Jevgenij Preobrazjenskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jevgenij Aleksejevitsj Preobrazjenskij

Jevgenij Aleksejevitsj Preobrazjenskij, russisk Евгений Алексеевич Преображенский, (18861937) var en sovjetisk kommunistisk politiker. Han sluttet seg i 1903 til det russiske arbeiderpartiet og bolsjevikene. I tiden frem mot den russiske revolusjon drev han partiarbeid først i Ural, senere i Irkutsk. Politisk sto han på partiets venstre fløy, og var motstander av freden i Brest-Litovsk, som han mente innebar «å redde Sovjetregiments liv ved hjelp av selvmord». Som leder av partiets distriktsstyre i Ural fra 1918 deltok han direkte i drapet på Tsar Nikolai II.

I 1919 ble han engasjert i partiets studie- og propagandaarbeid, og skrev sammen med Nikolaj Bukharin den innflytelsesrike boka Kommunismens ABC, året etter ble han tatt opp i politbyrået, før han i 1921 ble utpekt til finansminister. Motstanden hans mot NEP skulle imidlertid sørge for at han mistet det meste av posisjonene sine.

Preobrazjenskij var kanskje Arbeideropposisjonens fremste ideolog og teoretiker. For denne var fagforeningenes direkte ledelse av industrien et viktig krav. Han mente videre at bøndene, for at industrien skulle komme opp på et tilfredsstillende nivå, måtte finne seg i å bli særskilt hardt utbyttet. Preobrazjenskij var også den som på denne tiden mest eksplisitt tok til orde for tvangskollektivisering. I denne perioden, midt på 1920-tallet, formulerte han teorien om «primitiv sosialistisk akkumulasjon», som sa at den sosialistiske (kollektive) organiseringen av jordbruket og industrien ville vise seg overlegen den kapitalistiske fra et ressurspersektiv. Preobrazjenskij postulerte at bøndene over noe tid ville velge kollektivbruket frivillig fordi dette ville gi dem større utbytte enn kapitalistisk (selveiende) jordbruk.

I forbindelse med Lenins sykdom og død, stilte han seg i opposisjon til Stalin, Kamenev og Zinovjev, senere også sin gamle meningsfelle Bukharin.

Preobrasjenskij ble ekskludert fra partiet i 1927, men fortsatte å jobbe for planleggingskommisjonen i Ural. Sammen med Karl Radek og Ivar Smilga erklærte han i 1929 at han nå hadde brutt med Trotskij, og han slapp dermed inn i partiet igjen. Han jobbet så noen år under industridepartementet før han i 1933 ble arrestert og ekskludert igjen, en eksklusjon som ble opprettholdt i 1936, da han ble arrestert på nytt.

Omstendighetene rundt Preobrasjenskijs død er uklare. Ulikt mange av sine tidligere allierte ble han ikke tiltalt eller dømt i Moskvaprosessene, men døde i fengsel i 1937. I følge Sovjeteksperten E.H. Carr ble han ikke henrettet, men døde, som så mange andre i sovjetisk fangenskap, av andre årsaker. Etter at Sovjetarkivene ble åpnet har det imidlertid kommet dokumenter som tyder på at han ble henrettet.

Preobrazjenskij ble rehabilitert i 1988.