Oman
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| سلطنة عُمان Sulṭanat ʿUmān Sultanatet Oman |
|
| Flagg | Riksvåpen |
| Nasjonalt motto: Intet |
|
![]() |
|
| Offisielle språk: | Arabisk |
| Hovedstad: | Muskat |
| Styreform: | Eneveldig monarki Qaboos bin Said Al Said |
| Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 69 309 500 km² 0 % |
| Befolkning: Totalt (2005) Tetthet |
Rangert som nr. 140 2 567 000 14/km² |
| HDI: | 0,814 (rangert som nr. 58) |
| Uavhengighet fra: | Storbritannia 1971 |
| Valuta: | Rial |
| Tidssone: | UTC +4 |
| Nasjonalsang: | «Ya Rabbana Ehfid Lana Jalalat Al Sultan» |
| Toppnivådomene: | .om |
Sultanatet Oman er et land på den arabiske halvøya. Grenser i nord og nordvest til de forente arabiske emirater, og i sørvest til Jemen. Kystlinje mot Omanbukta i nordøst og Arabiske hav i øst og sørøst.
Innhold |
[rediger] Historie
Portugiserne kom til Oman i 1507 da de var på vei til India. Allerede da var det flere store handelsbyer der. Like etter kom det britiske og nederlandske handelsmenn til landet. I 1630 ble portugiserne drevet ut av Oman. I tiden frem til 1730 hadde omanerne erobret portugisiske bosetninger langs østkysten av Afrika. De erobret både Mombasa, Mogadishu og Zanzibar. Likevel var første halvdel av 1700-tallet en periode med borgerkrig. I en kort periode ble landet styrt av iranere, men i 1749 tok imamen Ahman ibn Said makten. Han grunnla til det dynastiet som ennå styrer Oman. Mens Ahman hadde makten i landet var det en god periode i økonomi og handel. I 1798 inngikk Oman sin første beskyttelsesavtale med Storbritannia. Etter hvert inngikk landet avtaler med både Frankrike, USA og Nederland. I 1891, 1939 og 1951 ble nye avtaler med britene gjort, og de fikk mer og mer innflytelse på landet. Heldigvis gav avtalene hjelp til å slå ned opprørene på begynnelsen av 1900-tallet. Det var en sterk konflikt mellom imamen og sultanen. I 1959 ble det væpnede sammenstøt, og sultanen fikk britisk hjelp til å opprettholde kontroll i landet. I 1965 brøt det ut borgerkrig da området Dhofar ville løsrive seg fra Oman. Krigen fortsatte ut i 1970-årene selv om Oman ble en selvstendi stat i 1971, samme år som landet ble med i FN. I 1964 ble funnet olje i landet, men den konservative sultanen nektet å ta til moderne tiltak selv om det kunne hjelpe landet. I 1970 ble sultanen avsatt og den nye sultanen gikk inn for et moderniseringsprogram for landet. Årene etter var år med sterk fremgang og borgerkrigen roet seg.
[rediger] Politikk
Statsjef og regjeringssjef er sultanen. Sultanen er en arvelig posisjon. Sultanen velger ut regjeringen selv som sitt råd. I begynnelsen av 1990-tallet opprettet sultanen et folkevalgt råd, Majlis ash-Shura, men kun få omanere hadde stemmerett. Allmenn stemmerett for personer over 21 år ble innført den 4. oktober 2003. Over 190 000 personer (74 % av de stemmeberettige) stemte for å velge 84[1] seter. To kvinner ble valgt.
Selv om sultanen i realiteten har politisk fullmakt, er han støttet av flesteparten av Omans innbyggere. I hans 30 år lange regime har Oman gradvis nærmet seg demokrati.
Oman har i dag stor arbeidsinnvandring fra mange land. Det er igangsatt en prosess som kalles «omanisering», hvor målet er å få flere omanere i arbeid. Myndighetene har i de senere år «sperret» forskjellige sektorer i arbeidslivet for å beskytte lokale arbeidstakere mot konkurranse fra billig arbeidskraft. Etter at en storm herjet og ødela store deler av landet, har regjeringen igjen begynte å sette i sammen og reparere ødelagte veier og byggninger.
Oman er det eneste landet i verden på som begynner på bokstaven "O"
[rediger] Regioner
Oman er delt inn i åtte regioner (mintaqah). Disse er igjen delt inn i mindre distrikter (wilayat, i entall wilaya).
- Ad Dakhiliyah
- Al Batinah
- Al Wusta
- Ash Sharqiyah
- Az Zahirah eller Ad Dhahirah
- Masqat
- Musandam
- Dhofarhei
Det finnes også et område i Oman som kalles PDO og det er en camp der du må ha godkjenelse for å bo. Denne campen PDO, ligger nesten rett ved siden av Muscat og den har noen flotte strender i tillegg til at den har mange arbeidsmuligheter innenfor olje.
[rediger] Økonomi
Landet viktigste ressurs er olje. For å hindre en krise når oljen tar slutt har sultanen gjort flere tiltak for å gjøre landet mindre avhengig av olje, og heller satse mer på industri, jordbruk og fiske.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 24,3 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 3,83 % | 2005, UNDP Database | |
| Industriproduksjon | 2,0 % | 2006, UN Statistics | |
| Konsumpriser | 10,3 % | 2006, UN Statistics | |
| Handelsbalanse | 8,43 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| Betalingsbalanse | 4,72 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| Utviklingshjelp | 0,01 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 11.792 US$ | 2005, UNDP Database |
[rediger] Referanser
Afghanistan | Armenia | Aserbajdsjan | Bahrain | Bangladesh | Bhutan | Brunei | De forente arabiske emirater | Filippinene | Folkerepublikken Kina | Georgia | India | Indonesia | Irak | Iran | Israel | Japan | Jemen | Jordan | Kambodsja | Kasakhstan | Kirgisistan | Kuwait | Kypros | Laos | Libanon | Malaysia | Maldivene | Mongolia | Myanmar | Nepal | Nord-Korea | Oman | Pakistan | Qatar | Russland | Saudi-Arabia | Singapore | Sri Lanka | Syria | Sør-Korea | Tadsjikistan | Republikken Kina (på Taiwan) | Thailand | Turkmenistan | Tyrkia | Usbekistan | Vietnam | Øst-Timor


