Dagestanske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dagestanske eller nordøstkaukasiske språk (også kalt østkaukasiske eller kaspiske språk) er en språkfamilie som snakkes i de russiske republikkene Dagestan, Tsjetsjenia og Ingusjetia, i nordlige Aserbajdsjan og Georgia, samt av utvandrere fra disse områdene. Den er én av tre språkfamilier som kun snakkes i Kaukasus (se kaukasiske språk for mer informasjon).

Familien er kjent for sitt komplekse lydverk (opptil 60 konsonanter og 30 vokaler i enkelte språk), substantivklasser, ergative setningsstruktur, og et stort antall kasus, inkludert flere lokative kasus.

Språkklassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Nakh-språk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nakh-språk

Snakkes i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Georgia. Tsjetsjensk og ingusjisk er offisielle språk i sine respektive republikker.

Avarisk-andiske språk[rediger | rediger kilde]

Snakkes i nordvestlige og vestlige Dagestan. Avarisk er lingua franca for alle disse språkene, samt for de tseziske språkene.

Tseziske språk[rediger | rediger kilde]

Snakkes for det meste i sørvestlige Dagestan. Ingen av dem er litteraturspråk.

Lezgiske språk[rediger | rediger kilde]

De lezgiske språkene snakkes i sørøstlige Dagestan og nordlige Aserbajdsjan. Lezgisk er det største språket i gruppa, og lezgisk og tabassaransk er de eneste litteraturspråkene.

Isolerte språk[rediger | rediger kilde]

Språk som ikke kan klassifiseres ytterligere enn som dagestanske språk.

Slektskap med andre familier[rediger | rediger kilde]

Mange språkforskere mener at de nordøstlige (dagestanske) og nordvestlige (pontiske) kaukasiske språkene danner en nordkaukasisk familie, noen ganger kalt kakukasiske språk (selv om dette ikke er ment å dekke den sørkaukasiske familien). Denne teorien er imidlertid ikke godt bevist.

Noen språkforskere, som Igor Diakonov og Sergej Starostin, hevder at det fins likheter mellom dagestanske språk og de utdødde språkene hurrittisk og urartisk. Hurrittisk ble snakket flere steder i den fruktbare halvmåne på den 3. og 2. årtusen f.Kr. Urartisk var språket som ble talt i Urartu, et stort rike sentrert rundt Vansjøen i dagens Tyrkia, som eksisterte fra rundt 1000 f.Kr. til 585 f.Kr.