Korrupsjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oversikt over korrupsjon internasjonalt, mørk grønt er minst korrupt; mest korrupt er mørk rødt

Korrupsjon (utledet fra å korrumpere, latin corrumpere) er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene. Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. Dette er definisjonen på korrupsjon fastsatt av Næringslivets Hovedorganisasjon i Norge.[1]

Både den som gir og den som mottar en slik fordel eller belønning, er korrupt. De som lar seg korrumpere, kan være både toppledere, mellomledere, andre ansatte, tillitsvalgte, politikere, kunder, leverandører, konsulenter, lobbyister med flere.

Korrumperende virksomhet kan være rene underslag, avtalepriser, smøring, bestikkelser, tyverier, forfalskning av regnskaper, pyramidevirksomhet, gjøre ting til egen fordel, med flere. Verdien av korrupsjonen kan være alt fra «ei flaske vin» til underslag av milliardbeløp.

Dersom beslutningstakere/saksbehandlere eller myndighetspersoner har lønnsinntekt som vanskelig kan opprettholde en akseptabel levestandard, kan risiko for korrupsjon øke noe.

Nepotisme er også en form for korrupsjon.

Andre ord som beskriver korrupsjon er: bestikke; forderve, ødelegge moralsk; forvanske (tekst).

  • det å bestikke andre eller selv ta imot bestikkelse;
  • misbruk av stilling til egen fordel, direkte eller indirekte.
  • moralsk fordervet (især om person som tar imot bestikkelser).

Korrupsjon er i Norge lovregulert gjennom Straffelovens paragraf 276a [2] Definisjonen av hva som regnes som korrupsjon i Norge er følgende:

For korrupsjon straffes den som (a) for seg selv eller andre krever, mottar eller aksepterer en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag og (b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anldning stilling, verv eller oppdrag. Høyesterett har lagt til grunn at det normalt må foreligge en ytelse og en motytelse, og at verdien av ytelsen må anses å være av varig art, slik at for eksempel en vinflaske eller en middag som fortæres på stedet ikke vil kunne rammes som utilbørlig, jfr dom av 5. september 2014 inntatt i Norsk Retstidende Rt 2014 s 786.

En verdensomspennende organisasjon som kjemper mot korrupsjon, er Transparency International [3] som også er etablert i Norge. I en internasjonal undersøkelse foretatt av Transparency International oppga 4 % av de norske spurte, at de hadde betalt bestikkelser til det norske rettsvesnet.[4] Det er av politi og domstoler i Norge aldri påvist korrupsjon i domstolene, og foreliger ingen siktelser eller anmeldelser som underbygger undersøkelsen.

Straffbar korrupsjon[rediger | rediger kilde]

Etter norsk strafferett er både aktiv og passiv korrupsjon straffbart, når denne er utført av eller rettet mot en person i anledning av stilling, verv eller oppdrag.[5] Både offentlige og private stillinger, verv og oppdrag er omfattet.[6] Korrupsjon kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år.

Passiv korrupsjon er når man «for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer tilbud om utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.»[5] En «fordel» kan være en hvilken som helst ytelse, ikke kun økonomisk, men det er kun de «utilbørlige» fordeler som er straffbare. Utilbørlighetskravet er en rettslig standard uten et definert innhold, og som kan endre seg over tid.[6] Viktige momenter ved bedømmelsen er ytelsens økonomiske verdi, forholdet mellom partene og åpenheten rundt ytelsen.

Aktiv korruposjon er når man «gir eller tilbyr»[5] en slik utilbørlig fordel som beskrevet overfor til en mottaker i anledning av mottakerens stilling, verv eller oppdrag.

Anses korrupsjonen som grov, kan gjerningsmannen idømmes fengsel i inntil 10 år.[7] Hvorvidt korrupsjon skal anses som grov bestemmes etter en helhetsvurdering hvor spesielt noen lovbestemte momenter tas med i vurderingen, slik som om den er utøvd av en offentlig tjenestemann, om det er snakk om betydelige økonomiske verdier eller det har vært risiko for betydelig skade av annen art.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gaver, representasjon, utgiftsdekning ...over streken?», NHO 22. mars 2006
  2. ^ Straffelovens kapittel 26, Lovdata.no
  3. ^ Transparency International
  4. ^ Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen - e24.no
  5. ^ a b c Straffeloven § 276 a
  6. ^ a b Johs. Andenæs (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-00909-4. 
  7. ^ Straffeloven § 276 b

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]