 1900-tallet gjorde Bent Fabricius-Bjerre og Jørgen Ingmann seg bemerket internasjonalt. Av nyere dansk musikk kjent i Danmark eller internasjonalt kan nevnes: Alphabeat, Anne Linnet, Aqua, D-A-D, Infernal, Junior Senior, Nik & Jay, Kashmir, Mew, Michael Learns To Rock, Nephew, Outlandish, Safri Duo, Saybia, Shu-bi-dua, S.O.A.P., Trentemøller, The Raveonettes, tv·2, VETO, Volbeat og nasjonalskalden Kim Larsen.

Landets største og mest prestisjefylte teaterscene er Det Kongelige Teater (grunnlagt 1748). Det holder til på Kongens Nytorv i København og organiserer både drama og andre former for scenekunst og musikk. Andre kjente teaterscener i Danmark omfatter blant annet Det ny Teater, Aarhus Teater og Aalborg Teater.

Danmark har gjennom Den Kongelige Ballet et av verdens ledende ballettkompani. Det ble dannet allerede i 1771 som en del av Det Kongelige Teater, og har siden 2008 hatt Nikolaj Hübbe som kunstnerisk leder.

Operaen på Holmen, innviet 2005, er Det Kongelige Teaters operabygning. Denne har plass til mellom 1 492 og 1 703 tilskuere, noe avhengig av orkestergravens størrelse. Kunstnerisk leder for operaen er Kasper Holten.

Film[rediger | rediger kilde]

Lars von Trier og dogmefilmen har gjort dansk film verdensberømt.

Dansk film har vært med siden den aller første stumfilm. Asta Nielsen var den første store danske skuespiller i stumfilmens dager. Nordisk Film ble grunnlagt i 1906. Mellomkrigstiden var preget av de store skuespilltalentene Liva Weel, Ib Schønberg og Poul Reichhardt. Fra denne perioden kjennes også film av Carl Th. Dreyer, hvis filmer særlig dreier seg om religiøse spørsmål og den menneskelige psyke. Etter krigen ble spesielt Morten Korch-genren og Far til Fire-filmene populære. Erik Balling kom til å prege 1970-årene med Olsen Banden-filmene og Lise Nørgaards Matador.

I 90-årene ble Lars von Trier for alvor berømt med en rekke filmer og rundt århundreskiftet skulle Dogme-skolen komme til å gjøre dansk film verdensberømt og innlede en periode med stort fokus på dansk film.

Store nålevende filmpersonligheter i Danmark innbefatter: Mads Mikkelsen, Iben Hjejle, Connie Nielsen, Jesper Christensen, Brigitte Nielsen, Sven-Ole Thorsen og Viggo Mortensen. Av nålevende instruktører kan nevnes: Lars von Trier, Bille August, Thomas Vinterberg, Lone Scherfig, Susanne Bier og Ole Bornedal.

Mat og drikke[rediger | rediger kilde]

Danske mattradisjoner har mye til felles med norske, men det finnes også klare forskjeller. Blant de unike, danske rettene er blant annet rød pølse.

Utdypende artikkel: Det danske kjøkken

En dansk spesialitet er koldtbordet. Et dansk koldtbord består gjerne av kjøttpålegg, røkt fisk, oster, grønnsaker, brød, salater og et par varme retter. Sild i forskjellige varianter er en selvfølge; sild med rå løk er også mye brukt som forrett, spesielt til frokost (tilsvarende lunch i Norge – det som kalles frokost i Norge heter morgenmad på dansk). En ekte dansk frokost skal også inneholde øl og snapps.

Danskene er et øldrikkende folkeslag, og i 2008 gikk det med ca. 520 millioner liter øl i Danmark. Trenden går imidlertid i retning av mindre øldrikking, og ølforbruket i Danmark har gått ned med 13 % siden 2003. Danskene drikker også til sammen 25 millioner brennevin i året, og hver danske over 14 år forbruker årlig øl, vin og brennevin tilsvarende 11,7 liter ren sprit.[88] Kjente danske bryggerier omfatter Carlsberg, Tuborg og Faxe.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Den organiserte idretten i Danmark begynte allerede i 1861. Den første tiden var det vanlig med både skytte-, gymnastikk-, og idrettslag, og det var ofte en tett kobling mellom idrett og politikk til langt inn på 1900-tallet. Nå organiseres den danske idretten i de tre landsdekkende organisasjonene Danmarks Idræts-Forbund (DIF), Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger (DGI) og Dansk Firmaidrætsforbund (DFIF). Disse samarbeider igjen i Idrættens Fællesråd, og har som hovedinntektskilde spillemidler, da 39 % av overskuddet i det offentlige spillmonopolet Danske Spil går til idretten.[89]

