Analfabetisme
Analfabetisme er betegnelsen på at en person i moden alder ikke er lesekyndig, hvilket vil si at hen ikke kan lese eller skrive på noe språk. Kan også ha problemer med å uttrykke seg verbalt. Til tross for store alfabetiseringskampanjer, i regi av UNESCO, regner man[hvem?] med at om lag 17 % av jordens voksne befolkning (860 millioner) er analfabeter eller nesten analfabeter.[trenger referanse] Det antydes[hvem?] at 70–80 % i Afrika, 40–60 % i Asia, 20–30 % i Sør-Amerika, 10 % i Nord-Amerika og 5–10 % i Europa må kunne regnes som analfabeter (2001). På grunn av dette har UNESCO erklært tiåret 2002-2012 som et tiår viet til økte leseferdigheter.
Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge finnes det funksjonelle analfabeter. Dette er personer som, til tross for skoleundervisning, bare kan lese og skrive i begrenset grad. Forskere anslår at om lag 20 % av 15 år gamle barn leser så dårlig at de vil få problemer i videre utdanning og yrkesliv.[1]
Jostein Fet har undersøkt arveoppgjør fra før 1840 i Møre og Romsdal og i Telemark, og «sjeleregistre» fra før 1730. Fet konkluderte med at 90 % av den voksne befolkningen var godt lesekyndige også før den obligatoriske konfirmasjonsundervisningen og allmueskolen ble innført i 1739. Leseopplæringen foregikk privat i hjemmene. Historikeren Charlotte Appel mener at den lutherske ortodoksien var viktig bakgrunn for dyrkingen av leseferdighet. Skriveferdighet var mindre utbredt på 1700-tallet.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Magnus Heie (27. oktober 2020). «En av fem 15-åringer leser så dårlig at de vil få problemer i videre utdanning og yrkesliv». forskning.no. Besøkt 11. oktober 2021. «Forskerne er likevel mest bekymret for at hver femte elev presterer under det de betegner som kritisk grense: svakere leseforståelse enn det som de antar er nødvendig, for å kunne ta videre utdanning og delta i yrkeslivet.»
- ^ Krefting, Ellen (12. februar 2016). «Beleste bønder». Morgenbladet. s. 16.