Korrupsjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oversikt over korrupsjon internasjonalt, mørk grønt er minst korrupt; mest korrupt er mørk rødt

Korrupsjon (utledet fra å korrumpere, latin corrumpere) er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene. Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. Dette er definisjonen på korrupsjon fastsatt av Næringslivets Hovedorganisasjon i Norge.[1]

Både den som gir og den som mottar en slik fordel eller belønning, er korrupt. De som lar seg korrumpere, kan være både toppledere, mellomledere, andre ansatte, tillitsvalgte, politikere, kunder, leverandører, konsulenter, lobbyister med flere.

Korrumperende virksomhet kan være rene underslag, avtalepriser, smøring, bestikkelser, tyverier, forfalskning av regnskaper, pyramidevirksomhet, gjøre ting til egen fordel, med flere. Verdien av korrupsjonen kan være alt fra «ei flaske vin» til underslag av milliardbeløp.

Dersom beslutningstakere/saksbehandlere eller myndighetspersoner har lønnsinntekt som vanskelig kan opprettholde en akseptabel levestandard, kan risiko for korrupsjon øke noe.

Nepotisme er også en form for korrupsjon.

Andre ord som beskriver korrupsjon er: bestikke; forderve, ødelegge moralsk; forvanske (tekst).

  • det å bestikke andre eller selv ta imot bestikkelse;
  • misbruk av stilling til egen fordel, direkte eller indirekte.
  • moralsk fordervet (især om person som tar imot bestikkelser).

Korrupsjon er i Norge lovregulert gjennom Straffelovens paragraf 276a [2] Definisjonen av hva som regnes som korrupsjon i Norge er følgende:

For korrupsjon straffes den som (a) for seg selv eller andre krever, mottar eller aksepterer en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag og (b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anldning stilling, verv eller oppdrag. Høyesterett har lagt til grunn at det normalt må foreligge en ytelse og en motytelse, og at verdien av ytelsen må anses å være av varig art, slik at for eksempel en vinflaske eller en middag som fortæres på stedet ikke vil kunne rammes som utilbørlig, jfr dom av 5. september 2014 inntatt i Norsk Retstidende Rt 2014 s 786.

En verdensomspennende organisasjon som kjemper mot korrupsjon, er Transparency International [3] som også er etablert i Norge. I en internasjonal undersøkelse foretatt av Transparency International oppga 4 % av de norske spurte, at de hadde betalt bestikkelser til det norske rettsvesnet.[4] Det er av politi og domstoler i Norge aldri påvist korrupsjon i domstolene, og foreliger ingen siktelser eller anmeldelser som underbygger undersøkelsen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gaver, representasjon, utgiftsdekning ...over streken?», NHO 22. mars 2006
  2. ^ Straffelovens kapittel 26, Lovdata.no
  3. ^ Transparency International
  4. ^ Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen - e24.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]