Fotball er Danmarks mest populære idrett, og det danske herrelandslaget har hatt gode internasjonale resultater, med en kvartfinale mot Brasil i VM i 1998 og triumfen i EM i 1992 som høydepunkt. Landet har til tider også eksportert toppspillere, slik som blant annet brødrene Brian og Michael Laudrup og keeperkjempen Peter Schmeichel. En annen folkefavoritt er sykkelsport, med Bjarne Riis' seier i Tour de France 1996 som et soleklart høydepunkt. Seiling er også populært, der Paul Elvstrøm med sine gull i fire OL på rad ble en folkehelt på 1960-tallet. På kvinnesiden er kanskje håndball landets mest populære idrett, og det danske kvinnelandslaget har siden midten av 1990-tallet vunnet tre OL-, ett VM- og tre EM-gull, samt flere sølvmedaljer og bronsemedaljer.[89]

Verdensarvobjekter[rediger | rediger kilde]

Kronborg slott, sett fra vest

Tre danske objekter er oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder:

Billedkunst[rediger | rediger kilde]

De eldste funn i Danmark av dyrefigurer risset i horn og ben fra eldre steinalder viser at menneskene hadde kunnskaper og skaperevne til å lage både bilder og skulpturer. Mye senere vokste Nydamstilen frem. Den er kjennetegnet ved spiralornamentikk og en særegen form for dyrefigurer. Påvirkningen fra det sentrale Europa viste seg tidlig med tyske og nederlandske malere som kom til landet under Christian IV og Frederik III. Kunstnerne arbeidet i hovedsak med portretter, men også med andre uttrykksformer. Da Kunstakademiet i København ble opprettet i 1754 ble franskmannen Nicolas-Henri Jardin utnevnt som professor sammen med J.F.J. Saly og med dette gjorde klassisismen sitt inntog i landet. C.W. Eckersberg sto som den mest markante av de danske malerne i perioden og fikk stor innflytelse på sin samtid og sine mange elever. På samme tid vant Bertel Thorvaldsen berømmelse med sine skulpturer. I begynnelsen av 1900-tallet var andre kunstnere med på å sette preg på kunsten, blant annet Anne Marie Carl Nielsen med sine dyreskulpturer, Anders Bundgaard med Gefionspringvannet og Edvard Eriksen med Den lille havfrue. Av andre kunstnere i dette århundret kan nevnes Jens Ferdinand Willumsen og Joakim Skovgaard.

Museer[rediger | rediger kilde]

Danmark har museer og utstillinger i alle varianter, både ute og inne. Flere steder i landet finnes kunstmuseer med verker av utenlandske og innenlandske kunstnere av verdensformat, lokalhistoriske museer og naturhistoriske museer. Det finnes museer som viser moselik og andre som viser vikingskip. Andre museer omhandler sjøfart, fiskeri og jernbaner samt leketøy og motorkjøretøyer. En del utradisjonelle museer kan man finne i slott, vanntårn og møller spredt over hele landet.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Dansk arkitektur har sine røtter tilbake i vikingtiden, men den ble mer utpreget i middelalderen da de første kirkene i romansk og gotisk stil ble reist flere steder i landet. Frederik III og Christian IV inviterte hollandske og flamske byggmestre og arkitekter til Danmark for å bygge slott i renessansestil. På slutten av sin regjeringstid kunne Christian IV også innføre barokkstilen. I nyere tid viste danske arkitekter sin fremgangsrike funksjonalisme. Dette har utviklet seg til dagens arkitektur med blant annet Storebæltsbroen og Operaen på Holmen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Indo-European Lexicon, Pokorny Master PIE Etyma, side 249, Linguistics Research Center, College of Liberal Arts, The University of Texas at Austin, hentet fra Julius Pokorny: Indogermanisches etymologisches Wörterbuch, Bern: Francke, 1959, 1989.
  2. ^ Nielsen, Niels Åge (1969). «Daner», i Dansk etymologisk ordbog. Gyldendal, København.
  3. ^ Scriptores rerum Germaniaarum in usum scholarum, bind I, side 213 1.45
  4. ^ Scriptores rerum Germaniaarum in usum scholarum, bind I, side 217 1.25
  5. ^ Carver, 1992, side 292-293
  6. ^ a b Chambers 1921, side 23
  7. ^ Paulus Orosius (editor Henry Sweet, M.A.): Extracts from Alfred's Orosius, Oxford Clarendon Press, London, september 1885, bind 2, side 16
  8. ^ a b Christiansen, side 119
  9. ^ Niels Refskou,: In marca vel regno Danorum. En diplomatarisk analyse af forholdet mellem Danmark og Tyskland under Harald Blåtand, Kirkehistoriske Samlinger, 1985, side 19-33
  10. ^ Niels Refskou: Det retlige indhold af de ottonske diplomer til de danske bispedømmer, Scandia 52, 1986, side 173
  11. ^ «Denmark». The World Factbook. CIA. Besøkt 9. februar 2010. 
  12. ^ «BEF4: Folketal pr. 1. januar fordelt på øer». Danmarks Statistik. 2009. Arkivert fra originalen 21. februar 2010. Besøkt 21. februar 2010. 
  13. ^ Spjeldnæs, Nils (11. juni 2009). «Danmark – geologi». Store norske leksikon. Besøkt 20. februar 2010. 
  14. ^ «Vandløb». Den Store Danske. Besøkt 16. februar 2010. 
  15. ^ a b «Danmark - klima». Den Store Danske. Besøkt 27. april 2010. 
  16. ^ «Klimanormaler for Danmark». Danmarks Meteorologiske Institut. Besøkt 27. april 2010. 
  17. ^ «RØDLISTE 1997 over planter og dyr i Danmark». Miljø- og Energiministeriet. 1998. Besøkt 20. februar 2010. 
  18. ^ a b c d «Statistisk Årbog 2009». Danmarks Statistik. 11. juni 2009. Besøkt 9. februar 2010. 
  19. ^ Cramer, side 13-27
  20. ^ Cramer, side 29-37
  21. ^ Cramer, side 39-44
  22. ^ «Språk». norden.org. Besøkt 10. februar 2010. 
  23. ^ «NOU 2003: 16. I første rekke : Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle». Kunnskapsdepartementet. Besøkt 10. februar 2010. 
  24. ^ Fler lämnade kyrkan i Danmark 3.1.2013 Kyrkans tidning
  25. ^ a b «2009 Report on International Religious Freedom - Denmark». United States Department of State. 26. oktober 2009. Besøkt 9. februar 2010. 
  26. ^ «Kulturmiljøer : Bronzealder, 1700-500 f.Kr.». Søhøjlandets Økomuseum. Besøkt 20. februar 2010. 
  27. ^ Christensen, Lars K. (25. april 1999). «Fagbevægelsen og fleksibiliteten». Besøkt 20. februar 2010. 
  28. ^ «Danske kvinders adresse til regering og rigsdag den 5. juni 1915». danmarkshistorien.dk. Besøkt 20. februar 2010. 
  29. ^ «Hartvig Frisch (S) om FN-medlemskab i Rigsdagen 6. september 1945». danmarkshistorien.dk. Besøkt 20. februar 2010. 
  30. ^ «Hvordan kom Danmark med i EF?». Folketingets EU-Oplysning. 11. august 2005. Besøkt 20. februar 2010. 
  31. ^ «Folkeafstemning i Irland: Ja til Lissabontraktaten». Folketingets EU-Oplysning. 10. oktober 2009. Besøkt 20. februar 2010. 
  32. ^ «Udenrigspolitik i 1990'erne». danskhistorie.dk. Besøkt 20. februar 2010. 
  33. ^ Møller, Bjørn (2000). «Dansk udenrigspolitik efter Kosovo». Politica, 32 (2), s. 172-184. 
  34. ^ «Afghanistan og Irak har gavnet Foghs kandidatur». Dagbladet Information. 3. april 2009. Besøkt 20. februar 2010. 
  35. ^ Berger, Ågot (2001). «Indvandringens danmarkshistorie». Besøkt 20. februar 2010. 
  36. ^ «Det danske valgsystem : Valg til Folketinget» (pdf). Indenriks- og socialministeriet. Besøkt 9. februar 2010. 
  37. ^ «Finanslov for finansåret 2010». Økonomistyrelsen. Besøkt 17. februar 2010. 
  38. ^ «Danske soldater er billigst i drift». Dagbladet Information. 2. februar 2009. Besøkt 17. februar 2010. 
  39. ^ «Forsvarets Dag og værnepligt». Forsvarets Rekruttering. Besøkt 17. februar 2010. 
  40. ^ «Værnepligten er en dårlig forretning». Dagbladet Information. 22. mars 2009. Besøkt 17. februar 2010. 
  41. ^ «Kongemakt og skandinavisk storpolitikk i sen vikingtid og tidlig middelalder». Kulturhistorisk museum. 2000. Besøkt 27. april 2010. 
  42. ^ «Eksport til Danmark». Innovasjon Norge. Besøkt 27. april 2010. 
  43. ^ «Branchestatistik 2010» (pdf). Vindmølleindustrien. 2010. Besøkt 27. april 2010. 
  44. ^ Esping-Andersen, G. (1990). The three worlds of welfare capitalism. Princeton, NJ: Princeton University Press.
  45. ^ «Human Development Report 2009». United Nations Development Programme. 2009. Besøkt 20. februar 2010. 
  46. ^ «Harmonised unemployment rate by gender». Eurostat. Besøkt 20. februar 2010. 
  47. ^ «Global Education Digest 2009 : Comparing Education Statistics Across the World» (pdf). UNESCO Institute for Statistics. 2009. Besøkt 20. februar 2010. 
  48. ^ «KPMG’s Individual Income Tax and Social Security Rate Survey 2009». KPMG. Besøkt 20. februar 2010. 
  49. ^ Jones, Erik (27. februar 2009). «A couple of euro-myths debunked». Eurointelligence. Besøkt 20. februar 2010. 
  50. ^ a b «Naturressourcer» (pdf). Danmarks Miljøundersøgelser, Aarhus Universitet. 2008. Besøkt 23. mars 2010. 
  51. ^ «Om Nationalbanken». Danmarks Nationalbank. 4. november 2009. Besøkt 20. februar 2010. 
  52. ^ «Bankvæsen (Dansk bankvæsen)». Den Store Danske. Besøkt 20. februar 2010. 
  53. ^ a b «Statsvejnettet». Vejdirektoratet. 2008. Besøkt 16. februar 2010. 
  54. ^ «Jernbanen i tal». Jernbanen i tal. Besøkt 16. februar 2010. 
  55. ^ «Luftfart». Transportministeriet. Besøkt 16. februar 2010. 
  56. ^ «Shipping and Operation». Det danske utenriksdepartementet. 3. september 2009. Besøkt 16. februar 2010. 
  57. ^ «Turismens økonomiske betydning i Danmark 2006» (pdf). VisitDenmark. Desember 2009. Besøkt 20. februar 2010. 
  58. ^ «Tal om forskning, 2008. Forskning: Analyse og Evaluering 5/2009» (-pdf). Forsknings- og Innovationsstyrelsen : Ministeriet for Videnskap, Teknologi og Udvikling. 2009. Besøkt 26. mars 2010. 
  59. ^ «Om folkeskolen». Undervisningsministeriet. 14. mars 2010. Besøkt 26. mars 2010. 
  60. ^ «Om gymnasiale uddannelser». Undervisningsministeriet. 14. mars 2010. Besøkt 26. mars 2010. 
  61. ^ «Om erhvervsuddannelserne». Undervisningsministeriet. 14. mars 2010. Besøkt 26. mars 2010. 
  62. ^ a b «Danmark» (.pdf). ANSAs informasjonssenter for utdanning i utlandet. 2009. Besøkt 26. mars 2010. 
  63. ^ «Press Freedom Index 2009». Reportere uten grenser. Besøkt 16. februar 2010. 
  64. ^ «Læsertal, 2. og 3. kvartal 2009». TNS Gallup. Besøkt 16. februar 2010. 
  65. ^ «Hvad siger loven?». Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse. 1. februar 2010. Besøkt 16. februar 2010. 
  66. ^ «Sundhedsvæsenets organisering». Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse. 1. februar 2010. Besøkt 16. februar 2010. 
  67. ^ «Denmark - HIV/AIDS Country profile». Verdens helseorganisasjon. juni 2008. Besøkt 10. februar 2010. 
  68. ^ Højeste fuldførte uddannelse, Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  69. ^ Topledere fordelt efter stilling, Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  70. ^ Mellemledere fordelt efter stilling, Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  71. ^ Lov nr 388 av 30. mai 2000: Lov om ligestilling af kvinder og mænd, retsinformation.dk
  72. ^ a b c LBK nr 1095, 19. september 2007: Bekendtgørelse af lov om ligestilling af kvinder og mænd, retsinformation.dk
  73. ^ Kvinders andel af mænds løn fordelt efter uddannelse, Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  74. ^ Kvinders andel af mænds løn fordelt efter arbejdsfunktion, Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  75. ^ Fortjeneste for privatansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008), Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  76. ^ Fortjeneste for kommunalt ansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008), Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  77. ^ Fortjeneste for statsansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008), Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  78. ^ Ledige i procent af arbejdsstyrken efter køn og tid, Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  79. ^ Kvinder og mænd i kommunalbestyrelser, Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  80. ^ Kvinder og mænd i amtsråd, Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  81. ^ Kvinder og mænd i folketinget, Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  82. ^ Kvinder og mænd i Europa-Parlamentet, Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  83. ^ Kvinder og mænd i folketinget, Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik
  84. ^ Boje, side 10
  85. ^ Boje, side 72-76
  86. ^ a b c «Nyt fra Danmarks Statistik Nr. 160» (.pdf). Danmarks Statistik. 6. april 2009. Besøkt 26. mars 2010. 
  87. ^ Haase, Donald (2008). The Greenwood Encyclopedia of Folktales and Fairy Tales. Greenwood Publishing Group. s. 833. ISBN 9780313334412. 
  88. ^ «Nyt fra Danmarks Statistik, Forbrug af alkohol og tobak 2008». Danmarks Statistik. 8. juli 2009. Besøkt 20. februar 2010. 
  89. ^ a b «Danmark - idræt og sport». Den Store Danske. Besøkt 26. mars 2010. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Boje, Thomas P.; Fridberg, Torben; og Ibsen, Bjarne (2006). Den frivillige sektor i Danmark – Omfang og betydning. København: Socialforskningsinstituttet. ISBN 87-7487-822-0. 
  • Brinckmann, Henning og Poulsen, Jens Aage (1999) Da Danmark blev mindre og verden større – Gyldendal. ISBN 87-00-32578-3.
  • Cramer, Jens og Kirkegaard, Peter (1993). Dansk sproglære for nordmænd. Gyldendal. ISBN 82-417-0675-8. 
  • Carver, Martin: The Age of Sutton Hoo: The Seventh Century in North-Western Europe, Boydell Press, Woodbridge, 1. utgave 1992, 2. utgave 1999, 3. utgave 2002, 4. utgave 2006, ISBN 0 85115 330 5
  • Christiansen, Erik: The Norsemen in the Viking Age (The Peoples of Europe), WileyBlackwell, 15. november 2001, ISBN 0631216774, ISBN 978-0631216773
  • Chambers, R. W.: Beowulf an Introduction to the Study of the Poem With a Discussion of the Stories Of Offa and Finn, Cambride, University Press, 1921
  • Kjerdsgaard, Erik (1993) Danmarks historie – Aschehoug. ISBN 87 1112 195 5.
  • Christensen, Poul Bo (1996) Danmarks historie – uten stedsangivelse. ISBN 87-7476-252-4.
  • Monumenta Germaniae Historica: Scriptores rerum Germaniaarum in usum scholarum, 1825
  • Steele, Philip (1998) Træd ind i – vikingetiden – Flachs. ISBN 87-7826-404-9.
  • Simonsen, Kjartan (2000) Danske regenter og deres tid – Alinea. ISBN 87-23-00641-2.
  • Ingvorsen, Leif (1981) Danmarks i syv århundrede 1100-1800 – GAD. ISBN 87-12-52460-3.
  • Scocozza, Benito (1997) Politikens bog om danske monarker – Politikens Forlag, København. ISBN 87-567-5772-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Danmark.